Del av dokument 3:2 (2015–2016) / Offentliggjort Undersøkelse av kostnadseffektiv drift og økonomistyring i scenekunstselskapene
Scenekunstselskapene har i liten grad definert mål og styringsparametere for å sikre kostnadseffektiv drift. De har heller ikke gode systemer for å fordele kostnader på den enkelte produksjon.
- (PDF, 1,24 MB) Last ned fullversjon
Funn
- Scenekunstselskapene har ikke lagt godt nok til rette for kostnadseffektiv drift.
- Kulturdepartementet har en lite helhetlig oppfølging av scenekunstselskapenes kostnadseffektivitet.
- Kulturdepartementet utnytter ikke de styringsmulighetene departementet har som eier, i oppfølgingen av scenekunstselskapene.
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler at Kulturdepartementet
- følger opp scenekunstselskapenes kostnadseffektivitet mer systematisk ved å fastsette tydeligere mål og krav til kostnadseffektiv drift og sørge for mer konsistent rapportering
- utfordrer selskapene til å forbedre sin styringsinformasjon og bruke denne til å sikre tettere kobling mellom kunstneriske aktiviteter, kostnader og inntekter
- i større grad bruker de styringsmulighetene departementet har som eier, i oppfølgingen av scenekunstselskapene og tilpasser styringen etter selskapenes egenart og risiko
Bakgrunn og mål
Scenekunstselskapene finansieres hovedsakelig gjennom offentlige midler ved statlige driftstilskudd. Samlet tilskuddsbevilgning til de seks selskapene har økt fra om lag 630 millioner kroner i 2005 til vel 1,02 milliarder kroner i 2014 (prisjusterte tall).
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om scenekunstselskapene har kostnadseffektiv drift og god økonomistyring, og om Kulturdepartementet følger opp selskapenes økonomiske utvikling og drift på en tilfredsstillende måte. Undersøkelsen omfatter de seks scenekunstselskapene som staten eier helt eller delvis:
- Den Norske Opera & Ballett AS
- Nationaltheatret AS
- AS Den Nationale Scene
- Carte Blanche AS
- Rogaland Teater AS
- Trøndelag Teater AS