Rapportert i Dokument 3:2 (2024–2025) / Offentliggjort Bonusordninger i selskaper med statlig eierandel
Det er for enkelt for ledere å få bonus i noen av selskapene som staten har eierandeler i.
-
(PDF, 1,17 MB)
Last ned fullversjon
Kort bakgrunn
- De tre siste eierskapsmeldingene fra regjeringen stiller forventninger til moderasjon i innretningen av bonusordninger for ledere i statlig eide selskaper, og til at godtgjørelsene skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.
- Den siste eierskapsmeldingen sier i tillegg at resultatavhengig godtgjørelse, som hovedregel, bør reflektere at lederne har bidratt til å oppnå resultater ut over det forventede.
- Riksrevisjonen har undersøkt bonusordningene for ledere i 21 selskaper med statlige eierandeler fra 2015 til 2023.
Overordnet vurdering
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at enkelte bonusordningers utforming og innretning ikke er i tråd med eierskapsmeldingens forutsetning om at resultatavhengig godtgjørelse som hovedregel bør reflektere oppnådde resultater ut over det forventede.
Det er ikke tilfredsstillende at statens forsterkede forventninger til innretningen av resultatavhengige godgjørelsesordninger så langt ikke ser ut til å ha den ønskede effekten, og at disse forventingene ikke er fulgt opp i nødvendig utstrekning.
Bonus og aksjebasert godtgjørelse
Se interaktivt vedleggKonklusjoner
Etter Riksrevisjonens vurdering er det lite variasjon i uttellingen på de resultatavhengige godtgjørelsesordningene for flere av selskapene. Dette indikerer at bonus- og aksjebasert godtgjørelse i praksis har fungert som et fastlønnstillegg for flere av selskapene.
Selv om oppnåelse av maksimal bonus kan reflektere gode resultater over tid, er det etter Riksrevisjonens vurdering indikasjoner på at innslagspunktene er satt for lavt. Det kan ha bidratt til høy uttelling på godtgjørelsesordningene og ført til at det oppnås resultatavhengig godtgjørelse uten at resultatene er «utover det forventede» for enkelte selskaper.
I den nyeste eierskapsmeldingen har staten en forventning om at forskjeller i godtgjørelsen til ledende og øvrige ansatte hensyntas i moderasjonsvurderingene, og at styret gir en særskilt begrunnelse i selskapets lønnsrapport dersom veksten er større for ledende ansatte enn for øvrige ansatte. Selv om de fleste selskapene har begrunnet dette i lønnsrapporten, er det etter Riksrevisjonens vurdering tydelige indikasjoner på at lønnsforskjellene mellom ledende og øvrige ansatte fortsetter å øke.
I 2022 forsterket staten sine forventninger til moderasjon, og bonusrammen ble redusert fra 50 til 25 prosent av fastlønn fra og med 2023 for selskaper med forretningsmessige mål. Undersøkelsen viser at endringen i liten grad har påvirket størrelsen på den samlede godtgjørelsen i flere av selskapene. Dette skyldes en kombinasjon av at fem av elleve selskaper har valgt å kompensere ledende ansatte med en økning i avtalt fastlønn, og tre av elleve selskaper ikke fullt ut har redusert den maksimale oppnåelige bonusen.
Ett av selskapene i undersøkelsen – Baneservice – har ikke fulgt styrets retningslinjer, og i lønnsrapporten fremgår det at administrerende direktør har mottatt mer enn 5 prosent høyere bonus enn det som er tillatt ifølge styrets retningslinjer. I tillegg mottok administrerende direktør en lønnsøkning på 29 prosent i 2023. Økningen ble begrunnet med en markedstilpasning av lønnsnivået i forhold til tilsvarende stillinger.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det uheldig at Baneservice ikke har forholdt seg til retningslinjene som eier sluttet seg til på generalforsamling.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det få selskaper som har full åpenhet rundt kriteriene for tildeling av resultatavhengig godtgjørelse i styrets retningslinjer for lederlønn. Etter Riksrevisjonens vurdering er det mulig å gi mer informasjon om hva som måles og hva som gir uttelling uten at det går på bekostning av personvernhensyn eller konkurransemessige hensyn.
Undersøkelsen viser at 9 av 14 heleide selskaper ikke har oppgitt fastlønnen de har tatt utgangspunkt i ved beregningen av opptjent bonus i lønnsrapporten. Dette gjør det krevende å vite hvor mye bonus utgjør som en andel av avtalt fastlønn og beregne ledende ansattes uttelling på bonusordningen. Etter Riksrevisjonens vurdering bidrar dette til mindre åpenhet om opptjent bonus er innenfor rammen for maksimal oppnåelig bonus og det kan gjøre det mer krevende å vurdere om selskapene følger statens forventninger til godtgjørelse.
Kommunal- og distriktsdepartementet har ikke dokumentert at det er gjennomført vurderinger av om selskapenes resultatavhengige godtgjørelsesordninger og lønnsrapporter er i tråd med statens forventninger.
Finansdepartementet har ikke dokumentert at det er gjennomført vurderinger av om Folketrygdfondets godtgjørelsesordning er innrettet i tråd med statens forventninger til lederlønn.
Anbefalinger
For å styrke statens eierutøvelse knyttet til oppfølgingen av statens forventninger til lederlønn, anbefaler Riksrevisjonen at
- Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet dokumenterer eventuelle vurderinger av om ledende ansattes godtgjørelsesordninger er innrettet i tråd med statens forventninger til lederlønn
- eierdepartementene har dialog med styrene om at innslagspunkter for tildeling av bonus ikke bør settes for lavt slik at bonus i praksis fungerer som et fastlønnselement
- eierdepartementene har dialog med styrene om det bør utvises mer åpenhet rundt kriteriene for tildeling av bonus i styrets retningslinjer for lederlønn
- eierdepartementene oppfordrer styrene til å rapportere om avtalt fastlønn for å bidra til mer åpenhet om hvordan selskapene følger opp statens forventninger
- eierdepartementene forsterker dialogen med styrene om konsekvenser ved økte forskjeller i lønnsveksten mellom ledende og øvrige ansatte
- eierdepartementene følger opp statens forventninger til lederlønn.
Spørsmål?
