Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.

Revisjonsløpet - Riksrevisjonen

Foranalyse

I Riksrevisjonen gjennomfører vi årlig en vesentlighets- og risikovurdering av hvert departement. Denne gir grunnlaget for å velge revisjonsområder.

Når vi har valgt ut aktuelle områder, gjennomfører vi ordinært en foranalyse. Deretter blir det avgjort om det skal gjennomføres en hovedanalyse eller ikke.

Når vi starter på en foranalyse, blir aktuelle departementer informert, og eventuelt underliggende virksomheter. I foranalysefasen har vi også kontakt med departementer, underliggende virksomheter, fagpersoner og andre for å innhente informasjon.

Om vi skal videreføre et prosjekt eller ikke, blir bestemt på bakgrunn av foranalysens indikasjoner på vesentlige avvik og svakheter, og på vurderinger av gjennomførbarhet. Dersom undersøkelsen avsluttes etter foranalysen, informerer vi forvaltningen om dette.

Hovedanalyse

Når vi starter på en hovedanalyse, informerer vi aktuelle departementer og eventuelt underliggende virksomheter. Det blir orientert om formålet med undersøkelsen, foreløpige revisjonskriterier, problemstillinger, metodebruk og faktainnsamling. Departementet gir kommentarer, særlig til revisjonskriteriene – dvs. de normer og standarder som er relevante for den aktuelle forvaltningsrevisjonen.

Utgangspunktet for revisjonskriteriene er Stortingets vedtak og forutsetninger, men revisor kan også bruke forvaltningens eget regelverk og målsettinger som revisjonskriterier i den grad disse er knyttet opp mot Stortingets vedtak og forutsetninger. Videre kan revisor bruke allmenne kriterier, som for eksempel faglige standarder.

I hovedanalysefasen er det kontakt med departementer, underliggende virksomheter, fagpersoner og andre. Resultatene blir dokumentert i en hovedanalyserapport. Rapporten blir sendt til aktuelle departementer for gjennomgang av fakta og vurderinger.

Rapportering

Rapporteringen til Stortinget om forvaltingsrevisjoner gjør vi i Dokument 3-serien. Dokumentet inneholder en oppsummering av undersøkelsen med departementets kommentarer til rapporten, Riksrevisjonens bemerkninger, departementets svar til disse og Riksrevisjonens endelige uttalelse. Hovedanalyserapporten er vedlegg til dokumentet. Alle dokumentene er tilgjengelige via Revisjonsresultater i menyen ovenfor.

Hovedanalyserapporter som ikke blir sendt til Stortinget som et Dokument 3, blir utgitt som "administrative rapporter. Hovedkriteriet for at vi ikke sender rapporten til Stortinget som egen sak, er at den omfatter mindre vesentlige funn, at forvaltningen allerede har gjort nødvendige forbedringer, eller at Stortinget er orientert eller i nærmeste framtid vil bli orientert om planlagte tiltak som kan gjøre rapporten mindre relevant.

Administrative rapporter sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen og aktuelle departementer til orientering og omtales i Dokument 2 som er Riksrevisjonens årsmelding.

Oppfølging

Alle forvaltningsrevisjoner som er rapportert til Stortinget i et Dokument 3, skal normalt følges opp tre år etter at saken er behandlet i Stortinget. Stortinget får tilbakemelding om oppfølgingen gjennom Dokument 3:1 hver sesjon.

Formålet med oppfølgingen er å undersøke om forvaltningen har gjennomført de tiltakene Stortinget forutsatte ved behandlingen av forvaltningsrevisjonsrapporten.

Figur: Fasene i en forvaltningsrevisjon.

 

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843