Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av bruken av poliklinisk bildediagnostikk
Sykepleier som fører pasient inn i MR-maskin. Bakgrunn: Ultralyd- og røntgjenbilder. Foto: Becky Stern og Thirteen of Clubs

Riksrevisjonens undersøkelse av bruken av poliklinisk bildediagnostikk

1 2017
Last ned dokument
Sammendrag

​Bruken av magnetisk resonans (MR) og computertomografi (CT) har økt betydelig de siste årene og forventes fortsatt å øke, blant annet på grunn av bedre systemer for utredning og behandling av kreft. Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at bruken av disse undersøkelsene ikke er likeverdig fordelt på befolkningen.

Det er store variasjoner mellom geografiske områder i bruk av viktige CT- og MR-undersøkelser. Dette gjelder CT-undersøkelser som er sentrale i utredning og diagnostisering av ulike typer kreft, og MR-undersøkelser av ryggrad, muskel og skjelett. Det kan være underforbruk noen steder, noe som kan føre til forsinket diagnostisering og forverret livskvalitet for pasienter som berøres av det, og overforbruk andre steder, som kan innebære dårlig ressursutnyttelse. Undersøkelsen viser at det er et relativt høyt forbruk av en del undersøkelser som har begrenset eller uklar nytteverdi. Det gjelder spesielt av muskel- og skjelett, blant annet MR-undersøkelser av kne og skulder.

En gjennomgang som radiologer har foretatt av et utvalg henvisninger til MR- og CT-undersøkelser, viser at de fleste undersøkelsene som gjennomføres, 87 prosent, er medisinsk begrunnet og faglig nødvendige. En stor del av de resterende 13 prosentene er det usikkerhet om nødvendigheten av. MR- og CT-undersøkelser av muskel- og skjelett er det området der det særlig er behov for klarere kriterier for prioritering.

Pasienter settes i en del tilfeller opp på time til CT-undersøkelse selv om MR anses som bedre. Dette er uheldig både fordi bruk av CT gir langt høyere stråledose, og fordi CT-undersøkelser kan gi mindre presise diagnoser. Ventetid på MR-undersøkelse er en viktig grunn til at radiologene heller setter pasientene opp på CT-undersøkelse. Undersøkelsen viser at kvaliteten på henvisningene som radiologene mottar, ikke er god nok. Det gjelder særlig henvisningene fra fastlegene. Dette fører til at radiologene bruker mye tid på å innhente mer informasjon, og at pasienter settes opp på time uten at det er godt nok grunnlag for det.

De private røntgeninstituttene, som har utført 65 prosent av MR- og 29 prosent av CT-undersøkelsene på landsbasis i de ti årene 2006–2015, mottar i hovedsak henvisninger fra fastleger. Undersøkelsen tyder på at de private klinikkene vurderer henvisningene mindre strengt, innhenter mindre informasjon og gjennomfører flere undersøkelser som ikke er medisinsk nødvendig enn de offentlige sykehusene.

Radiologene har i liten grad tilgang til bilder fra tidligere undersøkelser av pasienter dersom de er utført ved et annet sykehus eller et privat røntgeninstitutt. En del undersøkelser må også gjennomføres på nytt fordi kvaliteten på bildene fra en nylig utført undersøkelse er for dårlig. Én årsak til dette er at undersøkelsene utføres og beskrives på ulike måter i hver enhet.

Omhandler følgende departement:

 Administrativ rapport

​Enkelte forvaltningsrevisjoner blir ikke sendt til Stortinget som egen sak, men trykket i en administrativ rapportserie og sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen, den aktuelle fagkomiteen og de aktuelle departement til orientering.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843