Kapittel 2.0

Kort om oss

2.1 Rolle og oppgaver

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan. Vi gjennomfører kontroller og undersøkelser av departementene, andre statlige virksomheter og statens interesser i selskaper.

Riksrevisjonen er den eneste aktøren som gir Stortinget en samlet og uavhengig revisjon av staten. Våre kontroller og undersøkelser tar utgangspunkt i det Stortinget har bestemt, som lover og budsjettvedtak. Vi

  • reviderer statlige regnskap
  • kontrollerer om lover, regler og budsjettvedtak etterleves
  • undersøker økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger
  • kontrollerer forvaltningen av statens interesser i selskaper
  • forebygger og avdekker misligheter og feil
  • veileder forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler

Lov og instruks om Riksrevisjonen definerer de overordnede rammene for arbeidet vårt. Vi bruker INTOSAIs internasjonale rammeverk og standarder for offentlig revisjon, som inneholder grunnleggende prinsipper og
kvalitetskrav for riksrevisjoner.

Innenfor dette jobber vi uavhengig av Stortinget og statsforvaltningen. Våre undersøkelser er objektive og skal gi Stortinget et faglig grunnlag for å utøve sin kontrollfunksjon overfor regjeringen.

Vi velger i all hovedsak selv hva vi skal undersøke, men Stortinget i plenum kan pålegge oss særskilte undersøkelser. I 2019 vedtok Stortinget at vi
skal undersøke hvordan myndighetene har ivaretatt ansvaret sitt før og etter Alexander Kielland-ulykken.

2.2 Slik jobber vi

Vi er pålagt faste, årlige revisjonsoppgaver som finansiell revisjon og selskapskontroll. For øvrig bestemmer vi selv hva vi skal revidere, ut fra vurderinger av vesentlighet og risiko. Formålet vårt er alltid å levere aktuell og relevant informasjon til Stortinget.

2.2.1 Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet

Den finansielle revisjonen er grunnmuren i Riksrevisjonens arbeid og gjennomføres årlig. 

Vi reviderer statsregnskapet og alle regnskapene til statlige virksomheter, inkludert departementene og Statsministerens kontor. I tillegg reviderer vi regnskapene til Stortinget, Sametinget og fem andre virksomheter som er lokalisert i Norge. Gjennom den finansielle revisjonen skal vi gi en trygghet for at de statlige regnskapene ikke inneholder vesentlige feil eller mangler, og at regnskapene er utarbeidet i tråd med gjeldende regelverk og det finansielle rammeverket.

Revisjon av virksomhetenes regnskap omfatter finansiell revisjon av årsregnskapene og kontroll mot det administrative regelverket for økonomistyring i staten dersom vi har identifisert risiko for manglende overholdelse av dette. Resultatene rapporteres årlig i form av en revisjonsberetning til hver virksomhet. Vi avgir også en erklæring om statsregnskapet. De viktigste funnene rapporteres til Stortinget i Dokument 1.

Veiledning og dialog

Vi veileder virksomhetene for å bidra til at regnskapene avlegges uten vesentlige feil og mangler. Revisor gir veiledning gjennom den årlige revisjonsprosessen, både når revisjonen planlegges og gjennomføres, og når revisjonsberetningen utstedes. Veiledningen skjer i dialog med den reviderte virksomheten, og er knyttet både til regnskapet og til internkontrollen i virksomheten.

Vi skal veilede på en måte som ikke setter Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet i fare i den påfølgende revisjonen. Vi forutsetter at reviderte virksomheter til enhver tid sørger for å ha systemer som ivaretar behovet for kvalitetskontroll. De har et selvstendig ansvar for regnskap og internkontroll, uavhengig av vår veiledning.

2.2.2 Forvaltningsrevisjon og etterlevelsesrevisjon

Vesentlighet og risiko avgjør normalt hva vi undersøker. Når vi velger et område som skal revideres, tar vi alltid utgangspunkt i hva det er viktig for Stortinget å få informasjon om. Relevante spørsmål er om det aktuelle området er av stor økonomisk, samfunnsmessig eller prinsipiell betydning. Videre vurderer vi om det er sannsynlighet for feil eller for at vedtak ikke følges eller mål ikke nås. I tillegg vurderer vi om dette vil medføre negative konsekvenser.

Hvert år gjennomfører vi en prosess der vi arbeider fram nye revisjonsoppgaver. Vi overvåker sentrale samfunnsområder og bruker i tillegg informasjon fra finansiell revisjon og annet revisjonsarbeid. Vi innhenter også informasjon fra ulike eksterne kilder, som forskningsmiljøer, akademia, media og vår egen eksterne tipskanal.

Deretter tar vi stilling til hvilke undersøkelser vi skal prioritere. Lengden på revisjonsløpene varierer, men prosessen er forholdsvis lik. I de ulike fasene vurderer vi på nytt om vi skal stoppe eller gå videre med undersøkelsen basert på vesentlighet og risiko.

Riksrevisjonens kollegium fatter endelig beslutning om hvilke undersøkelser vi skal gjennomføre.

Revisjonsprosessen kan sammenfattes slik:

Planlegging

I planleggingsfasen foretar vi en grundigere risikoanalyse for å avklare om det er tilstrekkelig risiko på området til at vi bør gjennomføre undersøkelsen. Videre innhenter vi mer informasjon for å sikre en god forståelse av forvaltningen på området, og ut fra dette utarbeider vi en plan for å gjennomføre undersøkelsen. Her fastsettes målet med undersøkelsen, problemstillinger, revisjonskriterier og metode for informasjonsinnsamling og analyse. Under planleggingen har vi også dialog med virksomheten eller departementet som skal revideres om hvordan oppgavene utføres og hvilke faglige normer og regler som gjelder på området (revisjonskriteriene).

Gjennomføring

Dersom vi vurderer at en undersøkelse kan avdekke betydelige svakheter og bidra til forbedringer, gjennomfører vi revisjonen. I gjennomføringsfasen henter vi inn informasjonen vi trenger og gjennomfører de analysene som er nødvendige for å besvare undersøkelsens mål og problemstillinger. I rapporten sammenfatter vi funnene og konkluderer opp mot revisjonskriteriene. Utkast til rapport sendes til gjennomgang hos revidert departement eller virksomhet, og de får mulighet til å gi tilbakemeldinger.

Rapportering

Basert på funnene i revisjonen og departementets tilbakemelding vurderer vi om saken skal rapporteres til Stortinget. Sluttbehandlingen skjer i kollegiet. Rapporter som sendes til Stortinget legges fram for den ansvarlige statsråden til uttalelse. Statsrådens svar vedlegges rapporten. Rapportene blir offentlige etter at de er levert til Stortinget.

Oppfølging

Når Stortinget har mottatt rapportene, behandles de i kontroll- og konstitusjonskomiteen og deretter i Stortinget. Vi følger normalt opp rapportene for å gi Stortinget informasjon om hva forvaltningen har gjort i tiden etter at undersøkelsen ble rapportert.

2.2.3 Årlig selskapskontroll

Gjennom den årlige selskapskontrollen undersøker vi om forvaltningen av statens interesser i selskaper er i tråd med det Stortinget har vedtatt. Vi er særlig opptatt av om forvaltningen er i samsvar med lover og regler. Videre følger vi opp at vi mottar den lovpålagte informasjonen fra selskapene.

2.3 Organisasjon og ledelse

Riksrevisjonen ledes av et kollegium (styre) med fem riksrevisorer som er valgt av Stortinget. De velger medlemmer til kollegiet hvert fjerde år etter stortingsvalget. Kollegiet bestemmer hvilke undersøkelser vi skal gjennomføre, og behandler rapportene før de legges fram for Stortinget.

Per-Kristian Foss leder kollegiet og er Riksrevisjonens daglige leder.

Riksrevisjonens kollegium

Revisjonsråden er den øverste administrative og faglige lederen og bistår riksrevisor i den daglige ledelsen av virksomheten. Revisjonsråden er også sekretær for kollegiet.

Riksrevisjonen er organisert i sju avdelinger, som alle ledes av en ekspedisjonssjef. Revisjonsavdelingene er delt inn etter revisjonstyper og hvilke departementer de reviderer.

Figur 1Organisasjonskart 2019

2.4 Ansatte og lokalisering

Per 31. desember 2019 hadde Riksrevisjonen 471 ansatte. De er hovedsakelig økonomer, revisorer, jurister og samfunnsvitere.

I 2019 utførte vi 420 årsverk. Siden 2014 har vi redusert totalt antall årsverk med i overkant av sju prosent.

Hovedkontoret er i Oslo, og vi har regionskontor i Bergen, Bodø, Hamar, Kristiansand, Tromsø og Trondheim. Per 31. desember 2019 hadde 68 ansatte arbeidsplass utenfor Oslo. Vi har en strategi om å ha en tydelig regional tilstedeværelse. I 2019 styrket vi bemanningen ved flere regionskontorer. De fleste regionskontorene har nå mellom 10 og 15 ansatte.

Se nærmere omtale i kapittel 3, 4 og 6.