Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing
Bildecollage: Hogst av tropisk tømmer, jungel sett ovenifra. Foto: flickr.com/jbdodane og Matt Zimmermann og NTB Scanpix

Riksrevisjonens undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing

Dokument 3:10
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Opptak og lagring av karbon i skog vurderes som avgjørende for å nå klimamålene. Det er da særlig viktig å bevare tropisk skog i utviklingsland. I det internasjonale arbeidet med dette, kalt REDD+, har Norge bidratt aktivt med finansiering og i forhandlinger. I 2008–2017 bevilget Stortinget 23,5 milliarder kroner til satsingen, som er Norges største internasjonale klimasatsing. Midlene er i all hovedsak kanalisert til bilaterale og multilaterale samarbeidspartnere i tillegg til sivilsamfunnsorganisasjoner. Brasil har mottatt mest midler.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere Norges innsats for å etablere et effektivt virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.

Funn

Resultatene av REDD+ hittil er forsinkede og usikre

  • Interessekonflikter og vekslende politiske prioriteringer i samarbeidslandene hindrer og forsinker tiltak og resultater.
  • I fem av åtte bilaterale samarbeid er betaling for utslippsreduksjoner forsinket.
  • Svak gjennomføring av REDD+ på nasjonalt nivå og i sentrale tropiske skogland gjør at stans av hogst ett sted fortsatt kan bli avløst av hogst et annet sted.

Det norske bidraget til REDD+ har ikke utløst nok finansiering fra andre givere

Norge er den største giveren av midler til REDD+. Sammenlignet med andre store givere, Storbritannia og Tyskland, sto Norge i 2008–2016 for 51 prosent av bidragene.

Kontrollen med gjennomføringen og resultatene av REDD+ fungerer ikke godt nok

  • Det er ikke god nok oppfølging av sosiale og miljømessige sikringsmekanismer, som urfolks rettigheter, fattigdomsbekjempelse og bevaring av naturskog. Mottakerlandene har lite rapportering. Klima- og miljødepartementet kompenserer ikke tilstrekkelig for dette.
  • Måling, rapportering og verifisering av utslippsreduksjoner som følge av REDD+ er bare delvis på plass. Framdriften i dette arbeidet har vært lav i blant annet Brasil.

Klima- og miljødepartementet er ikke systematisk nok i innhentingen og bruken av informasjon om resultater av den norske klima- og skogsatsingen

Klima- og miljødepartementet har utarbeidet et rammeverk for måling av framdrift mot milepæler og mål. Lite systematikk i innhenting og analyse av data svekker likevel departementets grunnlag for styring og lærdom fra utprøvingen av REDD+.

Departementenes oppfølging av risiko for misligheter er ikke god nok

Undersøkelsen viser tilfeller der Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet ikke har forebygget, fulgt opp og håndtert risikoen for misligheter godt nok overfor sentrale mottakere av norske midler.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet å

  • videreutvikle tiltak for å håndtere behovet for varige resultater i REDD+ gjennom arbeidet inn mot FNs klimakonvensjon og i de bilaterale samarbeidene
  • styrke departementets informasjonsgrunnlag om ivaretakelsen av sosiale og miljømessige sikringsmekanismer ved betalinger for resultater
  • styrke oppfølgingen av det norske bidraget til REDD+ gjennom systematisk innhenting og behandling av informasjon om framdrift og resultater i den norske klima- og skogsatsingen
  • sørge for ansvarlig og aktiv oppfølging av risiko og bruk av reaksjoner ved avvik og varsler om mulige økonomiske misligheter

Se og hør riksrevisor Per-Kristian Foss oppsummere funnene og anbefalingene

Omhandler følgende departement:

 REDD+

​Den norske klima- og skogsatsingen er Norges største internasjonale klimasatsing.Satsingen ble lansert av norske myndigheter på klimatoppmøtet på Bali i desember 2007. Kunnskapen om betydningen av skog for klimaet hadde økt utover 2000-årene. Særlig var bevaringen av tropisk skog i utviklingsland vurdert som viktig for klimaet. Partene i FNs klimakonvensjon besluttet derfor på toppmøtet på Bali å prøve ut muligheten for å etablere rammer for samarbeid under FNs klimakonvensjon om bevaring av tropisk skog i utviklingsland. Arbeidet for økt opptak og lagring av karbon i skog i utviklingsland kalles REDD+ (Reducing emissions from deforestation and forest degradation and the role of conservation, sustainable management of forests and enhancement of forest carbon stocks in developing countries)

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843