Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av resultatorienteringen i norsk bistand
Dokumentets forsideillustrasjon: Bygning med asiatisk tak, vimpler

Riksrevisjonens undersøkelse av resultatorienteringen i norsk bistand

Dokument 3:4
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Norsk langsiktig bistand skal bidra til å føre folk ut av fattigdom på varig basis. Samlet norsk bistand i 2010 var på 27, 4 mrd. kroner. Stortinget har i lengre tid uttrykt forventning til resultatfokus i bistanden.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere i hvilken grad Utenriksdepartementet gjennom resultatorientering og kvalitetssikring bidrar til resultatoppnåelse i norsk langsiktig bistand. Undersøkelsen inkluderer departementets vurderinger av forutsetninger for resultatoppnåelse før tildeling, departementets oppfølging av tilskudd og antikorrupsjonsarbeidet i bistandsforvaltningen.

Metode

Problemstillingene i undersøkelsen er belyst ved hjelp av dokumentanalyse, intervju og spørrelister. Data er samlet inn i flere omganger i Norge, USA, Nepal og Tanzania. Undersøkelsesperioden er 2005–2009.

Undersøkelsen av departementets forvaltning av bilateral bistand omfatter norsk planlegging og oppfølging av syv sentrale bistandstiltak innen helse og utdanning i Nepal og Tanzania. Undersøkelsen av departementets forvaltning av multilateral bistand omfatter norsk oppfølging i FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs barnefond (UNICEF) og FNs befolkningsfond (UNFPA).

Resultater

Utenriksdepartementet har tatt i bruk reviderte retningslinjer for forvaltningen av bistanden. Departementet har også styrket innsatsen mot korrupsjon ved blant annet å opprette Sentral kontrollenhet og en varslingskanal. Tiltakene har styrket forutsetningene for bedre resultatoppnåelse i bistanden.

Undersøkelsen av Utenriksdepartementets forvaltning av langsiktig bistand viser likevel svakheter i departementets planlegging og kvalitetssikring av bistandstiltak, og i departementets arbeid for bedre resultatrapportering og forebygging av korrupsjon. Svakheter i Utenriksdepartementets forvaltning av langsiktig bistand medfører risiko for manglende måloppnåelse. Etter Riksrevisjonens vurdering gjør departementet ikke nok for å øke kunnskapen om bistandens resultater.

Korrupsjon er utbredt i Norges samarbeidsland. Selv om Utenriksdepartementet har arbeidet aktivt med å utvikle tiltak for å avdekke og håndtere korrupsjon i bistanden, viser undersøkelsen at departementets vurderinger av tiltak mot korrupsjon er mangelfulle i den bilaterale bistanden, og at Norge har en begrenset oppfølging av antikorrupsjonsarbeidet i FNs fond og programmer.

Undersøkelsen av multilateral bistand viser varierende grad av norsk oppfølging. Departementets oppfølging varierer mellom organisasjonene og over tid uten at det lar seg begrunne med et endret risikobilde. Blant annet engasjerer ikke departementet seg i styrets arbeid med å bedre UNICEFs opplegg for resultatrapportering, til tross for at departementet stiller seg kritisk til mottatt resultatinformasjon. Tilsvarende viser undersøkelsen av norsk oppfølging i perioden 2006–2009 at departementet kun vurderer og videreformidler norske synspunkter på kvaliteten på UNDPs resultatrapportering i ett av fire aktuelle år. Undersøkelsen viser videre at den norske styredeltakelsen er svakt dokumentert og at mangel på ressurser svekker norsk oppfølging. Etter Riksrevisjonens oppfatning kan det stilles spørsmål om departementet prioriterer oppfølgingen av organisasjonene tilstrekkelig. Utenriksdepartementet har i sitt svar på rapporten sagt seg enig i at norsk styredeltakelse er for dårlig dokumentert, og at det vil settes i gang umiddelbare tiltak for å bedre dokumentasjonen og den norske styredeltakelsen.

Undersøkelsen av bilateral bistand viser at departementets vurderinger av om planlagte tiltak oppfyller grunnleggende kvalitetskrav er mangelfulle, slik som vurderinger av kvaliteten på resultatindikatorene og tiltak mot korrupsjon. Mangler ved departementets vurderinger øker risikoen for manglende måloppnåelse. Undersøkelsen viser også at departementets resultatoppfølging er mangelfull, noe som reduserer muligheten til å forbedre resultatoppnåelsen underveis.

Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843