Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken

Dokument 3:5
Last ned dokument
Sammendrag
Bakgrunn og mål for undersøkelsen
Kyotoprotokollen forplikter Norge til å begrense utslippene av klimagasser i perioden 2008-2012 til 1 prosent over nivået i 1990. Det er også fastsatt et mål å overoppfylle protokollen med 10 prosentpoeng og utslippsmål for 2020. Norske utslipp av klimagasser økte med 8,4 prosent fra 1990 til 2008. De klimapolitiske målene kan nås gjennom kvotehandel, felles gjennomføring og den grønne utviklingsmekanismen (CDM).

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelse i forhold til Norges internasjonale klimaforpliktelser og myndighetenes arbeid med å gjennomføre Stortingets klimapolitiske vedtak.

Metode
Undersøkelsen er basert på analyse av dokumenter, statistikk, resultater fra forvaltningsrevisjoner i andre land og en rapport om CDM-mekanismen. Det er gjennomført intervjuer med departementer, underliggende etater og næringslivet.

Resultater
Undersøkelsen viser at nasjonale virkemidler har bidratt til å dempe veksten i utslipp av klimagasser, men ikke til å snu trenden med økende utslipp. Med vedtatte virkemidler forventes utslippene fortsatt å øke. Det vil derfor etter Riksrevisjonens vurdering være behov for en forsterket innsats for å nå målet om å redusere utslippene i Norge i 2020.

Undersøkelsen viser at CO2-avgiften har bidratt vesentlig til å dempe økningen i utslipp fra petroleumssektoren, men har samlet sett i liten grad bidratt til å redusere utslippene i andre sektorer. Regulering gjennom kvotesystemet har erstattet avgiften i flere sektorer.

Etter Riksrevisjonens vurdering vil de sektorovergripende virke¬midlene, med dagens utforming og gjeldende kvotepris, ikke være tilstrekkelige til å nå målet for 2020.

Undersøkelsen viser at det er store svakheter i hvordan de ulike departementene ivaretar sitt sektoransvar. Sektordepartementene har i liten eller ingen grad operasjonalisert klima¬målsettingene gjennom arbeidsmål og konkretisering av virkemiddelbruk eller gitt styringssignaler om klimamål til underliggende etater. Undersøkelsen viser at mange målsom kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser ikke blir nådd. Dette bidrar etter Riksrevisjonens vurdering til at det blir vanskeligere å nå de nasjonale klimamålene.

Riksrevisjonen understreker at hensynet til reduksjoner i utslipp av klimagasser i sektorene må gis høyere prioritet.

Undersøkelsen viser at Miljøverndepartementet møter betydelige utfordringer som pådriver overfor andre departementer. I undersøkelsen blir det pekt på at arbeidet i liten grad er dokumentert. Etter Riksrevisjonens vurdering tilsier kompleksiteten i aktørbildet og virkemiddelbruken at det er viktig at Miljøverndepartementet har en aktiv og tydelig pådriverfunksjon.

Bruk av de fleksible mekanismene gjør det billigere å nå de klimapolitiske målene. Undersøkelsen viser at selv om utslippene av klimagasser ligger betydelig over målet i Kyotoprotokollen, vil bedriftenes gjennom kvotesystemet sannsynligvis sikre at forpliktelsen innfris. Det er opprettet et kjøpsprogram under Finansdepartementet som skal bidra til at målet om å overoppfylle Kyotoprotokollen blir nådd. Inngåtte kontrakter om kvotekjøp er så langt ikke tilstrekkelig til å overoppfylle protokollen. Målet kan allikevel nås gjennom å kjøpe dyrere kvoter. Undersøkelsen viser at faktiske utslippsreduksjoner som følge av prosjekter som gjennomføres gjennom CDM-mekanismen er usikre.

Undersøkelsen omfatter også det norske klima- og skoginitiativet som ble igangsatt i 2007. Revisjonsrapporter om skogforvaltningen fra både den brasilianske og den indonesiske riks-revisjonen viser at det er utfordringer når det gjelder det nasjonale eierskapet til arbeidet med å redusere avskoging i begge landene.
Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 6835 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843