Hopp til hovedinnhold

Dokument 3:8 (2014-2015) / Offentliggjort Undersøkelse av studiegjennomføringen i høyere utdanning

Ti år med reformtiltak som skulle redusere frafall og gi raskere gjennomføring av høyere utdanning, har ikke gitt ønsket resultat: Situasjonen er omtrent som før reformen, og Norge er blant OECD-landene med svakest gjennomføring av studier.

Funn og anbefalinger

Ti år etter kvalitetsreformen er studiegjennomføringen fortsatt svak

  • Forventningene til reformen er ikke innfridd.
  • Svak gjennomføring og stort frafall er fortsatt en betydelig utfordring.
  • Norge er blant de OECD-landene som har lavest gjennomføring i høyere utdanning.

Innsatsen for å styrke gjennomføringen har gitt få resultater

  • De seks utdanningsinstitusjonene som er nærmere undersøkt, har iverksatt tiltak for å styrke både kvaliteten på og gjennomføringen av utdanningen.
  • Kunnskapsdepartementet følger opp dette i styringen av institusjonene, og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen med tilsyn og evalueringer.
  • Når resultatene likevel er vedvarende svake, vurderer Riksrevisjonen det slik at det ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler.

Avtalte utdanningsplaner øker ikke produksjonen av studiepoeng

  • Riksrevisjonen konstaterer at det er betydelig bedre oppnåelse av mål som institusjonene har angitt i utdanningsplaner, enn mål om gjennomføring på normert tid.
  • Dette tyder på at planene i større grad fungerer som tilpasning til studentenes studiesituasjon enn som et effektivt virkemiddel for å øke studiepoengproduksjonen.

Det er liten oppslutning om å bruke gjennomføring som kvalitetsindikator

  • Undersøkelsen viser at utdanningsinstitusjonene og departementet bare i noen grad vurderer gjennomføring som en god indikator på kvalitet.
  • Riksrevisjonen peker på betydningen av å ha gode kriterier for kvalitet for å kunne beskrive utviklingen og vurdere virkemidler.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet

  • følger opp at utdanningsinstitusjonene mer aktivt utnytter mulighetene for å styrke studiegjennomføringen ved målrettede tiltak som også omfatter studieorganisering, undervisningsformer og den faglige kvaliteten ved studiestedet
  • følger opp at utdanningsinstitusjonene i større grad evaluerer tiltakene for å stryke gjennomføringen
  • vurderer hvordan utdanningsplanene kan bidra til å nå det nasjonale målet om gjennomføring på normert tid
  • utvikler statistikkgrunnlaget for bedre å kunne følge opp at heltidsstudenter gjennomfører på normert tid
  • vurderer å innføre indikatorer som på en bedre måte kan belyse og utvikle kvaliteten i høyere utdanning

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Kvalitetsreformen i høyere utdanning, gjennomført i 2003, skulle styrke kvaliteten på utdanningen slik at flere skulle lykkes med å gjennomføre studiene. Reformen skulle blant annet medføre økt utdanningsintensitet, tettere oppfølging, nye eksamens- og evalueringsformer, og styrket kvalitet for å sikre økt gjennomstrømning.

I St.meld. nr. 7 (2007–2008) ble det vist til at evalueringen som forelå ved årsskiftet 2006/2007, ikke ga svar på om hovedmålet for reformen var nådd: mindre frafall og raskere gjennomføring. I Prop. 1 S (2014–2015) er det vist til evalueringer og indikatorer som tyder på at utdanningskvaliteten i Norge er for lav.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere utdanningsinstitusjonenes og myndighetenes bruk av virkemidler for å styrke studiegjennomføringen i høyere utdanning. Undersøkelsen omfatter perioden 2011–2013.

Denne saken er ferdigbehandlet av Stortinget

Saken ble behandlet i Stortinget 26. november 2015.

Les mer på stortinget.no
Kategorier: Utdanning