Hopp til hovedinnhold

Dokument 3:3 (2017–2018) / Offentliggjort Undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål

Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre.

Funn

Mange helseregistre har data som er lite brukt

11 av 64 helseregistre leverte verken ut informasjon eller offentliggjorde analyser ut over i årsrapporter i perioden fra juni 2015 til juni 2016.

Norge mangler helseregistre for flere store sykdomsområder

  • Det mangler helsedata på områder som muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser.
  • Det mangler en nasjonal plan som sikrer at det etableres helseregistre for de store sykdomsområdene.

Mange helseregistre har ikke den ønskede kvaliteten

  • Det er usikkerhet om alle sykdomstilfeller inkluderes i 26 av de 64 helseregistrene.
  • Helsedirektoratet anslår at halvparten av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene må videreutvikles før de kan brukes som kilde til kvalitetsindikatorer.

Helse- og omsorgsdepartementets virkemiddelbruk har ikke vært tilpasset mål og utfordringer

Det mangler fellestjenester for helseregistrene og det er behov for løsninger som legger til rette for gjenbruk av innsamlet informasjon.

De regionale helseforetakene ivaretar ikke de nasjonale behovene for registre

Det er ikke etablert et system som sikrer at helseregionene ivaretar sitt felles ansvar for nasjonale kvalitetsregistre.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet

  • etablerer reell resultatstyring og oppfølging av helseregisterfeltet
  • forsterker arbeidet med å gi helseregistrene rammebetingelser som fremmer måloppnåelse og effektivitet
  • bidrar til at det etter begrunnede faglige prioriteringer blir opprettet helseregistre som det er behov for på nasjonalt nivå, og til at helseregistre som ikke blir benyttet, blir avviklet

Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene

  • sørger for at det etableres et system som ivaretar behovet for nasjonale medisinske kvalitetsregistre på tvers av helseregionene
  • utvikler samarbeidet mellom helseregionene om de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene slik at målene med registrene oppnås

Videre anbefaler vi at helseregistrene, de regionale helseforetakene og andre forvaltere av helseregistre legger til rette for økt bruk av registrene ved å gjøre dem mer tilgjengelig og ved å styrke arbeidet med å forbedre kvaliteten.

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å dokumentere behandlingsresultater, gi grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. Lovbestemte helseregistre, som dødsårsaksregisteret og norsk pasientregister, ivaretar landsomfattende oppgaver. Helseregistrene er en sentral informasjonskilde for beslutninger, tiltak og prioriteringer i helsetjenesten.

Målet med undersøkelsen har vært å undersøke i hvilken grad data fra de nasjonale helseregistrene brukes for å nå helsepolitiske mål.

Denne saken er ferdigbehandlet i Stortinget

Saken ble behandlet i Stortinget 15. mai 2018. De anbefaler i innstillingen at statsråden og departementettar tak i funnene som er avdekket og følger opp Riksrevisjonens anbefalinger.

Les mer på stortinget.no
Kategorier: Helse