Kapittel 3.0

Årets aktiviteter og resultater

3.1 Resultater innen de strategiske målene

Riksrevisjonens strategiske plan gjelder for perioden 2018–2024. Visjonen vår er å levere «revisjon til nytte for morgendagens samfunn», og vi jobber mot tre hovedmål. Vi skal

  • være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon
  • gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet
  • være en effektiv organisasjon

3.1.1 Mål 1: Riksrevisjonen skal være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon

Bidrag til Stortingets kontroll med forvaltningen

Riksrevisjonen leverer viktige bidrag til Stortingets kontroll med forvaltningen gjennom både finansiell revisjon, forvaltningsrevisjon, etterlevelsesrevisjon og selskapskontroll. I tillegg til den ordinære behandlingen av våre rapporter i 2019 har Stortinget også brukt 44 ulike saker fra Riksrevisjonen i sitt arbeid, ifølge vår gjennomgang av Stortingets arbeid. Dette er omtrent på samme nivå som i 2018. Undersøkelsene våre ble brukt i komitéinnstillinger, skriftlige spørsmål, spørretimespørsmål, representantforslag og debatter. De mest omtalte sakene gjelder helse og eldreomsorg, barnevern, objektsikring, petroleumsvirksomhet i nordområdene og Petroleumstilsynets oppfølging av HMS.

Bidrag til forbedring av forvaltningen

Vi sender brukerundersøkelser til de vi reviderer. Undersøkelsene viser at forvaltningen opplever våre revisjoner som relevante og nyttige og at de brukes til konkrete forbedringer. Også i 2019 er tilbakemeldingene gjennomgående gode. I finansiell revisjon viser tilbakemeldingene at revisjon og veiledning fører til bedre finansiell rapportering, økonomistyring og internkontroll i forvaltningen.

Vår oppfølging av tidligere rapporter viser at forvaltningen har gjennomført mange substansielle endringer og forbedringer i etterkant av våre undersøkelser. I de fleste sakene er forvaltningens oppfølging av Stortingets merknader og Riksrevisjonens anbefalinger likevel av en slik karakter at vår oppfølging avsluttes. I enkelte tilfeller er det for tidlig å vurdere om iverksatte endringer har gitt forbedrede resultater.

Det er vår vurdering at Riksrevisjonen leverer et vesentlig bidrag til forbedring av forvaltningen, men at det fortsatt er muligheter for økt bruk av våre revisjonsresultater.

Nytte, troverdighet og relevans for innbyggerne

Undersøkelsene våre tar for seg temaer som angår alle innbyggere i Norge. Våre funn er viktige bidrag i samfunnsdebatten. Media er vår viktigste kanal for å formidle undersøkelsene til innbyggerne.

I 2019 hadde vi over 3 500 medieomtaler, som tilsvarer et normalår. Antallet medieomtaler gikk ned fra 2018 og 2017. Det skyldes først og fremst at undersøkelsene av objektsikring og Stortingets byggeprosjekt fikk svært mye oppmerksomhet i 2018 og 2017, men også at vi offentliggjorde færre undersøkelser i 2019.

Medieomtalen er i all hovedsak nøytral. Det betyr at resultatene av undersøkelsene blir brukt som premisser for oppslagene. I 2019 fikk disse rapportene mest medieomtale:

Norges_lover_med_hammer mindre.jpg«Undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene» var en av rapportene som fikk mye oppmerksomhet i 2019. Foto: Andreas Haldorsen.

Nye nettsider

I januar 2019 relanserte vi nettstedet vårt, riksrevisjonen.no. Formålet var å øke kvaliteten på den eksterne kommunikasjonen vår og å bidra til økt bruk av revisjonsresultatene våre. Hovedprinsippet er at nettstedet skal være enkelt å bruke og at innholdet skal være lett å forstå.

Vi får en rekke henvendelser fra departementer, reviderte virksomheter og andre interessenter om å presentere våre revisjonsfunn. Vi opplever dette som positivt og forsøker å imøtekomme slike henvendelser.

Annenhvert år deltar vi i PR-barometeret, som måler vårt mediearbeid og gir en indikasjon på ledelsens omdømme hos media etter flere ulike kriterier. Samlet viser resultatene i 2019 økning på flere områder. Ledelsen har høy synlighet og godt omdømme, selv om det også har vært negative medieoppslag om Riksrevisjonen.

3.1.2 Mål 2: Riksrevisjonen skal gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet

Vi vurderer kvaliteten på arbeidet både ut fra den faglige kvaliteten på revisjonene (produktkvalitet) og kvaliteten på prosessen og kommunikasjonen vi har med de vi reviderer (prosesskvalitet).

Produktkvalitet

Ulike kvalitetsgjennomganger viser at våre revisjoner i hovedsak holder høy faglig kvalitet. Riksrevisjonen har et omfattende apparat for å sikre at revisjonen tilfredsstiller de relevante internasjonale standardene og ivaretar kravene som stilles til uavhengighet, objektivitet og profesjonell skjønnsmessig vurdering av funn og konklusjoner.

Gjennom 2019 har vi jobbet med å oppdatere våre retningslinjer for revisjon, i tråd med internasjonale standarder.

Vi gjennomfører kvalitetskontroller av gjennomførte revisjoner. I 2019 ble flere finansielle oppdrag kontrollert for å påse at de er gjennomført i henhold til faglige revisjonsstandarder og retningslinjer. Kontrollen viser at kvaliteten er gjennomgående høy. Forbedringsområder er blant annet å sikre en rød tråd gjennom alle fasene i revisjonsløpet og hensiktsmessig bruk av virksomhetenes internkontroll som grunnlag for innretning av revisjonen. Vi bruker disse funnene til intern læring og forbedring av vår finansielle revisjon.

Den siste eksterne evalueringen av våre forvaltningsrevisjoner ble gjennomført i 2017, og vi planlegger å følge opp denne gjennom en ny evaluering.

Prosesskvalitet

I kommunikasjonen vår ønsker vi å være åpne og brukerorientert. I brukerundersøkelsen spør vi reviderte virksomheter om hvordan de opplevde revisjonsprosessen, inkludert kommunikasjon med oss, og om revisjonen ble gjennomført på en profesjonell måte. Vi får gjennomgående gode tilbakemeldinger, og forvaltningen opplever revisjonsprosessen som god.

3.1.3 Mål 3: Riksrevisjonen skal være en effektiv organisasjon

Riksrevisjonen skal være en veldrevet virksomhet som leverer kontroll og revisjon på en effektiv måte. Det er gjennomført flere tiltak for å effektivisere virksomheten. Vi arbeider kontinuerlig for å kunne ta ut gevinster av utviklingsprosjektene våre, både innenfor revisjon og i støttefunksjoner. Gevinstene dreier seg om økonomiske innsparinger og redusert tids- og/eller ressursbruk. Antall årsverk er redusert fra 2014, og vi forventer ytterligere reduksjon i årene som kommer.

Utviklingsprosjektene er nærmere omtalt i kapittel 4.2.3.

For å kunne oppfylle samfunnsoppdraget vårt også i framtiden utfører vi et omfattende og sammensatt arbeid for å utvikle Riksrevisjonen. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Ved siden av utviklingsprosjektene tilrettelegger vi for ulike kompetansehevingstiltak for de ansatte, for å sikre at vi har kompetanse i tråd med framtidens behov.

Over flere år har vi redusert opplaget av trykte rapporter. Nye nettsider og annet utviklingsarbeid har bidratt til mer digital formidling, noe som blant annet har redusert kostnadene til trykking betydelig i perioden 2016–2019. Kostnadene vil trolig falle helt bort i 2020 ettersom rapportene heretter bare vil bli publisert digitalt.

Årets resultater og aktiviteter omtales nærmere i kapittel 3.2–3.4 og i 4.2.

3.2 Revisjonsfaglige aktiviteter og resultater

Vi brukte 274 årsverk på revisjon i 2019. Dette tilsvarer over 65 prosent av våre samlede ressurser. Andelen har vært stabil over tid. Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet er området med størst ressursbruk.

Personalressurser

4 Aktiviteter på tvers av revisjonstypene som arbeid med å identifisere nye revisjonsoppgaver, revisjonsfaglig ledelse og kvalitetssikring.

3.2.1 Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet

I 2019 har vi revidert regnskapene til 232 virksomheter for regnskapsåret 2018. 227 regnskap har fått en umodifisert uttalelse i revisjonsberetningen, noe som betyr at regnskapene er uten vesentlige feil eller mangler.

Fem regnskap har fått en modifisert uttalelse i revisjonsberetningen. For tre av disse skyldes det at regnskapet inneholder vesentlige feil eller mangler. For to virksomheter kan vi ikke uttale oss fordi regnskapene er satt opp etter andre prinsipper enn forutsatt.

Ni virksomheter har fått en modifisert uttalelse grunnet manglende overholdelse av det administrative regelverket for økonomistyring i staten.

Statsregnskapet er en sammenstilling av alle statlige regnskap. Kontrollen av statsregnskapet bygger på den finansielle revisjonen av departementene og de underliggende virksomhetene, samt revisjonshandlinger mot selve statsregnskapet. I erklæringen for 2018 anser vi at statsregnskapet i det vesentlige er korrekt avlagt og presentert. Dette betyr at bevilgningsreglementets prinsipper i det alt vesentlige er fulgt.

3.2.2 Forvaltningsrevisjon, etterlevelsesrevisjon og selskapskontroll

Revisjoner på tvers av departementsområder

Riksrevisjonen har en unik tilgang til informasjon, og vi har mulighet til å gjøre undersøkelser på tvers av departementsområdene. Flere av undersøkelsene våre er enten tverrsektorielle, på den måten at flere departementer har roller og oppgaver innenfor området vi undersøker, eller tverrgående, ved at temaet for undersøkelsen rettes mot flere departementer.

Stortinget understreket senest ved behandlingen av Dokument 2 (2018–2019) betydningen av at Riksrevisjonen foretar undersøkelser og vurderer vesentlighet og risiko på tvers av departementsområdene. 

I 2019 rapporterte vi følgende undersøkelser på tvers av departementene til Stortinget:

  • Departementenes styringsinformasjon og rapportering til Stortinget på området barnefattigdom
  • Myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid
  • Rovviltforvaltningen
  • Myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomheten i nordområdene

De to sistnevnte rapportene var blant våre mest omtalte saker i media i 2019.

Ved inngangen til 2020 arbeider vi med følgende undersøkelser på tvers av departementene:

  • Styringen og rapporteringen på den nasjonale oppfølgingen av FNs bærekraftsmål
  • Innsatsen mot vold i nære relasjoner
  • Arbeidet med å tilpasse bebyggelse og infrastruktur til et klima i endring
  • Eksportkontrollen av forsvarsmateriell og flerbruksvarer
  • Bistand til barn og unge med funksjonsnedsettelser og familiene deres

Forvaltningsrevisjon

Gjennom forvaltningsrevisjon gjør vi større, systematiske undersøkelser der målet er å vise hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjennomfører det Stortinget har vedtatt, og hvilke resultater og virkninger offentlige tiltak har hatt. Disse undersøkelsene går i dybden på aktuelle problemstillinger innenfor et avgrenset saksområde og dekker lengre tidsperioder. I undersøkelsene av hvordan forvaltningen løser sine oppgaver kan vi blant annet vurdere om resultatene oppnås på en økonomisk og effektiv måte.

I tillegg har vi utgitt en administrativ rapport om virksomhetsanalyse av Norges sjømatråd. Administrative rapporter blir ikke sendt til Stortinget som egen sak, men sendt til orientering til kontroll- og konstitusjonskomiteen, den aktuelle fagkomiteen og departementet. Den er også publisert på vårt nettsted.

Ved inngangen til 2020 arbeider vi med 24 undersøkelser som vi planlegger å rapportere til Stortinget:

Etterlevelsesrevisjon

Gjennom etterlevelsesrevisjon kontrollerer vi at statlige virksomheter bruker pengene slik Stortinget har bestemt, og at de følger lover og regler.

Vi har også utgitt en rapport om forvaltning av tilskudd til nasjonale minoriteter. Tilskuddsordningen forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten er ikke sendt til Stortinget som egen sak. Rapporten er publisert på vårt nettsted.

I tillegg rapporterte vi i 2019 en undersøkelse til Sametinget om saksbehandling av tilskudd i sametingsrådet og Sametingets klagenemnd. Rapporten er publisert på vårt nettsted.

Ved inngangen til 2020 arbeider vi med ni undersøkelser som vi planlegger å rapportere til Stortinget i Dokument 1 høsten 2020:

Vi arbeider også med en undersøkelse rettet mot grunnsikring av objekter, som vi planlegger å rapportere til Stortinget i Dokument 1 høsten 2021.

Selskapskontroll

I 2019 kontrollerte vi statsrådenes myndighetsutøvelse i 12 eierdepartementer. Staten har eierinteresser i 49 heleide aksjeselskaper, 29 deleide aksjeselskaper, ett ansvarlig selskap med delt ansvar, sju allmennaksje-selskaper, åtte statsforetak, fire regionale helseforetak, 14 studentsamskipnader og ytterligere seks selskaper som er organisert ved særskilt lov. Den årlige kontrollen for regnskapsåret 2018 har ikke gitt grunnlag for merknader.

3.3 Internasjonalt engasjement

Riksrevisjonens internasjonale engasjement omfatter utvikling av offentlig revisjon, faglig støtte til riksrevisjoner i utviklingsland, samarbeidsrevisjoner og revisjon av internasjonale organisasjoner. I 2019 brukte vi i overkant av 16 årsverk til internasjonalt engasjement, mot 15 årsverk i 2018. Som andel av samlede ressurser utgjør dette nærmere fire prosent.

3.3.1 Utvikling og samarbeid om offentlig revisjon

Utviklingen av offentlig revisjon skjer hovedsakelig internasjonalt gjennom INTOSAI. De utvikler standarder og et felles internasjonalt rammeverk for offentlig revisjon. Riksrevisjonen har i hele 2019 ledet forumet for INTOSAI Professional Pronouncements, som skal sikre kvalitet og konsistens mellom standardene. I tillegg leder vi komiteen med ansvar for fagutvikling innen forvaltningsrevisjon og er representert i flere andre fagkomiteer.

De nordiske riksrevisorene møtes årlig og det er enighet om å ha et sterkere nordisk samarbeid for å sikre at riksrevisjonene er relevante, fanger opp nye risikoer og samfunnstrender og analyserer kompliserte sektorovergripende sammenhenger på en god måte. I 2019 var robotisering og bruk av kunstig intelligens i revisjonen hovedtema.

Vi samarbeider med riksrevisjoner som ligger i front innenfor modernisering av offentlig revisjon, gjennom for eksempel dataanalyse, visualisering og automatisering. I tillegg har vi samarbeid med andre riksrevisjoner om felles utfordringer i revisjon av anskaffelsen av F-35 kampfly og Joint Strike Fighter-programmet. Vi har også utvekslet erfaringer fra statlig styring av samferdselssektoren i Skandinavia, noe som har gitt innspill til
risikokartlegging og valg av tema og metode for framtidige revisjoner av sektoren.

Vi har i 2019 gjennomført en parallellrevisjon sammen med den russiske riksrevisjonen om norsk-russisk miljøsamarbeid, Dokument 3:8 (2018–2019). Videre har vi deltatt i en fellesnordisk parallellrevisjon om digitalisering og hvordan gjøre det enklere å starte bedrift. Den norske undersøkelsen ble offentliggjort i Dokument 1 (2019–2020).

3.3.2 Faglig støtte til riksrevisjoner i utviklingsland

Riksrevisjoner har en viktig funksjon for fungerende demokratier. Målet med vårt bistandsarbeid er å styrke riksrevisjoners gjennomslagskraft for å bedre forvaltningen av fellesskapets ressurser og bidra til å bekjempe korrupsjon i utviklingsland.

Riksrevisjonen er vertskap for INTOSAI Development Initiative (IDI), som er et utviklingsorgan for riksrevisjoner. IDI bidrar til bedre kapasitet i flere enn 140 riksrevisjoner, gjennom ulike utviklingsprogrammer. Les mer om IDI i vedlegg 3.

I 2019 har vi gitt faglig støtte til AFROSAI-E og riksrevisjonene i Myanmar, Uganda, Zambia og Sierra Leone. Vi bruker egne medarbeidere på oppdrag av både kort og lang varighet.

Utvinning av mineraler, olje og gass kan gi store inntekter, men samtidig er det høy risiko for korrupsjon i sektoren. I regioner med store petroleums- og mineralforekomster kan bedre offentlig revisjon ha stor betydning. Vi har etablert et program som skal sikre systematisk, kunnskapsbasert og enhetlig revisjon av både petroleums- og mineralressurser. I tillegg støtter vi den internasjonale arbeidsgruppen for revisjon av utvinningssektoren i INTOSAI (WGEI). I den forbindelse har vi blant annet bistått i arbeidet med Extractive Industries Transparency Initiative
(EITI) for å sørge for åpenhet i utvinningssektoren. Vi har også vært sentrale i utviklingen av AFROSAI-Es første veileder for revisjon av utvinningssektoren.

Vi har bidratt til gjennomføring av gode og relevante revisjoner av utvinningssektoren i Uganda som gir inspirasjon for riksrevisjoner i andre av samarbeidslandene våre. I Zambia har vi støttet den første etterlevelsesrevisjonen som ble rapportert til parlamentet. Den viste alvorlige mangler ved myndighetenes system for tildeling av gruvelisenser, og har bidratt til at presidenten og gruveministeren i Zambia har gjennomført flere tiltak. Støtten vår til riksrevisjonen i Myanmar har bidratt til at de har levert sin første etterlevelsesrevisjon til parlamentet, og til at det har blitt etablert en egen enhet for forvaltningsrevisjon. To forvaltningsrevisjoner har blitt gjennomført. I støtten til Sierra Leone har vi bistått med revisjon av risiko knyttet til internprising og tildeling av gruvelisenser, og bidratt til etablering av en egen enhet for IKT-revisjon.

Økt bruk av elektroniske verktøy, samt store og komplekse IKT-systemer i statsforvaltningen i utviklingsland, har gitt effektivitetsgevinster. Samtidig har det medført økt risiko og sårbarhet for misbruk og manipulasjon. Gjennom AFROSAI-E har vi støttet riksrevisjoner i utviklingsland med å utvikle og implementere et program for å styrke kompetansen på IKT-revisjon i det sørlige Afrika. I 2019 ble første runde av programmet gjennomført.

Vi har rapportert 15 millioner kroner til OECD i 2019. Dette er en sammenstilling av kostnadene våre til utviklingssamarbeidet. I beløpet inngår direkte utgifter til å gjennomføre bistanden og lønn til medarbeiderne som deltar.

3.3.3 Revisjon av internasjonale organisasjoner

Vi leder EFTA Board of Auditors. I tillegg sitter vi i revisjonsstyret i

  • European Patent Office
  • European Space Agency
  • Organisation for Economic Co-operation and Development
  • EUROCONTROL

Når vi tar internasjonale revisjonsoppdrag, jobber vi for å bidra til god forvaltning og mest mulig åpenhet. Vi er ekstern revisor for European Centre for Medium Range Weather Forecasts. Vi gjennomfører også revisjon av sju programmer som kontrollmedlem av EUs Interreg-program, som skal fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.

3.4 Støttefunksjoner og administrasjon

Våre administrative støttefunksjoner leverer tjenester til hele organisasjonen. De er organisert som stabs- og støtteenheter som er avgjørende for at vi kan gjennomføre kjerneoppgavene effektivt, samtidig som vi ivaretar kravene til god forvaltning. Funksjonene ivaretar blant annet drift og utvikling av våre systemer og leverer tjenester innen HR, lønn, økonomi, arkiv, sikkerhet, drift, kommunikasjon, virksomhetsstyring og ledelsesstøtte. I 2019 ble det utført 45 årsverk i disse funksjonene.

Annen administrasjon og HMS-relaterte aktiviteter utgjorde 38 årsverk i 2019. De består blant annet av administrativ ledelse, sekretærfunksjoner, velferdstiltak og deltakelse i råd og utvalg for arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernetjeneste.

Andel av samlede ressurser benyttet til støttefunksjoner og administrasjon har ligget stabilt over tid.