Dokument 3:12 (2022–2023) / Offentliggjort Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen
Myndighetene har ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere vedvarende utfordringer med sykdommer og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen. Dette fører til høy fiskedødelighet og økonomiske tap.
-
(PDF, 3,24 MB)
Les hele undersøkelsen
Kort bakgrunn
- Norge er verdens største produsent og eksportør av laks og regnbueørret og har en viktig rolle som produsent av bærekraftig mat.
- Havbruksnæringen er den nest største eksportnæringen i Norge og er en viktig og lønnsom distriktsnæring.
- Det ble produsert og solgt om lag 1,6 millioner tonn laks og regnbueørret fra havbruk i 2021, med en samlet verdi på om lag 80 milliarder kroner.
- Stortingets mål er at havbruksnæringen skal vokse innenfor bærekraftige rammer.
- Dyrevelferdsloven slår fast at fisk skal beskyttes mot sykdom og fare for unødige påkjenninger.
Overordnet vurdering: Kritikkverdig
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
- Det er kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet med underliggende etater ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bidra til å redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen. Myndighetene har heller ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp negative konsekvenser av ny teknologi og nye driftsformer. Sykdom og dårlig velferd bidrar til økt dødelighet og til lavere kvalitet på fisken, og dermed til økonomiske tap.
- Det er også kritikkverdig at Mattilsynets system for å gjennomføre et risikobasert tilsyn har vesentlig forbedringspotensial.
- I tillegg er det ikke tilfredsstillende at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider for lite.
Konklusjoner
Nærings- og fiskeridepartementet har ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bidra til å redusere utfordringene med sykdom
- Anleggene ligger tett, særlig på Vestlandet.
- Pankreassykdom og Infeksiøs lakseanemi er alvorlige sykdommer som er meldepliktige til myndighetene.
- Mattilsynet har en tett oppfølging av utbrudd av infeksiøs lakseanemi. Det er likevel flere utbrudd av sykdommen langs hele kysten hvert år.
- Den norske Pankreassykdom-strategien innebærer blant annet å begrense sykdommen til kysten fra Jæren til og med Sør-Trøndelag. Her er sykdommen utbredt, og smittet fisk får være i sjøen fram til den er slakteklar. Strategien bidrar i liten grad til å redusere helse- og velferdsutfordringene og den høye dødeligheten i disse områdene.
- Norske myndigheter bruker lang tid på å vurdere om sykdommer som øker i omfang, og som har negative konsekvenser, bør bli meldepliktige.
- Mattilsynet stiller krav for å redusere smitte via fartøy, men mange av fartøyene som frakter fisk, klarer ikke å oppfylle kravene i regelverket.
- Mattilsynet gjennomfører få tilsyn med disse fartøyene når de er i drift, selv om tilsynene som gjennomføres, avdekker mange avvik når det gjelder rengjøring og desinfeksjon.
- Tiltakene som er innført for å forebygge smitte, og Mattilsynets oppfølging av fartøy som frakter fisk, er ikke tilstrekkelige til å redusere utfordringene med sykdom i havbruksnæringen.
Vedvarende problemer med sykdommer og høy dødelighet fører til store økonomiske tap for næringen
- Helsen og velferden til fisk i havbruksnæringen er ikke tilstrekkelig ivaretatt.
- Vestlandet har størst utfordringer med lakselus.
- Ikke-medikamentelle avlusingsmetoder har bidratt til dårligere velferd hos oppdrettsfisken.
- Rensefisken er dårlig tilpasset et liv i laksemerder og har mange utfordringer med sykdom og høy dødelighet.
- Nasjonalt dør mellom 15 og 18 prosent av laksefisk i sjøfasen i løpet av en produksjonssyklus.
- Dødeligheten er særlig høy på Vestlandet, hvor nesten en fjerdedel av fisken dør..
- Dødeligheten er lavest i Nordland, hvor den er litt over 10 prosent.
- Dødeligheten er spesielt høy etter at fisken er behandlet mot lakselus.
- Det har blitt vanligere å sette ut fisk om vinteren. Utsett av fisk i kaldt vann fører til økt dødelighet.
- Enkelte oppdrettere klarer å holde dødeligheten på under fem prosent flere år på rad.
- Gjennomsnittsvekten på død fisk var 1,5 kg i 2012 og har økt til om lag 2,3 kg i 2022. Når en stor fisk dør, innebærer det et større økonomisk tap fordi oppdretteren har investert mer ressurser.
- Sykdom, sår og skader reduserer verdien på laksen som produseres, siden laks med sår og misdannelser ikke kan omsettes direkte til menneskelig konsum.
- Det er vedvarende utfordringer med flere sykdommer i havbruksnæringen.
- Enkelte nye sykdommer øker i omfang.
Antibakterielle midler benyttet til oppdrettsfisk
Kilde: Folkehelseinstituttet, Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå
Myndighetene følger ikke i tilstrekkelig grad opp negative konsekvenser som ny teknologi og driftsformer har for fiskevelferden
- Teknologi og produksjonsmetoder som svekker fiskens velferd, har blitt utbredt.
- Mattilsynet har ikke innhentet kunnskapsstøtte til å ha et selvstendig grunnlag for å vurdere konsekvensene av ny teknologi og produksjonsmetoder på et tidlig nok tidspunkt.
- Mattilsynet erfarer at en del av utprøvingene som er meldt inn, burde vært omsøkt under forsøksdyrregelverket. En del av utprøvingene som foregår er ikke meldt inn til dem
- Mattilsynet gjennomfører tilsyn med metoder og utstyr, men slike tilsyn er krevende for inspektørene og blir ikke viet nok oppmerksomhet.
Mattilsynets system for å gjennomføre risikobasert tilsyn har vesentlig forbedringspotensial
- Mattilsynet bruker om lag 50 årsverk per år til tilsyn med havbruksnæringen. Dette tilsvarer 10 prosent av de samlede tilsynsressursene deres.
- Tilsynet dokumenterer ikke at de gjør jevnlige analyser av risiko for brudd på regelverket og konsekvensene av slike brudd.
- Regionene i Mattilsynet har dårlige verktøy og lite data for på en systematisk måte å velge ut tilsynsobjekter der det er størst risiko for brudd på regelverket.
- Mattilsynet har i liten grad tilrettelagt data om etatens tilsynsaktivitet og observasjoner gjort i tilsyn.
- Mattilsynet legger vekt på inspeksjoner av oppdrettsanlegg i sine tilsyn, og gjennomfører sjeldent tilsyn med selskapene.
- Store selskaper eier hele verdikjeden fra rogn til slakteri og har stor fleksibilitet til å tilpasse driften på tvers av selskapets oppdrettsanlegg. Mattilsynets tilnærming til tilsyn er i liten grad tilpasset dette, noe som gir risiko for at tilsynet ikke bidrar til varig forbedring.
- Myndighetene får lite informasjon om årsakene til blant annet høy dødelighet. De får særlig lite informasjon om driften av anlegg på land. Dermed har Mattilsynet et dårlig grunnlag for å velge ut tilsynsobjekter og tilsynstemaer basert på hvor risikoen for dårlig fiskehelse og fiskevelferd er høyest.
Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider for lite om regelverk, dataforvaltning og tilsyn
- Fiskeridirektoratet kan tildele særtillatelser. Flere typer tillatelser innebærer at oppdretteren eller teknologiutvikleren kan teste ut ny teknologi og nye driftsformer. Noen av disse prosjektene kan påvirke fiskens velferd.
- Mattilsynet kommer først inn i prosessen når de skal vurdere søknad om etablering av oppdrettsanlegget. Da kan Fiskeridirektoratet ha fastsatt vilkår som påvirker handlingsrommet i tilsynets saksbehandling.
- Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har få felles tilsyn.
Et fragmentert tillatelsessystem gjør det utfordrende for Mattilsynet å fremme god fiskehelse og fiskevelferd
Etablering av havbruk
- Etablering av havbruk skal blant annet godkjennes av Mattilsynet.
- Tilsynet skal vurdere om anlegget ivaretar fiskehelsen og fiskevelferden.
- De vurderer informasjonen de får i etableringssøknaden. I enkelte tilfeller avslår de søknader.
- For at et selskap skal kunne drive oppdrett i sjø, må det ha en akvakulturtillatelse som tildeles av Nærings- og fiskeridepartementet.
- Departementet regulerer produksjonskapasiteten basert på indikatorer for hvordan lakselus påvirker villaks (trafikklyssystemet).
- Fiskeridirektoratet kan tildele særtillatelser. Dette er tillatelser med spesielle formål og vilkår som kan tildeles vederlagsfritt og uavhengig av trafikklyssystemet.
- Mattilsynet får lite informasjon om selskapenes risikovurderinger av sykdom og velferd som er spesifikke for lokaliteten og teknologien som skal brukes på anlegget.
- Tilsynet får lite informasjon om hvilke avbøtende tiltak oppdretteren har planlagt å sette i verk dersom det er risiko for smitte eller dårlig fiskevelferd.
- Landanlegg har andre sykdoms- og velferdsutfordringer enn anlegg i sjø. Smitte av sykdom kan spres til nærliggende sjøanlegg.
- Mattilsynet har mangelfulle retningslinjer og utfordringer med å vurdere hvilke konsekvenser landanlegg har for fiskens helse og velferd.
- Siden 2010 har særtillatelser bidratt til mer vekst i næringen enn det kommersielle tillatelser i sjø har gjort.
- Mengden fisk som holdes på lokalitetene og i de fleste produksjonsområdene, har økt de siste årene.
- Tildeling av særtillatelser og en betydelig fleksibilitet i regelverket er med på å begrense trafikklyssystemets påvirkning på produksjonen.
Produksjonskapasitet i matfisk- og stamfisktillatelser
Kilde: Akvakulturregisteret. Tillatelser oppgitt i andre måleenheter enn tonn er utelatt. Produksjonskapasitet i et år er definert som summen av den samlede maksimal tillatt biomasse i alle registrerte selskapstillatelser ved inngangen til året.
Kravene til risikostyring i driften i havbruksnæringen er lite konkrete
- Regelverket som Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt, gir næringen insentiver til å benytte avlusingsmetoder som gir dårlig fiskevelferd og økt dødelighet.
- Myndighetene aksepterer at mye fisk avluses til tross for at risikoen for skader og død øker.
- Det er en tydelig sammenheng mellom mekanisk avlusning og dødelighet.
- Regelverket for internkontroll og risikostyring i havbruksnæringen er lite utviklet.
- Myndighetene stiller heller ikke krav om at næringen skal bruke velferdsindikatorer.
Anbefalinger
Vi anbefaler Nærings- og fiskeridepartementet å
- sørge for at Mattilsynet utvikler et mer risikobasert tilsyn, og at de og Fiskeridirektoratet styrker samarbeidet om utvikling av regelverk, dataforvaltning og tilsyn
- utvikle regelverket for risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen
- vurdere å utvikle funksjonelle krav til standarder for anlegg og utstyr for å bidra til å ivareta fiskehelse og fiskevelferd, med krav til dokumentasjon, overvåkning og sertifisering
- tilpasse rapporteringskravene for å sikre Mattilsynet og Fiskeridirektoratet et bedre grunnlag for et risikobasert tilsyn
- systematisk overvåke hvordan regelverket bidrar til å forebygge og hindre spredning av sykdom, og vurdere behovet for endringer i regelverket.
Ferdigbehandlet i Stortinget
Les mer på stortinget.noSpørsmål?
