Dokument 3:3 (2023−2024) / Offentliggjort Skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges inntekter og formuer i utlandet samt kryptovaluta
Det norske fellesskapet taper 7 milliarder kroner i året på at inntekt og formue skjules i utlandet og unndras skatt. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Skatteetaten ikke kontrollerer dette bedre.
-
(PDF, 4,55 MB)
Last ned fullversjon
Kort bakgrunn
- Alle har plikt til å rapportere inntekt og formue som er plassert i utlandet i den årlige skattemeldingen. Dette kalles globalskatteplikten.
- Rapporteringsplikten gjelder også kryptovaluta og andre digitale verdier.
- Skatteetaten skal kontrollere at riktige opplysninger rapporteres inn.
- Vi har undersøkt perioden 2017 til 2021.
- Enkelte deler av rapporten er unntatt offentlighet, og er derfor sladdet. Det skyldes regler i offentleglova og internasjonale avtaler om utveksling av informasjon.
Overordnet vurdering
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
-
Skatteetaten peker på skjulte inntekter og formuer i utlandet som et av de viktigste risikoområdene på personområdet. Et stort antall skattepliktige har ikke fulgt reglene. Likevel har kontrollnivået i Skatteetaten vært lavt. Etaten har i begrenset grad utnyttet opplysninger om norske skattepliktiges inntekter og formuer fra utlandet, og ordningen med bistandsanmodninger er for dårlig utnyttet. Virkemiddelbruken har vært for lite innrettet mot de store beløpene for skjult inntekt og formue i utlandet. Det kan ha redusert den opplevde risikoen for å bli oppdaget. Samlet sett er dette kritikkverdig.
-
Det er ikke tilfredsstillende at Finansdepartementet verken har sørget for tilstrekkelig kunnskap om graden av etterlevelse av globalskatteplikten eller om Skatteetatens kontroll av dette.
Konklusjoner
I 2021 mottok Skatteetaten opplysninger fra andre land om at rundt 344 000 personer med skatteplikt til Norge hadde finansielle kontoer i utlandet. Så mange som 71 prosent av disse rapportere ikke dette i skattemeldingen. I tillegg ga mange ufullstendige opplysninger.
Skatteetaten er bevisst risikoen for at inntekt og formue skjules i utlandet. De har jobbet grundig med å skaffe seg informasjon om skjulte inntekter og formuer i utlandet.
- Skatteetaten legger mer vekt på informasjon og veiledning enn kontroll. De har prioritert virkemidler som bidrar til å øke kunnskapen om hva som skal rapporteres inn.
- Mange av de som faktisk har inntekt og formue i utlandet, kjenner til rapporteringsplikten, men mange bryter reglene. Manglende innrapportering kan dermed skyldes manglende vilje, og ikke mangel på kunnskap.
- Skatteetaten har gjort mye for å forklare skattereglene og veilede de skattepliktige, for å sikre at regelverket blir forstått.
- Foreløpig er det ingen utveksling av informasjon mellom land på dette området.
- Skatteetatens kontroller av kryptovaluta er svært krevende.
Sentrale forhold som har gått utover resultatene på området «skjulte inntekter og formuer i utlandet», er ikke omtalt. Dette gjelder lav etterlevelse, lavt kontrollnivå, færre etterkontrollsaker, mange færre bistandsanmodninger og få politianmeldelser.
Anbefalinger
Vi anbefaler Finansdepartementet å sørge for at Skatteetaten
- har et tilstrekkelig høyt kontrollnivå i tråd med risikoen på utenlandsområdet for å sikre legitimitet, likebehandling og skatteprovenyet
- øker utnyttelsen av opplysninger fra utlandet og egne datakilder for analyse og risikovurderinger, målrettet dulting og kontroll
- i større grad benytter ordningen med å sende bistandsanmodninger som et ledd i kontrollarbeidet.
Vi anbefaler Finansdepartementet å
- sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om graden av etterlevelse av globalskatteplikten, og om hva som er effektiv virkemiddelbruk på området
- etterstrebe en balansert rapportering til Stortinget
- vurdere tiltak som sikrer framtidig tilgang på data fra utlandet, særlig om personers inntekt, pensjon og fast eiendom.
Stortinget har ferdigbehandlet saken.
Les mer på stortinget.noSpørsmål?
