Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Satsingsområder

Riksrevisjonens prioriterte områder for revisjon - framtidsutsikter

Revisjonen skal ha stor samfunnsrelevans og aktualitet, og Riksrevisjonen må også i framtiden levere revisjon og rapporter av høy kvalitet og i tråd med Stortingets forventninger. Forvaltningsrevisjoner, utvidede kontroller i selskaper mv. og etterlevelsesrevisjoner skal være relevante for Stortinget samtidig som de skal være nyttige og relevante for forvaltningen selv.

Riksrevisjonens revisjonsoppgaver og ressursbruk prioriteres etter en helhetlig vurdering av risiko og vesentlighet, på tvers av departementsområdene. Basert på strategiske vurderinger av risiko og vesentlighet identifiserte Riksrevisjonen i desember 2013 fem strategiske satsingsområder for revisjon og kontroll i planperioden 2014–2018:

  • helse
  • velferd, arbeid og pensjon
  • globalisering, bistand og miljø
  • samfunnssikkerhet og beredskap
  • samferdsel

Ved behandlingen av Riksrevisjonens melding om virksomheten 2013, sluttet Stortinget seg til at Riksrevisjonen de neste årene skulle fokusere særlig på de utvalgte satsingsområdene. Riksrevisjonen vil fortsatt fokusere på revisjoner mot disse satsingsområdene.

Stortinget viste ved behandlingen av Riksrevisjonens melding om virksomheten 2014 til at det i flere av revisjonene er påvist et behov for å styrke koordineringen mellom ulike deler av statsforvaltningen og på tvers av forvaltningsnivåer. Komiteen understreket da igjen at dette er viktige temaer som blir satt på dagsordenen gjennom Riksrevisjonens rapporter. Riksrevisjonen vil derfor fortsatt særlig prioritere revisjon som går på tvers av departementer og departementsområder.

Riksrevisjonens vurdering av risiko og vesentlighet er en dynamisk prosess, og virksomheten tilstreber derfor gjennom analyser å finne relevante temaer for revisjon, både innenfor og utenfor de prioriterte satsingsområdene.

Norge står overfor store samfunnsmessige omstillinger og utfordringer som vil kreve nye tiltak på mange områder. Dette er temaer som vil inngå i Riksrevisjonens risikovurderinger slik at Riksrevisjonen kan bidra med relevante undersøkelser. Riksrevisjonen ser blant annet at det økte antallet asylsøknader, med de utfordringene og det integreringsarbeidet det fører med seg, er et område som det vil være viktig å følge nøye i tiden framover. Produktivitetskommisjonen understreker i NOU 2016:3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi behovet for omstilling og økt produktivitet samtidig som den peker på at handlingsrommet i offentlige finanser gradvis vil bli mindre.

Dette innebærer blant annet at offentlig sektor må omstille seg for å bli mer effektiv. Det er etter kommisjonens syn fortsatt store samfunnsmessige gevinster i økt digitalisering i hele samfunnet, også i offentlige virksomheter. Utdanningsinstitusjonenes evne til å gi elever og studenter de nødvendige ferdighetene på området vil ha stor betydning, og det er viktig å lykkes med tiltak som for-hindrer frafall og utstøting fra videregående skoler, høyere utdanning og arbeidsmarkedet. Reguleringer og velferdsordninger må endres slik at de ikke hindrer omstilling, men legger til rette for økt arbeidsinnsats.

Det blir stilt stadig større krav til offentlig revisjon og til profesjonalitet, kvalitet og effektivitet i utførelsen av Riksrevisjonens oppgaver. Riksrevisjonen følger nøye med på utviklingen av offentlig revisjon nasjonalt og internasjonalt og vil fortsatt engasjere seg i dette arbeidet. Riksrevisjonen må ha høy faglig kompetanse og stadig utvikle denne. Det vil derfor fortsatt være viktig at det internasjonale arbeidet støtter opp under dette målet og legger til rette for å styrke kunnskapen i organisasjonen og dele erfaring på områder som er viktige for Riksrevisjonen. Riksrevisjonen vil fortsatt ha et ansvar for å hjelpe andre land med å bygge opp en statlig revisjonsmyndighet gjennom et sterkt og tydelig internasjonalt engasjement.

Når det gjelder både gjennomføringen og rapporteringen av revisjonen og virksomheten for øvrig, har det de senere årene skjedd store endringer – det har blant annet blitt implementert nye standarder for offentlig revisjon og innført nye og mer oppdaterte støttesystemer, og i 2014 ble det gjennomført en større intern omorganisering. Stortinget har uttrykt at det er tilfreds med det arbeidet som blir gjort, og de endringene som har blitt gjennomført. Forvaltningen har også gitt positive tilbakemeldinger på utført arbeid og gir i stor grad uttrykk for at revisjonen bidrar til forbedring, slik målsettingen til Riksrevisjonen er.

Riksrevisjonen vurderer løpende evnen til å nå fastsatte mål og levere forventede resultater, noe som krever at det fortsatt legges vekt på profesjonalisering, kvalitet og effektivitet i alle deler av virksomheten. En større andel av ressursene skal brukes til revisjon, og det er et mål å redusere den totale ressursinnsatsen.

Forhold som antas å få direkte påvirkning på Riksrevisjonens arbeid i tiden framover

  • Den digitaliseringen av offentlig sektor som pågår i dag, har stor betydning for Riksrevisjonen. Overgangen fra analoge, mekaniske og papirbaserte løsninger, prosesser og systemer til elektroniske og digitale løsninger påvirker gjennomføringen av revisjonsarbeidet. Parallelt med den stadig økende digitaliseringen må Riksrevisjonen sikre en hensiktsmessig tilpasning av revisjonsarbeidet, styrke interne kompetansemiljøer og videreutvikle effektive ikt-systemer som bidrar til god oppgaveløsning.
  • Statsapparatet er, med sin komplekse struktur, innrettet mot at hvert departement og hver etat konsentrerer sine ressurser om egne ansvarsområder og kjerneoppgaver (sektorprinsippet). Noen oppgaver krever imidlertid aktiv samhandling i og mellom departementer og etater for å oppnå helhetlig styring og gjennomføringskraft. Revisjoner og undersøkelser på tvers av departementsområder er krevende. Når flere departementer er involvert, vil det noen ganger oppstå en diskusjon om hvilken statsråd det er som skal gjøres ansvarlig for mangler eller mangelfull måloppnåelse.
  • Utviklingen av trusselbildet og sikkerhetssituasjonen i Norge de senere årene har ført til at sikkerhetsnivået har blitt hevet på flere områder. Det er teknisk og praktisk utfordrende både å revidere områder med gradert eller annen sensitiv informasjon og å rapportere om funnene til revidert virksomhet og Stortinget. Det kan være krevende å omtale forholdene på en god og treffende måte i rapporter som ikke unntas offentlighet. Det vil fortsatt være nødvendig å sende rapporter til Stortinget med gradert informasjon, noe som innebærer at allmennheten ikke vil få innsyn i detaljer fra undersøkelsene.
  • Omorganiseringer og endringer i oppgavefordelingen finner stadig sted innenfor offentlig sektor. Oppgaver overføres til nyetablerte etater og selskaper og i noen tilfeller til private virksomheter. Ett eksempel her er jernbanereformen som pågår for tiden. Slike reformer kan være krevende også fra et kontrollperspektiv. Riksrevisjonens revisjonstilnærming må ofte endres ettersom det finansielle revisjonsansvaret overtas av andre.
  • På vesentlige samfunnsområder (for eksempel innenfor skole og eldreomsorg) er gjennomføringen av Stortingets vedtak og forutsetninger delegert til kommunenivået, og sektordepartementene har iverksatt ulike virkemidler som skal sikre god gjennomføring av oppgavene i kommunene. Årsaken til manglende resultater kan være at kommunene ikke har tatt i bruk de statlige virkemidlene, at de ikke har hatt forutsetninger for å ta i brukt disse virkemidlene, eller at de statlige virkemidlene er lite effektive. Riksrevisjonen har hatt flere revisjoner rettet mot slike problemstillinger. For å belyse om de statlige virkemidlene fungerer som forutsatt, må data også innhentes på kommunenivå. I noen tilfeller kan det være krevende å skille mellom statens og kommunenes ansvar.

 

 Relatert innhold

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843