Kapittel 5.0

Vurdering av framtidsutsikter

Riksrevisjonens samfunnsoppdrag er å være kontrollorgan for Stortinget og gjennom revisjon og kontroll bidra til forbedringer i forvaltningen. Riksrevisjonen har et solid fundament for å ivareta dette samfunnsoppdraget. Samfunnsoppdraget bygger i første rekke på at Riksrevisjonens mandat, fullmakter og uavhengighet er sikret gjennom lov om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen er gitt

  • en vidtrekkende adgang til å revidere og kontrollere forvaltningen
  • uavhengighet i valg av hvilke saker som skal revideres, og hvordan revisjonen skal gjennomføres
  • en omfattende rett til å hente inn de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre revisjonen

Dette gir også Riksrevisjonen et betydelig ansvar for å levere revisjon og kontroll som er til nytte for Stortingets kontroll med forvaltningen, for forvaltningens arbeid med forbedringer og for allmennhetens innsyn i hvordan forvaltningen fungerer, og hvordan fellesskapets midler forvaltes. Tillit til at Riksrevisjonen leverer aktuell og relevant revisjon med høy kvalitet, og til at Riksrevisjonen selv forvalter felleskapets midler på en effektiv måte, er en sentral forutsetning for at Riksrevisjonen over tid skal kunne ivareta samfunnsoppdraget.

Resultatvurderingen i kapittel 3.1 indikerer at Riksrevisjonen i stor grad leverer i tråd med samfunnsoppdraget. Samtidig står samfunnet og statsforvaltningen overfor til dels store endringer, noe som innebærer at også Riksrevisjonen må omstille seg. Evne til omstilling og digitalisering er avgjørende for at Riksrevisjonen også i framtiden skal være i stand til å løse samfunnsoppdraget.

Riksrevisjonens evne til å ivareta samfunnsoppdraget er nær knyttet til evnen til å finne, sammenstille og analysere informasjon på en faglig god måte. Riksrevisjonen forvalter derfor store mengder informasjon. For å bevare Stortingets, forvaltningens og allmennhetens tillit må Riksrevisjonen forvalte denne informasjonen på en forsvarlig og effektiv måte.

Gjennom Riksrevisjonens strategiske plan for perioden 2018–2024 er det pekt på at ny teknologi i form av kunstig intelligens, automatisering av saksbehandling og bruk av selvbetjente løsninger endrer arbeidsformer og gir et stadig økende tilfang av informasjon. Nye og mer avanserte digitale løsninger for å lagre, analysere og kommunisere informasjon utgjør for Riksrevisjonen både nye muligheter til å koble, analysere og prosessere data på en mer effektiv måte og nye utfordringer blant annet når det gjelder å sikre betryggende informasjonssikkerhet.

digitalisering-stat.png

Digitale løsninger gir nye muligheter til å koble, analysere og prosessere data på en mer effektiv måte og nye utfordringer når det gjelder informasjonssikkerhet.

Riksrevisjonen er en kunnskapsorganisasjon hvor den viktigste verdiskapende faktoren er den enkeltes kompetanse. Riksrevisjonen har dyktige medarbeidere som legger ned en betydelig innsats for å løse vårt samfunnsoppdrag. Virksomheten er helt avhengig av at vi også framover har medarbeidere og ledere med relevant og god kompetanse, samarbeidsegenskaper, gode analyseevner og godt faglig skjønn.

Frigjøring av ressurser gjennom mer effektive teknologiske løsninger kan gi muligheter for at arbeidskraften i større grad kan brukes til faglig analysearbeid og i mindre grad til manuelle rutineoppgaver. Dette innebærer at vi må være kreative og ikke bare forbedre eksisterende prosesser, men se etter nye og smartere måter å arbeide på. Dette vil kreve at vi videreutvikler eksisterende kompetanse, og at vi skaffer oss annen kompetanse enn det vi har i dag.

«Riksrevisjonen har gjennom sin rolle og posisjon mulighet for å gjennomføre undersøkelser som få eller ingen andre instanser har mulighet til å gjennomføre. Det er derfor svært viktig at Riksrevisjonen har evne til å identifisere temaer som vil være til særlig nytte for Stortingets kontroll og utviklingen av forvaltningen.»

Riksrevisjonen må til enhver tid ha god innsikt i – og oversikt over – trender og utvikling i samfunnet. Det er en forventning om at Riksrevisjonen ivaretar overordnede samfunnshensyn enda bedre i valg av områder og oppgaver.

For at Riksrevisjonen ikke skal bidra til økt detaljstyring, forventes det at faglige vurderinger og anbefalinger konsentrerer seg om vesentlige forhold, og at vi legger mer vekt på veiledning der det er relevant.