Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus
Dokumentets forsideillustrasjon

Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus

Dokument 3:4
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

En effektiv spesialisthelsetjeneste er et viktig ledd i å kunne tilby befolkningen likeverdige og gode helsetjenester. I 2011 hadde spesialisthelsetjenesten samlede driftskostnader på ca. 109 mrd. kroner. Det er store produktivitets-forskjeller mellom helseforetakene, og lite informasjon om hvorfor.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om det er mulig å effektivisere sykehusenes organisering av pasientbehandlingen. Ut fra data om fire behandlingsformer er det beregnet forskjeller i produktivitet, og det er gjennomført undersøkelser for å identifisere faktorer som kan gi korte liggetider, effektive behandlingsforløp og høy utnyttelse av operasjonsstuene. Undersøkelsen omfatter perioden 2009–2013.

Funn og anbefalinger

Sykehusene kan bli mer effektive

  • Det er store variasjoner mellom sykehusene i liggetid for samme behandlingsform.
  • Det varierer mellom sykehusene om korsbånd pasienter som opereres må overnatte eller ikke.
  • Det er ikke flere pasienter som blir reinnlagt eller dør etter operasjon i sykehus som har kort liggetid.
  • Bedre utnyttelse av operasjons stuene kan redusere helsekøene.

Riksrevisjonen anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene å sørge for at erfaringene fra sykehus med effektive behandlingsforløp og høy utnyttelse av operasjonsstuene overføres til andre sykehus.

Tverrfaglig og standardisert behandlingsforløp gir effektiv drift

Mange sykehus har oppnådd kortere liggetid med tverrfaglige og systematiske behandlingsforløp. Det har fjernet unødvendige rutiner og flaskehalser, og det er skapt klarere oppgavefordeling og mer forutsigbarhet for de som behandler pasienten.

Riksrevisjonen anbefaler at helseforetakene etablerer tverrfaglige standardiserte behandlingsforløp for vesentlige pasientgrupper.

 

Bedre utnyttelse av operasjonsstuene kan redusere helsekøene

  • Kapasiteten ved operasjonsstuene er i mange sykehus den viktigste flaskehalsen for å kunne behandle flere pasienter.
  • Det er stor variasjon mellom sykehusene med hensyn til når første operasjon starter, hvor lang tid det går mellom operasjonene og når den siste operasjonen avsluttes.

Riksrevisjonen anbefaler at helseforetakene ser nærmere på hvordan kapasiteten på operasjonsstuene utnyttes.

Kvalitetsindikatoren for hoftebrudd skaper usikkerhet om hva som er god praksis

Det varierer mye mellom sykehusene hvor lenge pasienter med hoftebrudd må ligge før operasjon.

For å sikre likeverdig behandling og riktig prioritering av operasjonskapasiteten anbefaler Riksrevisjonen at Helse- og omsorgsdepartementet klargjør hva som er god faglig praksis for hvor raskt pasienter med hoftebrudd bør opereres.

 

Bruken av opptreningsinstitusjoner varierer betydelig

  • Ved mange sykehus tilbringer hofteprotesepasientene i gjennomsnitt ca. to uker på en opptreningsinstitusjon etter sykehusoppholdet.
  • Flere sykehus med kort liggetid som sender få hofteprotesepasienter til opptreningsinstitusjon etter operasjon, har ikke dårligere effekt av behandlingen enn andre sykehus.

Riksrevisjonen anbefaler de regionale helseforetakene å vurdere om omfanget av bruken av opptreningsinstitusjoner for hofteprotesepasienter kan forsvares helseøkonomisk.

Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843