Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål
Tastatur, skjema, siluetter av mennesker fra spebarn til gammel, eldre kvinne i sykehusseng, kvinnelig lege FOTO: Shutterstock

Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål

Dokument 3:3
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å dokumentere behandlingsresultater, gi grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. De lovbestemte helseregistrene er etablert for å ivareta landsomfattende oppgaver, og eksempler på lovbestemte helseregistre er dødsårsaksregisteret og norsk pasientregister. Helseregistrene er en sentral informasjonskilde for beslutninger, tiltak og prioriteringer i helsetjenesten. Undersøkelsen omfatter hovedsakelig perioden fra 2015 til april 2017.

Målet med undersøkelsen har vært å undersøke i hvilken grad data fra de nasjonale helseregistrene brukes for å nå helsepolitiske mål.

Funn

Mange helseregistre har data som er lite brukt

11 av 64 helseregistre leverte verken ut informasjon eller offentliggjorde analyser ut over i årsrapporter i perioden fra juni 2015 til juni 2016.

Norge mangler helseregistre for flere store sykdomsområder

  • Det mangler helsedata på områder som muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser.
  • Det mangler en nasjonal plan som sikrer at det etableres helseregistre for de store sykdomsområdene.

Mange helseregistre har ikke den ønskede kvaliteten

  • Det er usikkerhet om alle sykdomstilfeller inkluderes i 26 av de 64 helseregistrene.
  • Helsedirektoratet anslår at halvparten av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene må videreutvikles før de kan brukes som kilde til kvalitetsindikatorer.

Helse- og omsorgsdepartementets virkemiddelbruk har ikke vært tilpasset mål og utfordringer på helseregisterfeltet

Det mangler fellestjenester for helseregistrene og det er behov for løsninger som legger til rette for at allerede innsamlet informasjon kan gjenbrukes.

De regionale helseforetakene ivaretar ikke de nasjonale behovene for registre

Det er ikke etablert et system som sikrer at helseregionene ivaretar sitt felles ansvar for nasjonale kvalitetsregistre.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet

  • etablerer reell resultatstyring og oppfølging av helseregisterfeltet
  • forsterker arbeidet med å gi helseregistrene rammebetingelser som fremmer måloppnåelse og effektivitet
  • bidrar til at det etter begrunnede faglige prioriteringer blir opprettet helseregistre som det er behov for på nasjonalt nivå, og til at helseregistre som ikke blir benyttet, blir avviklet

Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene

  • sørger for at det etableres et system som ivaretar behovet for nasjonale medisinske kvalitetsregistre på tvers av helseregionene
  • utvikler samarbeidet mellom helseregionene om de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene slik at målene med registrene oppnås

Videre anbefaler Riksrevisjonen at helseregistrene, de regionale helseforetakene og andre forvaltere av helseregistre legger til rette for økt bruk av registrene ved å gjøre dem mer tilgjengelig og ved å styrke det systematiske arbeidet med å forbedre kvaliteten.

Figur: Utvikling i antall helseregistre fra 1975 til juni 2017 

Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 6835 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843