Dokument 3:8 (2022–2023) / Offentliggjort 21.02.2023 Myndighetenes arbeid med trygt drikkevann

• Mattilsynet har begrenset kunnskap om hvordan vannverkene samlet sett oppfyller kravene om farekartlegging, farehåndtering og prøvetakingsplaner.
• Det nasjonale målet om drikkevannskvalitet innfris for krav til vannverk som forsyner minst 50 personer.
• Dataene om vannverk som forsyner færre enn 50 personer er for mangelfulle til å kunne vurdere måloppnåelse for disse.

Det nasjonale målet om at lekkasjegraden ikke burde overstige 25 prosent innen 2020 ble ikke nådd. I gjennomsnitt har 30 prosent av det ferdig rensede vannet lekket ut av ledningene hvert år i perioden 2015–2021. Dette tilsvarer omtrent et årlig forbruk av drikkevann for ca. 4,4 millioner personer.

• Høy lekkasjegrad i vannledningene øker risikoen for sykdom og er en lite økonomisk og miljømessig bærekraftig bruk av drikkevannsressursene.
• Det er usikkerhet forbundet med lekkasjedataene som rapporteres.

Fornyelsesprosenten i kommunale vannledninger har i gjennomsnitt ligget på omtrent 0,7 per år, mens det nasjonale målet er 2 prosent per år fram til 2035.

• Lav fornyelsesgrad i vannledningsnettet øker risikoen for uønskede hendelser.
• Kommunene får et stadig mindre tidsvindu for å fornye ledningsnettet slik det er forutsatt i det nasjonale målet. Jo lengre tid som går uten fornyelse, jo større blir risikoen for hendelser som kan medføre svekket drikkevannskvalitet og at sykdom inntreffer.

De eksisterende statlige virkemidlene har ikke ført til at de nasjonale målene om reduserte lekkasjer og fornyelse av ledningsnettet er nådd.

Statlige myndigheter har ikke tatt tilstrekkelige initiativ til å følge opp Stortingets vedtak og forutsetninger på drikkevannsområdet, til tross for at det lenge har vært kjent at vannledningsnettet i Norge er i dårlig stand.

• Departementene har for lite kunnskap om hvordan kommunene bruker finansieringsordningen på drikkevannsområdet.
• Kommunene har et stort kompetansebehov innen  drikkevannsforsyningen.
• Kommunestyrene får i varierende grad informasjon om tilstanden for drikkevannsforsyningen.
• Drikkevannsforskriften er ikke innrettet for å nå målene om å redusere lekkasjer og å fornye vannledningsnettet.
• Tilsyn avdekker mange avvik på drikkevannsområdet.
• Mattilsynet gir god veiledning og har god dialog med vannverkene.

• Forvaltningsområdet er komplekst
• De nasjonale målene er ikke fulgt opp gjennom en felles gjennomføringsplan
• Opplevde uklarheter i ansvarsforholdene på drikkevannsområdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet i revisjonsperioden.
• Konsultasjonsordningen mellom staten og kommunene er en arena som skal fremme samarbeid mellom staten og kommunene, men i revisjonsperioden er ikke utfordringene på drikkevannsområdet tatt opp her.

• Mattilsynets rapporteringsordning for vannverkene er ressurskrevende og gir ikke god nok datakvalitet.
• De digitale verktøyene i Mattilsynet er lite egnet for analyseformål og oppfølging.