Dokument 3:9 (2011–2012) / Offentliggjort Undersøkelse av havbruksforvaltningen
Havbruksnæringen har fått betydelige miljøutfordringer gjennom blant annet høye rømmingstall, lakselus og omfattende tap som følge av sykdom. De og andre utfordringer er av et omfang som gjør det nødvendig å styrke havbruksforvaltningen for å sikre miljømessig bærekraft og muligheten for fremtidig vekst i næringen.
Hovedfunn
- Havbruksnæringen har fått betydelige miljøutfordringer gjennom blant
annet høye rømmingstall, lakselus og omfattende tap som følge av sykdom. - Den sterke veksten har betydelige miljømessige konsekvenser, særlig i områder med stor og tett oppdrettsproduksjon.
- Det er nå en høy andel rømt oppdrettsfisk blant villfisk.
- Det betydelige tapet av oppdrettsfisk skyldes særlig sykdom.
- Oppdrett bidrar til utslipp av store mengder næringssalter, organisk materiale og kjemikalier i områdene rundt anleggene.
- Havbruksnæringen er avhengig av store mengder viltlevende fisk til fiskefôr.
- Dagens virkemiddelbruk er ikke tilstrekkelig tilpasset de miljømessige
utfordringene. - Det kan være utfordrende for saksbehandlere å vurdere hva som er miljømessig forsvarlig ved tildeling av tillatelser.
- Forvaltningen har i liten grad utviklet og lagt til grunn indikatorer som kan fortelle hvorvidt man når målene om en bærekraftig og miljøtilpasset havbruksnæring.
- Det avdekkes ofte brudd på regelverket når det utføres tilsyn med
akvakulturanlegg og bruken av sanksjoner varierer på regionalt og lokalt nivå i Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. - De berørte departementene har de siste årene lagt større vekt på miljøet når det skal utredes om produksjonen av oppdrettslaks kan økes.
