Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene
Illustrasjon: Symbol for nettverk, håndhilsing, jordkloden med pengesedler rundt, dollar

Riksrevisjonens undersøkelse av Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene

Dokument 3:12
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Økt global handel og stadig flere flernasjonale selskaper har aktualisert utfordringen med at overskudd flyttes ut av Norge som selskapsinterne transaksjoner. Stortingets finanskomité har vist til at dette ofte skjer som gjeldsforskyvning og skattemotivert prising av interne transaksjoner, og at det er viktig å ivareta en god balansegang mellom at Norge skal framstå som konkurransedyktig for utenlandske investeringer, og behovet for å verne om Norges skattegrunnlag.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere resultatene av Skatteetatens kontroll med prising av slike transaksjoner. Det er i denne forbindelse undersøkt hvordan og i hvilken grad Skatteetaten bruker tilgjengelige virkemidler.

Funn

Skatteetatens kontroll av internprising fører til betydelige inntektskorrigeringer

  • Etatens kontroller 2009–2016 har resultert i ca. 79 milliarder kroner i inntektskorrigeringer for selskapene, det vil si i gjennomsnitt om lag 10 milliarder kroner årlig.
  • Vedtak om inntektsøkninger medfører i mange av sakene ikke nødvendigvis økt skatteinntekt nå, men på lengre sikt.

Skatteetaten gjennomfører få kontroller av internprising

  • Andelen påbegynte kontroller i forhold til antall selskaper med minst én konsernintern transaksjon har i 2009–2016 variert mellom 2,2 prosent (110 saker) i 2012 og 0,6 prosent (30 saker) i 2015.
  • Antall nye saker per år var til tross for økt ressursinnsats på samme nivå i 2016 som i 2009.

Gjennomføringstiden for internprisingssaker er lang og tidsfristene er lite tydelige

  • Gjennomsnittlig behandlingstid fra oppstart av kontroll til vedtak er to år. I 13 av 32 gjennomgåtte saker var den over 1000 dager.
  • Skatteetaten er i en del saker tilbakeholden med både å sette frister og å følge opp brudd på disse.

Sanksjonsmulighetene brukes lite. Tvangsmulkten vurderes som lite relevant i internprisingssaker

  • Skatteetaten har i 2009–2016 ilagt tilleggsskatt i 16 av 304 saker.
  • Fra 2017 kan det ilegges tvangsmulkt på maksimalt ca. 50 000 kroner når pliktige opplysninger ikke gis innen fastsatt frist. Skattedirektoratet vurderer beløpet som lavt og lite relevant i denne typen saker. Finansdepartementet opplyser at det er for tidlig å konkludere med at tvangsmulkt er lite relevant.

Finansdepartementet har ikke sikret seg opplysninger om de skattemessige effektene av internprisingskontrollene

  • Departementet har utsatt en evaluering av oppgave- og dokumentasjonsregelverket i påvente av en standard som forelå i 2015. Finansdepartementet opplyser at det vil vurdere å gjennomføre en evaluering.
  • Skattedirektoratets rapportering har ikke omfattet skattemessig effekt av internprisingskorrigeringer, og departementet har heller ikke sikret seg slik informasjon med evalueringer eller analyser.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Finansdepartementet å

  • vurdere om omfanget av internprisingskontroll er tilstrekkelig og gitt den nødvendige prioritet
  • bidra til at et nasjonalt system for bedre risikohåndtering og utvelgelse av internprisingssaker for kontroll blir ferdigstilt
  • vurdere om sanksjonsmidlene i internprisingssaker er tilstrekkelige
  • bidra til å klargjøre hva selskapenes plikter innebærer med hensyn til å levere nødvendig dokumentasjon om internprising innen lovgitt frist
  • sørge for å ha god nok oversikt over de endelige skattemessige effektene på skattegrunnlaget av kontrollene

Se og hør riksrevisor Per-Kristian Foss oppsummere funn og anbefalinger

Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843