Rapportert i Dokument 3:2 (2024–2025) / Offentliggjort 27.11.2024 Statlige heleide selskapers klimafotavtrykk og påvirkning på natur

Undersøkelsen viser at enkelte forventninger i eierskapsmeldingen er motstridende med andre styringssignaler og skaper uklarheter for selskapenes klimaarbeid. Selskapene opplever slike dilemmaer for eksempel når eieren forventer at selskapets avkastning øker på kort sikt samtidig som klimagassutslippene fra produksjonen reduseres. Et annet eksempel er forventningen om at selskapet driver sin virksomhet på en mest mulig kostnadseffektiv måte og samtidig investerer i utslippsreduserende tiltak.

Etter Riksrevisjonens vurdering kan ulike forventninger til selskapenes klimaarbeid i eierskapsmeldingen og gjennom andre styringssignaler gjøre klimaarbeidet mindre målrettet.

Et viktig utgangspunkt for selskapenes klimaarbeid er å sette spesifikke, målbare og tidsbestemte mål om å redusere sine klimagassutslipp ved bruk av en vitenskapsbasert metode. Dette hjelper selskapene til å velge et ambisjonsnivå for klimaarbeidet som er i tråd med Parisavtalens mål.

Undersøkelsen viser at Avinor, Posten Bring, Mesta og Bane NOR har spesifikke, målbare og tidsbestemte mål om å redusere selskapets samlede klimagassutslipp. Vygruppen og Nye Veier har ikke mål om å redusere sine samlede klimagassutslipp i undersøkelsesperioden. Av selskapene som inngår i undersøkelsen, er det kun Posten Bring som ved utløpet av undersøkelsesperioden, har fått validert at selskapets klimamål er i tråd med målene i Parisavtalen.

Statens mål som eier i selskapene i kategori 1 er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Staten har sektorpolitiske mål som eier i selskapene i kategori 2. De sektorpolitiske målene varierer mellom selskapene, men for alle selskapene har staten mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av disse.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig å ha mål om å redusere selskapets klimagassutslipp i tråd med målene i Parisavtalen og karbonbudsjett for å kunne følge med på om et selskaps virksomhet foregår innenfor bærekraftige rammer.

Staten forventer at statlig eide selskaper følger opp mål på en god måte, blant annet gjennom å utvikle handlingsorienterte tiltaksplaner med tydelige milepæler. Selskaper som leder an i klimaarbeidet er åpne om og offentliggjør selskapets omstillingsplan med konkrete tiltak som viser hvordan selskapet vil redusere klimagassutslippene sine på kort og lang sikt.

Det at selskapene ikke har en konkret langsiktig omstillingsplan, kan etter Riksrevisjonens vurdering øke risikoen for at nødvendige tiltak for å nå netto null-utslipp ikke blir identifisert og iverksatt tidlig nok.

• Posten Bring har utarbeidet tiltaksplaner som i tråd med beste praksis tar høyde for selskapets fremtidige vekst og viser planlagte tiltak mot 2050.
• Avinor og Mesta har i forbindelse med utarbeidelsen av vitenskapsbaserte klimamål har laget handlingsorienterte tiltaksplaner for å innfri sine klimamål for 2030. De har imidlertid ikke laget en plan for å nå de langsiktige omstillingsmålene de har satt seg frem mot 2050.
• Vygruppen har i undersøkelsesperioden ikke utarbeidet en omstillingsplan som viser hvordan selskapet vil redusere klimautslippene sine på kort og lang sikt. Samtidig identifiserte selskapet i 2020 utslippsreduserende tiltak rettet mot selskapets mest vesentlige utslippskilder. De identifiserte tiltakene tilsier selskapets samlede utslipp vil reduseres med om lag 16 prosent. Dette betyr at de identifiserte tiltakene iikke er tilstrekkelige til å halvere selskapets klimagassutslipp i tråd med 2030-klimamålet.
• Bane NOR og Nye Veier har vært opptatt av å redusere klimagassutslippene i det enkelte utbyggingsprosjektet og har opplyst at de har iverksatt planer og tiltak ut fra mulighetene og risikoene i prosjektene. Bane NOR og Nye Veier har imidlertid ikke utarbeidet en omstillingsplan som omfatter hele virksomheten.

Undersøkelsen viser at fire av de seks undersøkte selskapene ikke reduserte utslippene i tråd med målene i Parisavtalen i undersøkelsesperioden. Dette innebærer etter Riksrevisjonens vurdering at flere statlig eide selskaper må øke omstillingstakten.

Selskapene har satt i gang arbeidet med å få oversikt over påvirkningen de har på naturen, og å utvikle mål for naturarbeidet og relevante prestasjonsindikatorer for å møte eierens forventninger.

Undersøkelsen viser imidlertid at enkelte selskaper per 2023 ikke har utviklet konkrete tallfestede mål og prestasjonsindikatorer for naturarbeidet.

Selskapene som inngår i undersøkelsen, har systemer for å forebygge og håndtere miljøhendelser og forurensning fra virksomheten og for å rapportere om disse.

Det er også positivt at enkelte selskaper har utviklet en egen tilnærming til å måle den negative naturpåvirkningen de har.

Det er viktig at selskapene fortsetter å arbeide strategisk og systematisk for å redusere den negative påvirkningen på naturmangfoldet og økosystemene, slik at virksomheten deres foregår innenfor bærekraftige rammer i tråd med statens forventninger.

For å innlemme miljømessig bærekraft i forretningsmodellen må selskapet finne måter å styrke sin konkurranseevne på gjennom å investere i miljømessig bærekraftige løsninger.

For et selskap med sektorpolitiske mål vil det å innlemme miljømessig bærekraft i forretningsmodellen etter Riksrevisjonens oppfatning innebære at selskapet finner løsninger som bidrar til en mer effektiv gjennomføring av samfunnsoppdraget og samtidig reduserer klimagassutslippene og påvirkningen på naturen. Som eksempel kan dette oppnås ved av å bruke mer ressurseffektive, forretningsmodeller med vekt på gjenbruk og avfallsminimering.

Etter Riksrevisjonens vurdering forutsetter det å innlemme miljømessig bærekraft i forretningsmodellen at investeringene gir økonomisk uttelling, slik at miljømessige og økonomiske hensyn trekker i samme retning.

Undersøkelsen viser at få selskaper har identifisert muligheter til å styrke konkurranseevnen sin eller gjennomføre samfunnsoppdraget på en mer effektiv måte gjennom å investere i miljømessig bærekraftige løsninger. Flere selskaper opplever at oppdragsgivere i liten grad er villige til å betale ekstra for miljømessig bærekraftige løsninger.

• Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse fremmer selskapenes arbeid med å redusere eget klimafotavtrykk og påvirkningen på naturen.
• Samferdselsdepartementet har arbeidet lite systematisk for å fremme selskapenes arbeid med å redusere eget klimafotavtrykk og påvirkning på natur.
• Departementene har satt i gang et arbeid med å følge opp selskapenes naturarbeid, men det er ingen felles metodikk for å måle og sammenligne selskapenes påvirkning på natur og bidrag til å nå målene i naturavtalen.
• Landbruks- og matdepartementets arbeid med å fremme Statskogs arbeid med å redusere foretakets negative påvirkning på natur er ikke etterprøvbart.