Kapittel 3.0

Årets aktiviteter og resultater

3.1 Presentasjon av årets resultater mot de strategiske målene

3.1.1 Mål 1 – Riksrevisjonen skal være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon

Måloppnåelsen på dette området måles ut fra

  • Riksrevisjonens bidrag til Stortingets kontroll med forvaltningen
  • Riksrevisjonens bidrag til forbedringer av forvaltningen
  • nytte, troverdighet og relevans for allmennheten

Bidrag til Stortingets kontroll med forvaltningen

Riksrevisjonen leverer et relevant bidrag til Stortingets kontroll med forvaltningen gjennom både regnskapsbekreftelse og kontroll av disposisjonene og ved å legge fram saker om andre vesentlige forhold i forvaltningen.

Dette kommer fram gjennom Stortingets behandling av Dokument 2 (2017–2018) og gjennom innlegg fra medlemmer i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Riksrevisjonens lederkonferanse og fagdag 2018. Videre viser analyse av saker og publikasjoner fra Stortinget i 2018 at 48 ulike saker fra Riksrevisjonen har vært brukt i videre behandling i Stortinget gjennom blant annet komiteinnstillinger, åpne høringer, skriftlige spørsmål, representantforslag og referanser i plenumsdebatter. De fleste og mest refererte sakene er fra de tre foregående stortingssesjonene, men det er også henvisninger til undersøkelser helt tilbake til 1998.

Eksempler på saker fra Riksrevisjonen som har fått særlig oppmerksomhet i Stortingets arbeid i 2018 gjennom åpne høringer, skriftlige spørsmål, spørretimespørsmål, representantforslag, innstillinger og debatter:

Forbudt-skilt ved en militærleir og en soldat ved en vei i Nord-Norge. Foto: Alexander Sylte og Samuel Andersen

Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring fikk stor oppmerksomhet i Stortinget i 2018. Foto: Alexander Sylte og Samuel Andersen.

Bidrag til forbedring av forvaltningen

Riksrevisjonens oppfølging i 2018 av tidligere saker gjennom vår årlige oppfølging av forvaltningsrevisjoner og kontroll med forvaltningen av statlige selskaper viser at det er gjennomført mange vesentlige endringer og forbedringer i etterkant av revisjonene. Oppfølgingen gjennomføres normalt tre år etter at sakene ble behandlet i Stortinget. I mange tilfeller er dette for tidlig til at iverksatte endringer synes i forbedrede resultater. Men i de fleste sakene har forvaltningen fulgt opp Stortingets merknader og Riksrevisjonens anbefalinger og endret virkemiddelbruken, styringsrutinene og praksis slik at Riksrevisjonens oppfølging avsluttes.

I noen tilfeller er det behov for at Riksrevisjonen følger opp sakene videre. Dette kan vi gjøre gjennom en ny ordinær oppfølging eller ved å igangsette nye undersøkelser.

Forvaltningen gir gjennom Riksrevisjonens brukerundersøkelser tilbakemeldinger som indikerer at forvaltningen i hovedsak opplever Riksrevisjonens revisjoner og anbefalinger som relevante og nyttige. Oppnådd score på spørsmålene som omhandler ulike aspekter ved forvaltningens opplevde nytte av revisjonene er samlet sett på samme høye nivå som i 2017. De gode tilbakemeldingene på den finansielle revisjonen og veiledningen viser at Riksrevisjonen leverer et viktig bidrag til bedre finansiell rapportering, økonomistyring og internkontroll i forvaltningen.

En analyse av regjeringen.no i 2018 viser at 41 ulike saker fra Riksrevisjonen har blitt brukt i regjeringens og departementenes videre arbeid gjennom dokumenter til Stortinget, NOU-er, taler og innlegg.

Den samlede vurderingen er at Riksrevisjonen leverer et vesentlig bidrag til å forbedre forvaltningen, men vi antar at det fortsatt er et potensial for å øke bruken av Riksrevisjonens resultater.

Nytte, troverdighet og relevans for allmennheten

Riksrevisjonen leverer også bidrag til samfunnsdebatten. Antallet medieomtaler i 2018 er omtrent på samme høye nivå som i 2017, da det var en markant økning fra tidligere år. Medieomtalen er i all hovedsak knyttet til gjengivelse og bruk av Riksrevisjonens revisjonsresultater. I 2018 er det undersøkelsene av objektsikring, NH90-helikoptrene, overføring av godstransport fra vei til bane og sjø, lederlønninger i staten og Kulturdepartementets oppfølging av Norges idrettsforbunds bruk av spillemidler som har fått mest medieomtale.

godstransport.png

Undersøkelsen av overføring av godstransport fra vei til sjø og bane fikk mye oppmerksomhet både i media og Stortinget i 2018.

Riksrevisjonen har også et godt omdømme og høy tillit i allmennheten. Annet hvert år får vi gjennomført en omdømmeundersøkelse av et meningsmålingsinstitutt. Riksrevisjonens omdømmeundersøkelse som ble gjennomført i desember 2018, viser at allmennhetens oppfatning om Riksrevisjonens uavhengighet og troverdighet og kvaliteten i arbeidet vårt ligger på samme nivå som i 2014 og 2016. Riksrevisjonens undersøkelser oppfattes også i stor grad som aktuelle. I omdømmeundersøkelsen er Riksrevisjonens omdømme bedre blant de som har mye kjennskap til etaten, enn blant de som har lite kjennskap.

3.1.2 Mål 2 – Riksrevisjonen skal gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet

Riksrevisjonen vurderer kvaliteten på revisjonsarbeidet ut fra både den faglige kvaliteten på revisjonene (produktkvalitet) og kvaliteten på revisjonsprosessen og revisjonskommunikasjonen (prosesskvalitet).

Produktkvalitet

Gjennomført revisjon og kontroll holder høy faglig kvalitet.

Riksrevisjonen har grundige prosesser for å sikre at revisjonen tilfredsstiller de relevante internasjonale standardene og ivaretar kravene som stilles til uavhengighet, objektivitet og profesjonell skjønnsmessig vurdering av fakta og konklusjoner. Riksrevisjonen fikk i 2017 gjennomført en intern evaluering basert på SAI Performance Measurement Framework (SAI PMF), som er et verktøy utviklet av den internasjonale sammenslutningen av riksrevisjoner (INTOSAI). Rapporten framhevet at Riksrevisjonen oppfyller revisjonsmandatet sitt og leverer uavhengige og gode revisjoner. Samtidig framkommer det flere forbedringsområder, og Riksrevisjonen har i 2018 vedtatt en handlingsplan for å møte de utfordringene som ble identifisert i evalueringen. Dette arbeidet videreføres i 2019.

Riksrevisjonen gjennomførte i 2017 en ekstern evaluering av seks utvalgte forvaltningsrevisjoner. De eksterne evaluatorene konkluderte med at revisjonsrapportene er solide og inneholder tilstrekkelig revisjonsbevis, og at det generelt er god dekning for Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner. Samtidig påpekes noen utfordringer som også er identifisert i interne diskusjoner. Dette handler om å bruke innhentede data bedre, å gjøre enda mer systematiske og avanserte analyser og å sikre bedre transparens i metodebruken. Dette er fortsatt relevante utfordringer som vi må håndtere gjennom metodiske og analytiske valg i hver enkelt revisjon.

Prosesskvalitet

Forvaltningen gir gjennom brukerundersøkelser tilbakemeldinger som indikerer at forvaltningen i hovedsak opplever revisjonsprosessen og revisjonskommunikasjonen som god. Oppnådd score på spørsmålene som omhandler profesjonell gjennomføring og god kommunikasjon, er samlet på samme høye nivå som i 2017.

3.1.3 Mål 3 – Riksrevisjonen skal være en effektiv organisasjon

Riksrevisjonen skal være en veldrevet virksomhet som leverer kontroll og revisjon på en kostnadseffektiv måte. Vi må tilpasse organisasjonen og vår måte å jobbe på slik at vi er klar for å møte framtidige utfordringer. Videre vil Riksrevisjonen, i likhet med det norske samfunnet for øvrig, få strammere økonomi, samtidig som vi vil oppleve forventninger om å levere mer med mindre ressurser.

I 2018 har Riksrevisjonen brukt 525,8 millioner kroner til å gjennomføre oppgavene. Av dette er 399 millioner kroner (ca. 76 prosent) lønns- og personalkostnader.

I Riksrevisjonen er det gjennomført 423 årsverk i 2018. Tabell 1 viser hvordan disse personalressursene er fordelt på de ulike hovedformålene i virksomheten.

Tabell 1 Personalressurser fordelt på hovedformål

Personalressurser fordelt på hovedformål
  Årsverk Pst.
Revisjon (jf. kap. 3.2) 277 66
Internasjonalt engasjement (jf. kap. 3.3) 15 3
Kompetanseutvikling 22 5
Utviklingsoppgaver (jf. kap. 4.2) 24 6
Administrasjon (jf. kap. 3.4) 85 20
SUM 423 100

Riksrevisjonens resultater og aktiviteter omtales nærmere i kapittel 3.2–3.4 og i 4.2.

Her framkommer det at Riksrevisjonen utfører et omfattende og sammensatt arbeid for å oppfylle samfunnsoppdraget og for å utvikle virksomheten slik at Riksrevisjonen også i framtiden kan oppfylle samfunnsoppdraget på en god måte. Digitalisering av arbeidsprosessene våre er sentralt i den sammenheng.

På bakgrunn av personalressursenes betydning for Riksrevisjonens virksomhet er det lagt betydelige ressurser i å utvikle kompetanse, både gjennom konkrete kompetansetiltak (18 årsverk) og gjennom veiledning, kvalitetskontroll og tilrettelegging for læring i avdelinger og seksjoner (36 årsverk).

3.2 Revisjonsfaglige aktiviteter og resultater

3.2.1 Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet

I den finansielle revisjonen kontrollerer Riksrevisjonen regnskapene for alle virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten. Den finansielle revisjonen skal gi en trygghet for at de statlige regnskapene ikke inneholder vesentlig feilinformasjon eller vesentlige mangler, og at regnskapene er utarbeidet i tråd med gjeldende regelverk og det finansielle rammeverket for regnskapet. I statsforvaltningen består rammeverket av bevilgningsreglementet, regelverk for økonomistyring i staten (økonomiregelverket) med tilhørende rundskriv og de statlige regnskapsstandardene for de virksomhetene som avlegger et periodisert regnskap. Et tiltak i den finansielle revisjonen for 2018 har vært å effektivisere og øke kvaliteten av den finansielle revisjonen av statlige virksomheter som er kunder hos Direktoratet for økonomiforvaltning.

Videre foretar Riksrevisjonen en kontroll av statsregnskapet. Kontrollen av statsregnskapet bygger på den finansielle revisjonen av departementene og de underliggende virksomhetene. Oppgaven omfatter å kontrollere at bevilgningsreglementets prinsipper er ivaretatt, herunder at de rapporterte budsjettallene samsvarer med tildelt budsjett, at det rapporterte mer- eller mindreforbruket i forhold til statsbudsjettet er korrekt og at eventuelle overføringer til neste budsjettår er i henhold til bevilgningsreglementets krav. For regnskapsåret 2017 har Riksrevisjonen innført en erklæring om statsregnskapet der vi gir uttrykk for hva som er kontrollert og resultatet av disse kontrollene.

Riksrevisjonen rapporterer om resultatet av den finansielle revisjonen i én revisjonsberetning per virksomhet. Revisjonsberetningen avgis i form av en umodifisert uttalelse når regnskapet ikke inneholder vesentlige feil eller mangler, og i form av en modifisert uttalelse når regnskapet inneholder vesentlige feil. En modifisert uttalelse avgis enten med forbehold, som en negativ uttalelse, eller med en erklæring fra revisorens side om at hun/han ikke kan uttale seg om regnskapet.

Dok1.png

Feil og mangler Riksrevisjonen finner i sin årlige revisjon og kontroll, følges opp gjennom veiledning og dialog.

I 2018 har Riksrevisjonen avgitt 217 revisjonsberetninger for regnskapsåret 2017. Fem av regnskapene inneholdt så vesentlige feil at Riksrevisjonen avga en modifisert uttalelse til regnskapet. I tillegg har Riksrevisjonen avgitt modifisert uttalelse for tre virksomheter som følge av brudd på administrativt regelverk. Feil og mangler følges opp gjennom veiledning og dialog. Målet med veiledningen i regnskapsrevisjon er å bidra til korrekt regnskap og en umodifisert revisjonsberetning. I regnskapsrevisjonen gir revisoren veiledning gjennom den årlige revisjonsprosessen, det vil si når revisjonen planlegges og gjennomføres, og når revisjonsberetningen utstedes. Veiledningen skjer i stor grad i løpende dialog mellom revisoren og den reviderte virksomheten ved revisjonsbesøk eller som revisorens svar på henvendelser. Veiledningen gjelder særlig forhold knyttet til regnskapet og internkontrollen i virksomheten. Riksrevisjonen legger vekt på å gi konstruktiv og tydelig veiledning. Revisoren skal likevel gi veiledningen på en slik måte at den ikke kan oppfattes som pålegg, og slik at det heller ikke kan reises tvil om Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet.

De viktigste funnene i Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll, rapporteres til Stortinget i Dokument 1. Saker som blir rapportert i Dokument 1, kan være vesentlige feil i virksomhetenes regnskaper, vesentlige feil i statsregnskapet og vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap. Saker som er rapportert til Stortinget, følges opp i den påfølgende revisjonen.

Sametinget som samepolitisk organ kan ikke regnes som et underordnet organ av departementene. Midlene som Sametinget disponerer i samsvar med de årlige tildelingsbrevene, blir forvaltet utfra vedtakene og forutsetningene til Sametinget. Riksrevisjonen kontrollerer disposisjonene til Sametinget og har egne prosedyrer for revisjonskommunikasjon med Sametinget.

Riksrevisjonen har også ansvaret for revisjonen av fire nordiske virksomheter. Resultatene fra denne revisjonen rapporteres til virksomhetene og Nordisk ministerråd. Videre er vi ekstern revisor for FN-sambandet i Norge. Resultatene av denne revisjonen rapporteres bare til revisjonsobjektet.

I 2018 brukte vi 119 årsverk til finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet.

Brukerundersøkelse

Brukerundersøkelsen for regnskapsrevisjon er sendt alle reviderte virksomheter, og vi har mottatt svar fra ca. 75 prosent av disse. I undersøkelsen svarer brukerne på fire påstander som belyser kvaliteten på revisjonsprosessen og revisjonskommunikasjonen, og tre påstander som belyser forvaltningens opplevde nytteverdi av revisjonen.

Resultatene fra brukerundersøkelsene er også i 2018 svært gode. De viktigste læringspunktene gjelder kompetanse om virksomhetene og hvordan vi ivaretar veilederrollen.

3.2.2 Etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Prosessen for gjennomføring av etterlevelsesrevisjoner og forvaltningsrevisjoner er forholdsvis lik og kan sammenfattes slik:

Identifisering og prioritering av nye revisjonsoppgaver

Riksrevisjonens uavhengige stilling innebærer at Riksrevisjonen selv velger hvilke revisjonsoppgaver som skal gjennomføres innenfor etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og forvaltningsrevisjon av selskaper. Hvert år gjennomfører vi for alle departementsområder en felles prosess der vi arbeider fram nye prosjektideer for etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Basert på de utarbeidede risikoanalysene gjennomfører vi en felles overordnet risikovurdering som behandles i Riksrevisjonens ledelse. Der tas det stilling til hvilke undersøkelser vi skal prioritere, og hvilken revisjonsmetodikk som er best egnet for hver enkelt undersøkelse. Til slutt er det Riksrevisjonens kollegium som avgjør hvilke av undersøkelsene vi skal gå videre med.

I arbeidet med å identifisere nye revisjonsoppgaver benytter vi informasjon som vi innhenter gjennom den finansielle revisjonen, kunnskap som vi bygger opp gjennom annet revisjonsarbeid, og informasjon som vi innhenter gjennom overvåking av alle sektorer. En slik overvåking innebærer blant annet at revisorene innhenter informasjon hos ulike eksterne kilder som forskningsmiljøer, akademia, media og Riksrevisjonens tipskanal.

Kriteriene for valg av tema for revisjon er at vi kan gi Stortinget og forvaltningen ny informasjon og analyse som kan bidra til å forbedre forvaltningen og virkemiddelbruken på områder som er av stor samfunnsmessig, økonomisk eller prinsipiell betydning. Dette innebærer at det skal være identifisert indikasjoner på mangler og svakheter i forvaltningen på de aktuelle områdene.

I de etterfølgende fasene vurderer vi på nytt om vi skal stoppe eller gå videre med undersøkelsen, basert på de samme kriteriene.

Planlegging

I planleggingsfasen (foranalysen) foretar vi en grundigere risikoanalyse for å avklare om det faktisk er risiko på området. Videre innhenter vi mer informasjon for å sikre en god forståelse av forvaltningen på området, og ut fra dette utarbeider vi en plan for å gjennomføre undersøkelsen. Her fastsettes målet med undersøkelsen, problemstillinger, revisjonskriterier og metode for informasjonsinnsamling og analyse. Under planleggingen har vi også dialog med virksomheten eller departementet som skal revideres, om hvilke forventninger og krav som er viktige for temaet i undersøkelsen.

Gjennomføring

Dersom vi tror at en undersøkelse kan avdekke betydelige svakheter og bidra til forbedringer, gjennomfører vi revisjonen. I gjennomføringsfasen (hovedanalysen) innhenter vi den informasjonen og gjennomfører de analysene som er nødvendige for å belyse mål og problemstillinger. Funnene sammenfattes i en rapport, og vi trekker konklusjoner på bakgrunn av funnene. For at virksomheten eller departementet som har blitt revidert, skal få muligheten til å kommentere revisjonsrapporten før den offentliggjøres, sender vi dem alltid et utkast de kan gi tilbakemeldinger på.

Under gjennomføringen har vi dialog med virksomheten, blant annet ved kontradiksjon om regler og normer som gjelder på området (revisjonskriteriene), kartlegging av hvordan virksomheten utfører oppgavene, og presentasjon av rapportutkastet. Gjennom denne dialogen foregår det en løpende veiledning, og dette bidrar til at virksomheten vurderer prosedyrene sine på det reviderte området både gjennom revisjonsløpet og etter at departementet og virksomheten mottar Riksrevisjonens rapport. Rapportens beskrivelse av området er ofte en veiledning i seg selv, siden måten informasjonen presenteres på, er en kilde til å forstå og videreutvikle praksis.

Rapportering

Basert på funnene i rapporten og departementets tilbakemelding vurderer vi om saken skal rapporteres til Stortinget. Stortinget mottar undersøkelsene med departementets kommentarer og Riksrevisjonens sluttbemerkninger. Etter at rapportene er presentert for Stortinget, legger vi dem ut på nettsidene våre. Sakene som sendes til Stortinget, inneholder også Riksrevisjonens anbefalinger. Disse anbefalingene skal gi forvaltningen tydelig veiledning i hvordan den bør følge opp rapporten.

I tilfeller hvor saken ikke blir lagt fram for Stortinget, blir rapporten sendt til det ansvarlige departement og/eller den ansvarlige virksomheten og deretter offentliggjort. Forvaltningsrevisjoner som ikke blir sendt til Stortinget som egen sak, blir gitt ut i en administrativ rapportserie og sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen, den aktuelle fagkomiteen og de aktuelle departementene til orientering.

Riksrevisjonen mottar en rekke henvendelser fra reviderte virksomheter, departementer og andre interessenter om å presentere våre revisjonsfunn i møter, på fagkonferanser og andre arenaer. Vi opplever dette som positivt og tilstreber å imøtekomme denne type henvendelser.

Oppfølging

Alle revisjoner som er rapportert til Stortinget, skal følges opp etter at de er behandlet i Stortinget. Målet er å gi Stortinget informasjon om det har skjedd nødvendige forbedringer på det aktuelle området siden undersøkelsen ble gjennomført. For forvaltningsrevisjonene gjennomføres denne oppfølgingen som regel etter tre år og rapporteres i Dokument 3:1, som er oppfølging av tidligere rapporterte forvaltningsrevisjoner. For forvaltningsrevisjoner av selskaper rapporteres oppfølgingen i Dokument 3:2. For etterlevelsesrevisjoner rapporteres oppfølgingen i Dokument 1.

Etterlevelsesrevisjon

Etterlevelsesrevisjon innebærer å kontrollere om lovene, reglene og bevilgningene som gjelder innenfor et saksforhold, er etterlevd. Etterlevelsesrevisjon gjennomføres ved å kontrollere om aktiviteter, finansielle transaksjoner og/eller informasjon i hovedsak er i samsvar med lover og regler, forskrifter, budsjettvedtak, etablert praksis på et område, avtalte vilkår eller generelle prinsipper som gjelder for forsvarlig offentlig forvaltning og ledelse av offentlig forvaltning.

Følgende 16 revisjoner er avsluttet og rapportert til Stortinget gjennom Dokument 1 (2018–2019), som ble lagt fram for Stortinget den 18. oktober 2018:

Sikring mot dataangrep i arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og sosialdepartementet

Revisjonsrapporten er unntatt offentlighet, jf. lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd § 24 tredje ledd.

Anskaffelser av hjelpemidler i arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og sosialdepartementet

Styringssystem for informasjonssikkerhet i Arbeidstilsynet

Arbeids- og sosialdepartementet

Barne-, ungdoms- og familieetatens og fylkesmannens kvalitetssikring av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

Barne- og likestillingsdepartementet

Styringssystem for informasjonssikkerhet i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Barne- og likestillingsdepartementet

Sikring av personopplysninger i Direktoratet for økonomistyring

Finansdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementets og Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning

Helse- og omsorgsdepartementet

Politiets behandling av våpensaker

Justis- og beredskapsdepartementet

Miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldloven

Klima- og miljødepartementet

Styringssystem for informasjonssikkerhet i Statens kartverk

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utdanningsdirektoratets forvaltning av tilskudd til friskoler

Kunnskapsdepartementet

Informasjonssikkerhet i forskningssystemer

Kunnskapsdepartementet

Landbruksdirektoratets forvaltning av tilskudd til skogsveier

Landbruks- og matdepartementet

Statens vegvesens styringssystem for drifts-, vedlikeholds- og investeringsvirksomheten

Samferdselsdepartementet

Utenrikstjenestens arbeid med Schengen-visum

Utenriksdepartementet

Tilskuddsmidler forvaltet i Sametinget

Sametinget

dok1-omsorgssenter.png

Kvalitetssikring av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere var et av temaene i Dokument 1 høsten 2018.

Videre revideres følgende ni saksforhold som kan være aktuelle å rapportere om til Stortinget i Dokument 1 høsten 2019:

Anskaffelse og oppfølging av arbeidsmarkedstiltak

Arbeids- og sosialdepartementet

Rett hjelpemiddel til rett tid

Arbeids- og sosialdepartementet

Eksterne angrep mot IKT-systemer i politiet

Justis- og beredskapsdepartementet

Tilskudd til nasjonale minoriteter forvaltet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ubrukte budsjettmidler ved universiteter og høgskoler

Kunnskapsdepartementet

Myndighetenes saksbehandling og forvaltningskontroller av produksjonstilskudd i jordbruket

Landbruks- og matdepartementet

Sikring mot dataangrep i Oljedirektoratet

Olje- og energidepartementet

Etterlevelse av anskaffelsesregelverket i Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet

Eksterne angrep på IKT-systemer i Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet

I 2018 brukte vi 22 årsverk til etterlevelsesrevisjon.

Forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger. I forvaltningsrevisjoner kan vi belyse om resultatene og virkningene av forvaltningens arbeid er i samsvar med Stortingets mål og forventninger, og om resultatene oppnås på en økonomisk og effektiv måte. Videre kan vi belyse årsaker til manglende resultater, virkninger og effektivitet.

Følgende 22 revisjoner er avsluttet og rapportert til Stortinget, 4 av dem dekker temaer som går på tvers av departementer:

Forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak

Arbeids- og sosialdepartementet

Uførereformen

Arbeids- og sosialdepartementet

Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

Arbeids- og sosialdepartementet

Barne-, ungdoms- og familieetatens bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene

Finansdepartementet

Om skatteoppkreverfunksjonen – Finansdepartementet og Skattedirektoratets faglige styring og oppfølging

Finansdepartementet

Oppfølging av objektsikring

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

Anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret

Forsvarsdepartementet

Helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål

Helse- og omsorgsdepartementet

Myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet

Tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen

Helse- og omsorgsdepartementet

Korleis verjemålslova er sett i verk

Justis- og beredskapsdepartementet

Norges internasjonale klima- og skogsatsing

Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet

Miljødirektoratets oppfølging av bedrifter med tillatelse til forurensende virksomhet

Klima- og miljødepartementet

Det norsk-russiske miljøsamarbeidet – parallellrevisjon med Den russiske føderasjons riksrevisjon

Klima- og miljødepartementet

Behandling av innsigelser i plansaker

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kulturdepartementets oppfølging av Norges idrettsforbunds bruk av spillemidler

Kulturdepartementet

Etats- og virksomhetsstyringen av Norsk filminstitutt

Kulturdepartementet

Myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser

Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet

Myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene

Olje- og energidepartementet

Overføring av godstransport fra vei til sjø og bane

Samferdselsdepartementet

Etats- og virksomhetsstyring av Kystverket

Samferdselsdepartementet

Myndighetenes arbeid med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter

Samferdselsdepartementet

dok1-nfi.png

Forvaltningsrevisjon kan utgis som egne undersøkelser, være del av den årlige revisjon og kontroll eller del av den årlige kontroll med forvaltningen av statlige selskaper.

I tillegg har Riksrevisjonen utgitt en administrativ rapport om digitalisering av statlige virksomheter. Basert på funnene i rapporten og departementets tilbakemelding kom Riksrevisjonen fram til at rapporten ikke skulle sendes til Stortinget som egen sak. Den er i stedet sendt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite og kommunal- og forvaltningskomite og Kommunal- og moderniseringsdepartementet til orientering.

Videre revideres følgende 21 temaer som kan være aktuelle å rapportere om til Stortinget, 4 av disse dekker temaer som går på tvers av departementer:

Integrering av innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å forebygge og avdekke trygdesvindel

Arbeids- og sosialdepartementet

Kjøp av institusjonsplasser, plassering og oppfølging av barn i private og statlige barnevernsinstitusjoner

Barne- og likestillingsdepartementet

Departementenes styringsinformasjon og rapportering til Stortinget på området barnefattigdom

Finansdepartementet

Forsvarets logistikkorganisasjons evne til å understøtte Forsvaret i fred, krise og krig

Forsvarsdepartementet

Infrastruktur og støttefunksjoner knyttet til kampflyvåpenets operative evne

Forsvarsdepartementet

Myndighetenes arbeid med å sikre god behandling av personer med psykiske lidelser og plager

Helse- og omsorgsdepartementet

Omorganisering av anskaffelsesområdet for virksomheter under Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

IKT-styring i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgsdepartementet

Saksbehandlingstid i domstolene

Justis- og beredskapsdepartementet

Rovviltforvaltningen

Klima- og miljødepartementet

Nordisk revisjon om digitalisering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse

Kunnskapsdepartementet

Samiske elevers rett til opplæring i og på samisk

Kunnskapsdepartementet

Mattilsynets innsats mot alvorlige brudd på god dyrevelferd i landbruket

Landbruks- og matdepartementet

Tildeling og forvaltning av fiskekvoter

Nærings- og fiskeridepartementet

Virksomhetsstyring i Havforskningsinstituttet

Nærings- og fiskeridepartementet

Luftfartstilsynet – virksomhetsanalyse

Samferdselsdepartementet

Kontraktstrategier og bestillerkompetanse i vegsektoren

Samferdselsdepartementet

Resultatinformasjon i bistand til utdanning

Utenriksdepartementet

Sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse

Sametinget

I 2018 brukte vi 61 årsverk til forvaltningsrevisjon.

Forvaltningsrevisjon av selskaper

Riksrevisjonen gjennomfører også forvaltningsrevisjon av selskaper som er heleid av staten, og av de ansvarlige statsrådenes forvaltning av statens interesser i selskapene.

Følgende seks revisjoner er avsluttet og rapportert til Stortinget gjennom Dokument 3:2 (2018–2019), som ble lagt fram for Stortinget den 06.11.2018, to av dem dekker temaer som går på tvers av departementer:

selskapskontroll2017.png

Undersøkelsen av Helse Sør-Østs gjennomføring av radiologiprogrammet RIS/PACS var del av den årlige kontrollen av forvaltningen av statlige selskaper.

Videre revideres følgende fem temaer som kan være aktuelle å rapportere om til Stortinget:

Årsaker til uønsket variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester

Helse- og omsorgsdepartementet

Spesialisthelsetjenestens beskyttelse av sine IKT-systemer

Helse- og omsorgsdepartementet

Bemanningsutfordringer i helseforetakene og konsekvenser for kvaliteten og økonomien i tjenestene

Helse- og omsorgsdepartementet

Norges sjømatråd – virksomhetsanalyse av måloppnåelse og effektiv drift

Nærings- og fiskeridepartementet

Måloppnåelse og oppfølging av Statkrafts utenlandsinvesteringer

Nærings- og fiskeridepartementet

I 2018 brukte vi 17 årsverk til forvaltningsrevisjon av selskaper.

Brukerundersøkelser

Brukerundersøkelsene for forvaltningsrevisjon (medregnet forvaltningsrevisjon av selskaper) er sendt til 40 respondenter. Det er mottatt 34 svar. I undersøkelsen svarer brukerne på fire påstander som belyser kvaliteten på revisjonsprosessen og revisjonskommunikasjonen, og fire påstander som belyser forvaltningens opplevde nytteverdi av revisjonen.

Resultatene fra brukerundersøkelsene er også i 2018 i all hovedsak positive. De viktigste læringspunktene gjelder hvordan vi kommuniserer med virksomhetene underveis i revisjonen.

Den årlige selskapskontrollen

Vi foretar en årlig kontroll av alle selskaper der staten har en betydelig eierandel. I denne årlige kontrollen av selskaper er vi særlig opptatt av om selskapene og de som forvalter statens interesser i selskapene, etterlever lover og regler. Videre er vi opptatt av om Stortinget og Riksrevisjonen mottar den lovpålagte informasjonen.

Dette omfatter alltid en gjennomgang av de dokumentene som selskapene og forvaltningen etter lov og instruks skal sende inn eller gjøre tilgjengelig for Riksrevisjon. I tilfeller der denne gjennomgangen gir indikasjoner på manglende etterlevelse, kan vi innhente ytterligere informasjon fra selskapet hvis det er heleid, og fra det forvaltningsorganet eller departementet som forvalter statens interesser i selskapet.

Kontrollen for 2017, som ble rapportert til Stortinget i november 2018, omfattet i alt 110 selskaper: 51 heleide aksjeselskaper, 32 deleide aksjeselskaper, ett ansvarlig selskap med delt ansvar, 7 allmennaksjeselskaper (ASA), 8 statsforetak, 4 regionale helseforetak og 7 selskaper som er organisert ved særskilt lov, deriblant ett særlovselskap som omfatter 14 studentsamskipnader. Det er kun saker av stor samfunnsmessig, økonomisk eller prinsipiell betydning som blir rapportert til Stortinget.

I 2018 brukte vi fem årsverk til årlig selskapskontroll.

3.3 Riksrevisjonens internasjonale engasjement

3.3.1 Læring og utvikling gjennom profesjonell dialog

Riksrevisjonen deltar på flere områder for å ivareta målet om læring og utvikling gjennom profesjonell dialog globalt, regionalt og bilateralt. Dette gir oss tilgang til et bredt nettverk for å diskutere aktuelle problemstillinger og dele informasjon og erfaring internasjonalt.

Utvikle offentlig revisjon internasjonalt gjennom INTOSAI

Utviklingen av offentlig revisjon skjer hovedsakelig internasjonalt gjennom den globale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI. INTOSAI utvikler revisjonsstandarder og etablerer et felles internasjonalt rammeverk for offentlig revisjon. Riksrevisjonen har i 2018 økt sitt engasjement gjennom å påta oss ledelsen av INTOSAIs forum som har ansvar for å sikre kvalitet og konsistens mellom standardene. I tillegg gir vi bidrag til komiteene med ansvar for fagutvikling innen finansiell, etterlevelses- og forvaltningsrevisjon.

Delta i moderniseringen av offentlig revisjon og bruk av ny informasjonsteknologi

Riksrevisjonen samarbeider med et utvalg riksrevisjoner som ligger i front innenfor dataanalyse, visualisering og automatisering. Vi har også kontakt med den britiske riksrevisjonen om digitalisering og utvikling av metoder for innhenting og prosessering av informasjon. Vi deler også egne erfaringer bredt, for å bidra til at andre lands riksrevisjoner kan forbedre sine rapporter og effektivisere produksjonen av disse.

Internasjonal erfaringsutveksling og samarbeid

De nordiske riksrevisorene møtes årlig. Hovedtema for møtet i 2018 var kvalitetssikring i revisjon, og «Advisory board» – å bruke en fast gruppe med eksterne rådgivere for å gi innspill til riksrevisjoners arbeid.

I 2018 har Riksrevisjonen sammen med riksrevisjonene i Sverige, Finland, Island og Færøyene deltatt i parallellrevisjonen om digitalisering.  En slik revisjon gir merverdi ved at man kan sammenligne nordiske myndigheters digitaliseringsprosesser, hvilke framgangsmåter og utfordringer som preger disse, og samtidig finne eksempler på god praksis i enkeltland.  Vi arbeidet også med en parallellrevisjon med den russiske riksrevisjonen om gjennomføringen av den norsk-russiske avtalen om miljøvernsamarbeid.

PasvikelvaHvalross.png

Det norsk-russiske miljøsamarbeidet bygger gjensidig tillit og gir felles kunnskap viste undersøkelsen som den russiske og norske riksrevisjonen gjennomførte. Foto: Scanstockphoto: Max Buzun og Vladimir Seliverstov

Riksrevisjonen har et samarbeid med andre riksrevisjoner om felles utfordringer i revisjon av anskaffelsen av F-35 kampfly og Joint Strike Fighter (JSF)-programmet. Her deler vi resultater av revisjoner og får kunnskap om risikoer som er felles for partnerlandene.

3.3.2 Styrke betydningen av offentlig revisjon internasjonalt

Riksrevisjonens faglige støtte til riksrevisjoner i utviklingsland

Godt styresett og bekjempelse av korrupsjon er høyt prioriterte satsingsområder innenfor norsk og internasjonal bistand. En uavhengig og faglig sterk ekstern revisjon kan gi et viktig bidrag til disse målene. Målet med Riksrevisjonens bistandsarbeid er derfor å styrke riksrevisjoners gjennomslagskraft for å bedre forvaltningen av fellesskapets ressurser. Riksrevisjonen har siden 2001 hatt ansvaret for INTOSAI Development Initiative (IDI) som er et utviklingsorgan for riksrevisjoner i utviklingsland. IDI bidrar til bedret revisjonskapasitet i flere enn 140 riksrevisjoner gjennom behovsbaserte, målrettede og bærekraftige utviklingsprogrammer. Se nærmere orientering om IDI i vedlegg 3.

Riksrevisjonen har i 2018 samarbeidet med riksrevisjoner i Nepal, Myanmar, Uganda, Zambia og Sierra Leone, samt med AFROSAI-E som er en sammenslutning av engelskspråklige riksrevisjoner i Afrika.

Revisjon av utvinningsindustrien

Revisjon av staters forvaltning av utvinningsbare ressurser er et prioritert område for vår bistand. Riksrevisjonen har derfor etablert et program som skal sikre en systematisk, kunnskapsbasert og enhetlig bistand på området. Dette inkluderer både petroleums- og mineralressurser. Utvinning av mineraler, gass og olje spiller en svært viktig rolle i mange av våre samarbeidsland og kan gi store inntekter, samtidig som det er stor risiko knyttet til sektoren. I programmet støtter vi Myanmar, Sierra Leone, Uganda og Zambia. I tillegg støtter Riksrevisjonen den internasjonale arbeidsgruppen i INTOSAI for revisjon av utvinningssektoren.

oljeutvinning-modne.png

Revisjon av staters forvaltning av utvinningsbare ressurser er et prioritert område for Riksrevisjonens faglige støtte til riksrevisjoner i utviklingsland.

IKT-revisjon

IKT er et annet tema vi prioriterer for støtte til riksrevisjoner i utviklingsland. Den økte bruken av elektroniske verktøy samt store og komplekse IKT-systemer i ulike lands statsforvaltning har gitt effektivitetsgevinster, men medfører også økt risiko og sårbarhet for misbruk og manipulasjon. Riksrevisjonen har et team av IKT-revisorer som jobber på tvers av bistandsprosjektene. Teamet har bidratt til å utvikle og implementere et program i regi av AFROSAI-E med formål å utvikle regionale eksperter som skal kunne bistå med å bygge kapasitet på området i det sørlige Afrika.

Resultater av vårt utviklingssamarbeid

Det ble i 2018 foretatt en evaluering av AFROSAI-E sekretariatet med hovedfokus på relevans, effektivitet, måloppnåelse og bærekraft. Resultatene i evalueringsrapporten peker på at støtten AFROSAI-E gir riksrevisjonene i det sørlige Afrika er veldig relevant. Eksempler er opplæring innen IKT-revisjon, og revisjon av petroleums- eller gruvevirksomhet. En viktig faktor for effektiviteten av organisasjonen ble i rapporten tilskrevet bruken av kursholdere og fasilitatorer fra andre riksrevisjoner, slik som den norske riksrevisjonen.

Riksrevisjonens IKT-revisorer har i samarbeid med lokale riksrevisjoner bidratt til å avdekke kritiske sikkerhetshull i offentlige datasystemer i afrikanske land.

«Vår støtte til riksrevisjonen i Uganda har bidratt til å øke den ugandiske stats inntekter fra oljeindustrien med 80 millioner USD gjennom revisjon av oljeselskapenes lete- og utbyggingsrefusjoner i forbindelse med etablering av oljefelt i Vest-Uganda.»

Riksrevisjonens medarbeidere har bistått riksrevisjonen i Sierra Leone med gjennomføringen av revisjon av inntekter fra royalties i gruvesektoren. Den avdekket blant annet store svakheter i kontrollen når det gjelder fastsetting og innsamling av disse inntektene. Teamet fra Riksrevisjonen har også bistått i planleggingen av en ny revisjon av tildeling av lisenser i forbindelse med Sierra Leones omfattende diamantgruver.

Riksrevisor har hatt dialog med sentrale statsråder og parlament i Myanmar om viktigheten av en uavhengig riksrevisjon.

Riksrevisjonen rapporterte drøye 11,6 millioner til OECD-DAC som utgifter til utviklingsarbeid for 2018.

Revisjon av internasjonale organisasjoner 

Riksrevisjonen ønsker å fremme større åpenhet og bedre forvaltning i internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av. Vi tar derfor på oss oppdrag som ekstern revisor for internasjonale organisasjoner.

I 2018 omfattet Riksrevisjonens portefølje for revisjon av internasjonale organisasjoner:

  • EFTAs overvåkingsorgan (ESA), EFTA-domstolen og EFTA-sekretariatet og EØS-overføringene til nye EU-medlemmer: Riksrevisjonen har vært medlem av EFTA Board of Auditors (EBOA) i Brussel siden 1992, og har ledervervet i EBOA.
  • Revisjonsrådet for European Patent Office (EPO)
  • European Centre for Medium Range Weather Forecasts (ECMWF)

I 2018 brukte vi 15 årsverk til vårt internasjonale engasjement.

3.4 Administrasjon

De administrative støttefunksjonene omfatter i hovedsak personalforvaltning, drift og forvaltning av lokaler, økonomiforvaltning, IKT-drift og -forvaltning, arkiv, saksbehandlingssystemer, sikkerhet, kommunikasjon, virksomhetsstyring og ledelsesstøtte. De administrative støttefunksjonene skal

  • levere nødvendig infrastruktur som legger til rette for at kjerneoppgavene kan gjennomføres effektivt
  • bidra til å ivareta eksterne og interne krav og forventninger til god forvaltning

I 2018 brukte vi 47 årsverk til administrativ støtte. For øvrig brukte vi 38 årsverk til løpende administrasjon og HMS-relaterte aktiviteter.