Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til godt styresett og antikorrupsjon i utvalgte samarbeidsland
Dokumentets forsideillustrasjon: Klode,  seddeltrykk, hånd, wifi-symbol, møte

Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til godt styresett og antikorrupsjon i utvalgte samarbeidsland

Dokument 3:9
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Støtte til å styrke styresett og kamp mot korrupsjon er blant de høyest prioriterte satsingsområdene for norsk bistand. I 2004–2014 er det brukt 26 milliarder kroner, cirka 10 prosent av statlig norsk bistand, på slike tiltak.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere kvaliteten på forvaltningen av norsk bistand til godt styresett og antikorrupsjon, og å vurdere måloppnåelse og bærekraft – om resultatene vedvarer etter at bistandsfinansieringen er avsluttet.

Undersøkelsen omfatter en gjennomgang av overordnet styring og prosjekter i Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Uganda og Zambia, land som har mottatt 2,74 milliarder kroner, vel 10 prosent av norsk bistand til godt styresett i 2004–2014.

Funn og anbefalinger

Bistanden til godt styresett og antikorrupsjon er lite strategisk innrettet

Slik bistand fordelte seg i 2014 på nær 100 land og 1750 enkeltprosjekter. Arbeidet med å konsentrere bistanden på færre prosjekter og land har til nå ikke gitt vesentlige resultater. Utenriksdepartementet har ingen klar strategi for styresettbistand og har i styringsdokumentene i liten grad beskrevet de sentrale utfordringene i de utvalgte landene.

Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet vurderer å utforme en strategi som tar utgangspunkt i sentrale mål og virkemidler på området.

Flertallet av de undersøkte prosjektene for styresett og antikorrupsjon har dårlig måloppnåelse og svak bærekraft

20 av de 25 undersøkte prosjektene har i liten grad oppnådd målene for styrking av institusjoner eller organisasjoner og deres evne til å oppnå sine mål eller utøve sin funksjon. Det er enda svakere oppnåelse av mål som mindre korrupsjon, styrkede rettigheter og økt politisk deltakelse.

Men to tredeler av prosjektene har i ganske stor grad eller stor grad levert de planlagte produktene, slik som handlingsplaner, programvare, seminarer og opplæring av personell. Prosjektenes bærekraft – at virkningene vedvarer etter at støtten er avsluttet – er i stor grad usikker: 13 av prosjektene er vurdert til svak bærekraft, og 8 er usikre.

Diagram: Oppnåelse av mål på brukernivå for 25 prosjekter, fordelt på land 

Dårlig planlegging svekker resultatorientering og mangelfull oppfølging øker risikoen for dårlig måloppnåelse

  • Plandokumentene for to tredeler av de 25 prosjektene har svake analyser av politiske, økonomiske og juridiske forhold.
  • Det er store svakheter ved målstrukturen og uklare kriterier for måloppnåelse for to tredeler av prosjektene i utvalget.
  • Rapporteringen fra et stort flertall av prosjektene gir i liten grad relevant informasjon om resultater.

Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet

  • styrker kunnskapsgrunnlaget for styresett- og antikorrupsjonsbistand i de viktigste mottakerlandene
  • forbedrer forvaltningspraksis med å sikre god målstruktur for prosjektene, klare kriterier for å vurdere om målene nås, og bedre rapportering fra mottakerne i samsvar med dette

Svakt system for vurdering av måloppnåelse gir lite læring

Departementet har ikke i noen av de undersøkte prosjektene som er avsluttet, en dokumentert vurdering av måloppnåelse.

Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet styrker grunnlaget for egen læring ved å innføre en strukturert og systematisk vurdering av måloppnåelse i enkeltprosjekter.

Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 6835 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843