Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av statlig tilsynsvirksomhet
Rapportens forsideillustrasjon: Stortinget, paragraf, fly, stillaser

Riksrevisjonens undersøkelse av statlig tilsynsvirksomhet

Administrativ rapport 2 2014
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Tilsyn har stor prinsipiell og samfunnsmessig betydning ved at det skal bidra til å sikre at lover overholdes. Tidligere revisjoner som er gjennomført av ulike tilsynsorgan, har vist at det er utfordringer med planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn.

Tilsyn er et forvaltningspolitisk virkemiddel. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (fram til 1. januar 2014 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) har et overordnet ansvar for forvaltningspolitikken, mens det enkelte fagdepartementet er ansvarlig for styringen av sine tilsynsorgan.

Det finnes mellom 30 og 40 statlige tilsynsorgan i Norge, både rene tilsynsorgan og virksomheter som har andre oppgaver i sin portefølje. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene på vegne av noen tilsynsorgan. Tilsyn er kontroll av om tilsynsobjektene etterlever regelverk. I tillegg omfatter tilsynsvirksomhet aktiviteter som områdeovervåking, veiledning og informasjon.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om tilsynsvirksomhet er et målrettet og effektivt virkemiddel for å bidra til at lover overholdes, og om det arbeides systematisk for å sikre at tilsynvirksomhet får ønsket effekt.

Funn

Undersøkelsen viser at tilsynsorganene og tilsynsenhetene i fylkesmannsembetene opplever at de har den nødvendige kompetanse og frihet til å velge tilsynsmetodikk. I dybdeundersøkelsen av Arbeidstilsynet, Statens helsetilsyn og Luftfartstilsynet framkommer det også at et stort flertall av disse tilsynsorganenes tilsynsobjekter opplever at tilsynet har blitt gjennomført profesjonelt og med god kompetanse.

Videre viser undersøkelsen at planlegging av tilsynsvirksomheten kan bli mer målrettet. Arbeid med områdeovervåking blir i praksis nedprioritert, noe som påvirker det kunnskapsgrunnlaget tilsynsorganene har for å utarbeide risiko- og vesentlighetsvurderinger. Krav fra departement, overordnet tilsynsorgan eller regelverk forhindrer i noen grad at det føres tilsyn der risiko for avvik og vesentlighet er størst. Dette gir en usikkerhet for om det føres tilsyn med de tilsynsområdene og tilsynsobjektene der risiko for mer alvorlige avvik er størst.

I Innst. S. nr. 222 (2002–2003) ble det understreket at informasjon, veiledning og dialog i noen tilfeller bør brukes framfor kontroll og reaksjoner. 10 prosent av tilsynsårsverkene brukes på aktiviteter som informasjon og veiledning, mens 70 prosent brukes til kontrollvirksomhet. Rundt halvparten av tilsynsorganene og tilsynsenhetene i fylkesmannsembetene opplever at de påpeker samme type feil år etter år, noe som kan tyde på at kontroll gir lite erfaringsoverføring til virksomheter som ikke blir kontrollert. Dette kan tilsi at tilsynsorganene i større grad bør vurdere om veiledning og informasjon i noen tilfeller kan være mer hensiktsmessig for å forebygge avvik og dårlig praksis.

Oppfølgingen av tilsynsobjektene kan bli mer målrettet. I mange tilfeller blir det utført nye tilsyn i stedet for å følge opp gjennomførte tilsyn. Mange tilsynsorgan og tilsynsenheter mener i tillegg at de har behov for sterkere og/eller mer nyanserte reaksjonsmidler for å sikre at avvik blir rettet opp.

Det er viktig at tilsyn er samordnet slik at byrden for de det føres tilsyn med blir minst mulig. Undersøkelsen viser at bedre samordning er mulig. Flertallet av tilsynsorganene og tilsynsenhetene i fylkesmannsembetene mener at tilsynsobjektene ville hatt nytte av at tilsyn var bedre samordnet. De opplyser også at tilsynsobjektene må rapportere samme informasjon flere ganger.

Tilsynsorganene og fagdepartementene har lite systematisk informasjon om effekten av tilsynsvirksomheten. Den løpende styringsinformasjonen omfatter i begrenset grad om det føres tilsyn med de rette områdene og om tilsynsaktivitet, tilsynsmetodikk og reaksjonsbruk er hensiktsmessig. I tillegg har bare et fåtall tilsynsorgan gjennomført systematiske undersøkelser eller evalueringer av effekten av tilsyn. Under halvparten av departementene stiller konkrete krav til at tilsynsorganene skal belyse effekt av tilsynsvirksomheten, og enda færre stiller krav om at effekt av tilsynsvirksomheten skal dokumenteres. Systematisk kunnskap om effekt av tilsynsvirksomheten vil gi bedre grunnlag for å vurdere hvilke aktiviteter, tilsynsmetoder og reaksjoner som er best egnet til å oppfylle formålet med tilsynsvirksomheten. Slik kunnskap kan også bidra til mer målrettet styring av tilsynsorganene og deres tilsynsvirksomhet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i liten grad initiert undersøkelser av hvordan tilsyn fungerer som forvaltningspolitisk virkemiddel, og har bare i begrenset grad lagt til rette for erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging. Fagdepartementene som er ansvarlige for sine tilsynsorgan, kan ha bedre forutsetninger enn Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å vurdere forhold knyttet til det enkelte tilsynsorgan og sektorspesifikke problemstillinger. Tilsynsvirksomhet har imidlertid noen fellestrekk som gjør at tilsynsorganene og fagdepartementene vil stå overfor en del av de samme utfordringene. Dette tilsier at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i større grad bør være en pådriver på tilsynsfeltet. For å bidra til at tilsynsorganene kan lære av hverandre på en bedre måte enn det som er tilfellet i dag, kan det vurderes om det er behov for enkelte tverrgående prinsipper og retningslinjer. Dette vil også kunne bidra til at samordningen blir bedre.

Omhandler følgende departement:

 Administrativ rapport

Administrative rapporter er forvaltningsrevisjoner som har funn av mindre alvorlig karakter og som ikke blir behandlet videre i Stortinget. De sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen og de berørte departementene til orientering.

 Relatert innhold

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 6835 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843