Dokument 3:2 (2012–2013) / Offentliggjort Kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011
For 2011 har Riksrevisjonen funnet grunnlag for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser under Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, og Landbruks- og matdepartementet. Vi har også merknader til gjennomføringen av regjeringens eierpolitikk.
Regjeringens eierpolitikk
- Flere departementer og virksomheter som forvalter statens eierinteresser i selskaper med forretningsmessige mål har ikke fastsatt avkastningsmål og utbytteforventninger i samsvar med regjeringens eierpolitikk.
- Flere departementer og virksomheter som forvalter statens eierinteresser i selskaper har ikke fulgt opp kravet om effektiv drift i selskaper som ikke har forretningsmessige mål.
- Det er store variasjoner i styrenes anslag på tidsbruk på styrearbeidet. Det er Riksrevisjonens oppfatning at de store forskjellene som er registrert i tidsbruk, viser at det er svært ulik kapasitet i de undersøkte styrene. Dette gjelder også mellom selskaper med noenlunde lik størrelse og kompleksitet.
- Det er store variasjoner i styrehonorar sett i forhold til tidsbruk og daglig leders fastlønn. Etter Riksrevisjonens vurdering er det ikke
rimelig grunnlag for variasjoner i den størrelsesorden som undersøkelsen viser.
Sentrale funn fra de utvidede kontrollene
- Ventetid til behandling i sykehus er sentral styringsinformasjon for Stortinget, departementet, helseforetakene og pasientene. Det er alvorlig t det i flere helseforetak er ukorrekt registrering av ventetid som gir store avvik mellom faktisk påbegynt behandling og registrert ventetidslutt.
- Utfordringer som særlig har påvirket Oslo Universitetssykehus (OUS) sin evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget, var
kjent for Helse Sør-Øst før oppdraget ble gitt. Konsekvensene disse ville kunne ha for gjennomføringsevnen til OUS og pasientbehandlingen ble ikke tatt hensyn til av Helse Sør-Øst i planleggingen av oppdraget. OUS har i 2009 og 2010 gjentatte ganger rapportert i styringslinjen kritisk risiko knyttet til kompleksiteten i omstillingsoppdraget, de overordnede rammene for økonomi og utfordringene når det gjelder IKT-løsningene og bygningsmassen. Verken Helse Sør-Øst eller departementet har håndtert rapportert kritisk risiko gjennom å tilpasse styringen og å iverksette nødvendige korrektive tiltak på et tidlig nok tidspunkt. - Produktiviteten i NRKs TV-produksjon har blitt betydelig redusert etter 2008, samtidig som andelen sendte programmer med høye produksjonskostnader har gått ned. Kulturdepartementet har hittil ikke innhentet informasjon som på en god måte er egnet til å vurdere hvorvidt NRKs drift er effektiv.
- Flere studentsamskipnader har ikke tilpasset driften til sin økonomiske stilling. Flere av samskipnadene har også svakheter ved den økonomiske styringen. Regnskapene for 2011 viser at 11 av 24 samskipnader subsidierer ikke-studenter enten samlet sett eller i enkelttjenester. For ytterligere seks samskipnader er det ikke mulig å vurdere eventuell subsidiering.
