Dokument 3:4 (2017–2018) / Offentliggjort Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten

Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det. Hver tredje sykehuslege erkjenner at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det går fram av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.

Funn

Det er store variasjoner i antall henvisninger mellom kommuner og mellom fastleger

  • Det er stor variasjon målt både som andel av kommunenens innbyggere og som andel av fastlegenes lister.
  • Verken andelen eldre, kommunenes beliggenhet og størrelse, om legen er spesialist i allmennmedisin eller om legen er fastlønnet kan fullt ut forklare forskjellene.

Fastleger og sykehusleger samarbeider ikke godt nok om henvisningene, som ofte mangler nødvendig informasjon

  • Fastlegene og sykehuslegene har i mange tilfeller ulik forståelse av hva som er nødvendig informasjon i en henvisning.
  • Halvparten av sykehuslegene i utvalget opplever jevnlig at det ikke kommer klart fram hvorfor pasienten har behov for spesialistbehandling, og 9 av 10 sykehusleger opplever at henvisningene har stor variasjon i kvaliteten.

Unødvendige henvisninger og henvisninger med dårlig kvalitet fører til at ressursene i helsetjenesten ikke utnyttes på en måte som gir best nytte for pasientene

  • Mange fastleger henviser jevnlig pasienter til sykehus selv om de ikke forventer medisinsk nytte av utredningen/behandlingen.
  • Hver tredje sykehuslege tar jevnlig inn pasienter til utredning selv om det framgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.

Det er usikkert om fastlegeforskriften og henvisningsveilederen virker som forutsatt

  • Bare 37 prosent av kommunene mener at fastlegeforskriften klargjør at kommunen skal følge opp fastlegenes henvisningspraksis.
  • Kun halvparten av fastlegene kjenner til innholdet i henvisningsveilederen, og ifølge sykehuslegene har kvaliteten på henvisningene ikke blitt bedre i den perioden veilederen har virket.

Uklare ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten gjør at pasienter med behov for psykisk helsehjelp ikke får et godt nok tilbud

  • Mange fastleger mener at verken det kommunale tilbudet eller tilbudet i spesialisthelsetjenesten er godt nok for personer med psykiske lidelser eller rusproblemer.
  • De opplever at fastlegene og sykehuslegene har ulik forståelse av når det er behov for spesialisthelsetjenester innenfor psykisk helsevern.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet

  • vurderer hvordan statlige myndigheter bedre kan støtte kommunene i deres arbeid for å bedre fastlegenes henvisningspraksis
  • tydeliggjør overfor helseforetakene at de har et ansvar for å gjøre sin kunnskap om fastlegenes henvisningspraksis tilgjengelig
  • sørger for at ansvaret for pasienter innen psykisk helsevern avklares

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Nesten alle planlagte utredninger og behandlinger som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten starter med en henvisning fra primærhelsetjenesten, i all hovedsak fra fastlegene.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om myndighetene legger til rette for en god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten, slik at ressursene på området utnyttes godt.

Følg saken videre på stortinget.no

Kategorier: Helse

Spørsmål?

Bilde av Therese Johnsen

Therese Johnsen

Ekspedisjonssjef

911 52 826

therese.johnsen@riksrevisjonen.no

Stein Morch

Pressekontakt

950 29 904

Stein.Morch@riksrevisjonen.no