Kapittel 1.0

Riksrevisor har ordet

Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Ilja Hendel

Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Vår oppgave er å sjekke hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.

Det gjør vi gjennom revisjon, kontroll og undersøkelser av departementene, over 200 andre statlige virksomheter, og statens eierinteresser i rundt 110 selskaper og departementenes styring av disse.

Vår overordnede visjon er at Riksrevisjonen skal være til nytte for morgendagens samfunn. Vi skal

  • levere solide faktagrunnlag som Stortinget kan bruke for å kontrollere regjeringen
  • bidra til en bedre statsforvaltning
  • gi innbyggerne innsyn i hvordan fellesskapets midler forvaltes

2019 var et spennende år i Riksrevisjonen. Vi reviderte statsregnskapet og totalt 232 virksomhetsregnskaper for 2018. I tillegg leverte vi 29 enkeltundersøkelser til Stortinget. Det er stor bredde i temaene vi ser på.

Felles for dem er at de er viktige for samfunnet, som for eksempel helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren, saksbehandlingstid i domstolene og myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.

Samtidig har vi jobbet for å modernisere, effektivisere og digitalisere arbeidet i vår egen organisasjon. Vi jobber blant annet med et prosjekt som skal effektivisere den finansielle revisjonen.

Vi reviderer Direktoratet for økonomistyring (DFØ) som felles regnskapssentral for mange statlige virksomheter, og har slik effektivisert
revisjonen av den enkelte virksomhet. Tiltaket er viktig fordi det øker kvaliteten på revisjonen og reduserer tidsbruken, både for oss i Riksrevisjonen og for statsforvaltningen.

Formålet vårt er ikke å finne feil, men å hindre at alvorlige feil oppstår. Derfor må vi veilede forvaltningen. Det gjør vi gjennom løpende dialog, og vi ser at de fleste feil i regnskapene rettes underveis i revisjonen. 227 av de 232 virksomhetsregnskapene vi reviderte var uten vesentlige feil og mangler.

Det er svært gode tall og viser at veilederrollen fungerer. Jeg tror den blir stadig viktigere i årene fremover, fordi det er en konstruktiv og kostnadseffektiv måte å jobbe på.

I 2019 har både pressen og Arbeidstilsynet rettet et kritisk blikk mot hvordan vi etterlever arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Jeg mener det er bra at også kontrollorganer som Riksrevisjonen blir kontrollert.

Det gir oss muligheten til å utvikle oss og bli bedre. Lærdommen fra 2019 er at vi må finne en bedre balanse mellom ambisjoner og ressurser. Som Stortingets kontrollorgan er det ekstra viktig at vi etterlever lovene Stortinget har vedtatt og går foran som gode eksempler.

Sikkerhet er på dagsordenen, også i Riksrevisjonen. Det gjelder særlig informasjonssikkerhet. Våre risikovurderinger og krav til behandling av gradert informasjon, vil kreve oppmerksomhet og investeringer i årene
fremover.

Riksrevisjonen har et nasjonalt kontrollansvar. Vi er representert over hele landet - fra Tromsø til Kristiansand. I 2019 har vi styrket regionskontorene våre. Målet er at vi skal ha robuste fagmiljøer. Med unntak av selskapskontroll er alle revisjonstyper representert ved regionskontorene.

For å sikre et godt og effektivt samarbeid mellom kontorene våre bruker vi brukervennlige og robuste løsninger for videomøter og annen digital samhandling.

Riksrevisjonens arbeid sikrer åpenhet. Også i 2019 har det vært debatt om gradering av enkelte av våre rapporter.

Grunnprinsippet er at undersøkelsene våre skal være offentlig tilgjengelig når vi har levert de til Stortinget, men noen ganger må vi ta andre hensyn. Åpenhet er viktig for å bygge tillit mellom innbyggerne og offentlige
myndigheter, en tillit som er avgjørende for at demokratiet skal fungere.

Jeg er stolt av den jobben de 471 ansatte i Riksrevisjonen legger ned for dette hver dag.

Riksrevisor Per-Kristian Foss