Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av effekten store investeringer i jernbanen har på togtilbudet
Illustrasjon: Sporveksling, tog, tunnel, kjøreledning. Flisa Trykkeri AS. Foto: Øystein Grue

Riksrevisjonens undersøkelse av effekten store investeringer i jernbanen har på togtilbudet

Dokument 3:11
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Økt bruk av jernbanetransport er viktig for å nå målet om et mer effektivt og miljøvennlig transportsystem. For at toget skal benyttes, må togtilbudet være attraktivt sammenlignet med alternative transportformer. I perioden 2005–2016 har bevilgningene til investeringer i jernbanen økt fra 1,4 milliarder kroner til om lag 10 milliarder kroner årlig. Sju store investeringsprosjekter på til sammen over 20 milliarder kroner har blitt ferdigstilt, og flere store prosjekter er under planlegging og bygging.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan de store investeringene i jernbanen bidrar til et attraktivt togtilbud, særlig i form av reduserte reisetider, bedret forutsigbarhet og økt antall avganger for de reisende.

Funn

Betydelige effekter av investeringene oppnås først gjennom større endringer i ruteplanen.

På strekninger der det er gjort store investeringer, har togtilbudet blitt noe bedre gjennom de årlige endringene i ruteplanen. Men det er først når investeringene har blitt kombinert med større endringer i ruteplanen (såkalt grunnruteendring), samtidig med at nye tog har blitt tatt i bruk, at togtilbudet har blitt betydelig bedret for de reisende. Hittil har det gått om lag 15 år mellom større endringer i ruteplanen.

Styringen har i liten grad vært innrettet mot å ta ut effekter av investeringene.

Jernbaneverket har vært lite opptatt av hvilke løpende forbedringer i togtilbudet de store investeringsprosjektene kunne ha bidratt til. Togtilbudet kunne blitt bedre på et tidligere tidspunkt dersom styringen hadde vært mer innrettet mot å ta ut effekter i takt med at infrastrukturens kapasitet ble utvidet.

Antall reisende med tog har ikke økt mer enn antall reisende med bil.

Toget tar andeler fra bilen på enkelte strekninger, men den totale veksten i bilreiser er større i antall enn veksten i togreiser.

Nødvendige tiltak for å ta ut effekt har ikke vært en integrert del av investeringsprosjektene.

Effekten av investeringene har blitt forsinket ved at arbeidet med signalanlegg ikke har vært en integrert del av prosjektene. I tillegg har tiltak som å lage nye kryssingsspor og bygge nye anlegg for å snu og parkere tog ikke vært en del av planleggingen. Dette gjør at togtilbudet har blitt forbedret senere enn det kunne ha blitt, fordi mindre tiltak ikke har vært ferdig når jernbanestrekningene har blitt tatt i bruk.

Utvikling i forutsigbarhet, store vs. ikke stor investeringer Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Samferdselsdepartementet å

  • sørge for at ruteplanleggingen forbedrer togtilbudet i takt med at infrastrukturens kapasitet blir utvidet
  • sikre at Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF er godt koordinert slik at forhold som påvirker mulighetene for å ta ut effekter av investeringene, er en integrert del av prosjektene
  • sørge for at de store investeringsprosjektene har klare, tidsfastsatte og etterprøvbare mål for hvordan togtilbudet kan forbedres

 

Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843