Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Revisjonstyper
To ansatte samtaler i korridor. Foto: Ilja Hendel

Revisjonstyper - Riksrevisjonen

I 2016 reviderte Riksrevisjonen 15 departementer og 240 statlige virksomheter og kontrollerte forvaltningen av statens interesser i 124 selskaper. Da var 65 % av vårt revisjonsarbeid regnskapsrevisjon, 26 % forvaltningsrevisjon og 9 % selskapskontroll.
Publisert 12.05.2015 13:14

Riksrevisjonen utfører sin revisjon i tråd med internasjonale standarder for offentlig revisjon (ISSAI). Praktiseringen av standardene er tilpasset Riksrevisjonens lov og instruks og framkommer av retningslinjer og veiledninger for de ulike revisjonstypene.

Riksrevisjonens gradering av kritikk

Riksrevisjonens kritikk i rapporteringen til Stortinget gis i form av to uttrykk:

  • Alvorlig betegner forhold som kan ha betydelige konsekvenser, eller der summen av feil og mangler er så stor at dette må anses som alvorlig i seg selv. Svært alvorlig brukes kun unntaksvis, for eksempel ved risiko for liv eller helse.
  • Kritikkverdig brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige, som feil og mangler ved regnskapet, saker med rent økonomiske konsekvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere og som fortsatt ikke er rettet opp. Sterkt kritikkverdig brukes kun unntaksvis.

Revisjons- og dokumenttypene

Målet med regnskapsrevisjonen er å bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og at disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Resultatene av regnskapsrevisjonen rapporteres en gang i året for hvert departement i Dokument 1 og for hver virksomhet i form av en revisjonsberetning og eventuelt en etterlevelsesrapport.

Målet med forvaltningsrevisjonen er å etterprøve hvordan offentlige tiltak er satt i verk, og å se på hvilke virkninger tiltakene har hatt. Utgangspunktet for en forvaltningsrevisjon er Stortingets vedtak og forutsetninger – det innebærer at Riksrevisjonen vurderer om forvaltningen har gjort det Stortinget har sagt de skal gjøre. Forvaltningsrevisjon skal på denne måten bidra til en bedre og mer effektiv forvaltning.

En forvaltningsrevisjon går i dybden i problemstillinger innenfor et begrenset forvaltningsområde. Resultatene av forvaltningsrevisjonen rapporteres i Dokument 3-serien, som sendes Stortinget etter hvert som sakene er ferdig utredet.

Administrative rapporter er forvaltningsrevisjoner som har funn av mindre alvorlig karakter, som ikke blir behandlet videre i Stortinget, men som sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen og de berørte departementene til orientering.

Målet for selskapskontrollen er å vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Eierskap er ett av flere virkemidler staten kan bruke for å realisere statlige mål. Selskapene staten har interesser i, er selvstendige rettssubjekter utenfor den ordinære statsforvaltningen. For de heleide selskapene som er tillagt et samfunnsansvar, kan selskapskontrollen også omfatte forvaltningsrevisjon.

Selskapskontrollen blir rapportert i Dokument 3:2. For stortingssesjonene 2005/2006 til og med 2008/2009 ble selskapskontrollen rapportert i Dokument 1.

Hver vår utgir Riksrevisjonen en melding om virksomheten i Dokument 2 som er Riksrevisjonens årsrapport.

I menyen til venstre finner du mer om revisjonstypene og prosessen bak dem og lenker til sentralt regelverk som Riksrevisjonen forholder seg til i revisjonsprosessen.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843