Hopp til hovedinnhold
Overskrift logo - Riksrevisionjonen sirkelmønster
Overskrift logo - Riksrevisionjonen sirkelmønster

Slik skriver vi i Riksrevisjonen – skriveveileder for rapporter

Slik skriver vi i Riksrevisjonen – skriveveileder for rapporter

Språket er Riksrevisjonens viktigste arbeidsverktøy, og et klart og enkelt språk er nøkkelen til god formidling. Det får frem det faglige innholdet på en tydelig måte, noe som gjør at flere lesere kan forstå det vi skriver om. I denne veilederen finner du forklaringer og konkrete eksempler på hvordan du skal bruke skriveprinsippene våre.

Skriv for leseren

Hovedmålgruppe: stortingsrepresentantene

Hovedmålgruppen vår er stortingsrepresentantene, og først og fremst kontroll- og konstitusjonskomiteen. For Stortinget er rapportene våre svært viktig. Vi skal gi Stortinget den informasjonen de trenger for å kunne behandle saker og fatte vedtak.

Stortingsrepresentantene er sjelden spesialister på det du skriver om. I tillegg har de gjerne dårlig tid, behandler mange ulike saker samtidig og har flere ulike roller.

  • Skriv slik at de lett kan finne og forstå informasjonen de trenger.
  • Utelat alt som ikke er relevant.

Still deg disse kontrollspørsmålene når du skriver:

  • Trenger Stortinget denne informasjonen?
  • Er teksten forståelig for en stortingsrepresentant?
  • Har jeg besvart alle spørsmålene stortingsrepresentantene har?

Andre målgrupper:

  • Forvaltningen
  • Media og samfunnsdebattanter
  • Innbyggerne

Forvaltningen er også en svært viktig målgruppe for oss. De har stor nytte av rapportene våre. Hvis de enkelt kan finne og forstå innholdet, kan vi bidra til en bedre og mer effektiv forvaltning.

Det Riksrevisjonen undersøker, angår alle innbyggere i Norge. Men de fleste får informasjonen vi formidler gjennom pressen eller sosiale medier. Skriv derfor slik at også journalister og samfunnsdebattanter lett kan finne, forstå og videreformidle våre funn og anbefalinger.

Gjør det lett å finne frem i teksten

De fleste i målgruppene «leteleser» i de grundige rapportene våre. Det betyr at de skumleser for å finne informasjonen de trenger. For å hjelpe dem, skal vi

  • skrive det viktigste først (se punktet «Få frem det viktigste»)
  • bruke informative overskrifter
  • bruke mellomoverskrifter
  • bruke punktlister, faktabokser, figurer og tabeller for å fremheve viktig informasjon og bryte opp teksten
  • utheve viktige fakta

 

Bruk mellomoverskrifter aktivt

Mellomoverskrifter bryter opp store og tunge tekstblokker, og gjør det lettere å lete etter informasjon i rapporten. Vi anbefaler å ha en mellomtittel for hvert tredje eller fjerde avsnitt.

Leseren lurer først og fremst på hva vi har funnet ut. Mellomoverskriftene skal derfor fremheve viktig informasjon, og de kan gjerne være konkluderende der det er mulig. Bruk gjerne tema eller funn i mellomoverskriftene – da får leseren klar beskjed om hva avsnittet handler om. En mellomoverskrift bør likevel ikke være lenger enn at den får plass på én linje.

Konkluderende overskrifter skal inneholde både verb (hva) og subjekt (hvem).

Punktlister

Gjør teksten oversiktlig ved å fremheve viktig informasjon i punktlister. Slik unngår du at informasjonen «drukner» i tunge avsnitt. Punktlister er nyttige når vi skal framstille viktig informasjon klart, særlig når vi ramser opp mange og lange ledd.

Tekstbokser

Du kan også skille ut viktig informasjon i separate tekstbokser. I stilsettet vårt i Word, kan vi sette inn følgende bokser:

  • Faktaboks: Brukes for å gi viktig, utfyllende informasjon til resten av teksten. Faktaboksen inneholder kun objektive fakta. 
  • Infoboks høyre: Informasjonen er ikke nødvendig for leseren og boksen legger seg i høyremargen (kjekt å vite-informasjon). Skal kun bli brukt i Dokument 1 og 3 som har brede høyremarger.
  • Infoboks tall: Brukes for å framheve og forklare et nøkkeltall
  • Konklusjonsboks: Brukes for å framheve konklusjonene
  • Sitatboks: Brukes for å framheve et viktig sitat.

Figurer og tabeller

Figurer, illustrasjoner og tabeller skal gi informasjon raskt, og de bryter også opp teksten. Mange lesere hopper gjerne over tekstavsnitt og går raskt til tabeller, illustrasjoner og figurer. Gode figurer, illustrasjoner og tabeller øker lesbarheten og kan erstatte tekst. De er vanligvis mer iøynefallende enn vanlig tekst. Derfor er det viktig at de er oversiktlige, informative og enkle og forstå. Målet med å bruke dem er å lette formidlingen av tekstens innhold. Selv om det er mulig å komprimere en stor mengde data i en tabell, er det viktig å begrense mengden. Tabeller og figurer skal være selvforklarende. Dette betyr at leseren er i stand til å forstå hva dataene betyr uten å gå til teksten for å tolke innholdet.

Introduser figurer og tabeller i løpende tekst for å gi dem kontekst og mening.

Gi også figurene og tabellene beskrivende titler, slik at de kan stå på egne ben og gjenbrukes andre steder.

I rapporter med lange kapitler kan du vurdere om hvert kapittel skal ha en kort leseveiledning/oppsummering først – særlig hvis kapitlene er faglig tunge.

Få frem det viktigste

Leserne ønsker å få våre konklusjoner tidlig i teksten. De er først og fremst interessert i våre funn, konklusjoner og kritikk.

Hva er det viktigst at leserne sitter igjen med etter å ha «letelest» seg gjennom rapporten? Bestem deg for det, og skriv det først. Gjør du ikke det, risikerer du at leseren overser det helt. Husk at de fleste som leser på skjerm, kun leser de første avsnittene, før de skummer seg nedover siden til neste punkt de synes ser viktig ut.

Det viktigste skal stå først i alle deler av dokumentet - i hvert

  • hovedkapittel
  • underkapittel
  • avsnitt

Tips: Se på hver del av teksten din, og flytt det viktigste avsnittet først. Se så på hvert avsnitt, og flytt de viktigste setningene først. Sjekk til slutt at språket fremdeles flyter godt, og skriv om hvis du må.

Mindre viktig informasjon og detaljer du mener bør med, plasserer du lenger ned i teksten.

Bakgrunnsinformasjon plasserer du helt til slutt. Dette er for de spesielt interesserte.

Kom til poenget og sett punktum

Fordi de fleste «leteleser» i undersøkelsene våre, er det viktig at teksten er oversiktlig og luftig. Lag gode avsnitt – 4–8 korte setninger er passe lengde. Sikt mot ett poeng i hver setning, og ett tema i hvert avsnitt eller kapittel.

Sett punktum ofte! Del opp lange setninger med punktum, ikke komma. En setning bør ikke være lenger enn to linjer. Stryk gjentakelser og unødvendige fyllord.

Skriv aktivt og vennlig

Bruk et aktivt språk

Aktive setninger er mer leservennlige enn passive. De gir bedre tempo og vekker interesse. Skriver du aktivt, forstår leseren også lettere hvem som gjør hva.

Bruk heller verb enn substantiv, og unngå for all del «substantivering».

Hva er et vennlig språk?

Å skrive vennlig betyr blant annet å bruke personlig pronomen.

Slik skal vi omtale oss selv:

  • Bruk Riksrevisjonen først.
  • Deretter kan du gjerne bruke «vi» og «vår».
  • Varier gjennom teksten slik at språket flyter godt.
  • Unngå å bruke «revisjonen» som betegnelse på oss selv.
  • Bruk gjerne ordet «undersøkelse» om det vi før kalte revisjoner.

Slik skal vi omtale revidert virksomhet:

  • Pass på at det hele tiden er tydelig hvem du skriver om.
  • Bruk hovedsakelig fullt navn. Sjekk gjerne hva virksomheten bruker selv.
  • Etter at du har introdusert virksomheten i teksten, kan du bruke «de» og «dem».
  • Varier gjennom teksten slik at språket flyter godt.

Spør en kollega

Få gjerne en kollega som ikke kjenner stoffet like godt som deg til å lese over. Forstår hun eller han det du skriver? Be gjerne kollegaen din tenke over om du har fulgt skriveprinsippene.

Fremdeles usikker? Spør kommunikasjonsenheten i stab.

Stive ord og utrykk

Det hender rett som det er at vi i Riksrevisjonen bruker stive ord og utrykk som sjelden er en del av dagligtalen. Vi er ikke alene. Offentlig sektor er storforbrukere av det som Språkrådet kaller kanselliord. De skaper en unødvendig avstand til leseren og kan med fordel byttes ut for å gjøre teksten mer lesbar.

Et eksempel er «Herunder». Bruk heller «blant annet» eller «inkludert». Et annet er «angående». Det er bedre å skrive «spørsmål om saken» enn «spørsmål angående saken».

Språkrådet har laget en egen kanselliliste hvor du finner mange gode alternativer. Denne listen er ment som en veiledning, ikke som en «svarteliste». Det er ikke meningen at vi skal unngå disse ordene for enhver pris, men det er viktig at vi er bevisste på at vi med noen enkle grep kan gjøre tekstene våre tilgjengelige for flere.