Dokument 3:10 (2022–2023) / Offentliggjort Stortingets økonomiske ordninger til representanter
Vår undersøkelse av de økonomiske ordningene for stortingsrepresentanter avdekker betydelige feil. Hovedårsaker er svikt i forvaltning, informasjon og kontroll, og manglende oppmerksomhet om eget ansvar.
-
(PDF, 2,37 MB)
Les hele undersøkelsen
Kort bakgrunn
6. januar 2022 ga Stortinget Riksrevisjonen i oppdrag å iverksette særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Oppdraget kom i kjølvannet av medias avsløringer om pendlerboliger og etterlønn for stortingsrepresentanter.
Les mer om oppdraget på stortinget.no
Vi har sett på disse ordningene og tidsperiodene:
- Fratredelsesytelse og etterlønn: Undersøkt enkeltrepresentanter i perioden 2012 til 2021.
- Pendlerboliger: Undersøkt enkeltrepresentanter i perioden 2009 til 2021.
- Reiseutgifter: Systemanalyse, inkludert stikkprøver, for perioden 2018 til 2022.
Vi har også undersøkt hvordan Stortingets presidentskap og administrasjon har forvaltet ordningene.
Overordnet vurdering
Sterkt kritikkverdig
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Riksrevisjonens samlede inntrykk er at
- Stortingets presidentskap ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på at ordningene har blitt forvaltet på en tilfredsstillende måte
- Stortingets administrasjon har forvaltet regelverk, informasjon og kontroll på en svært mangelfull måte
- flere av stortingsrepresentantene ikke har vært oppmerksomme på hvilket selvstendig ansvar som ligger i å benytte seg av de økonomiske ordningene
Konsekvensen av dette er at det har skjedd betydelige feil i forvaltningen av ordningene. Riksrevisjonen konstaterer at dette har ført til det Stortingets presidentskap beskriver som en tillitskrise for Stortinget som institusjon.
Vi mener også at disse enkeltdelene er sterkt kritikkverdig:
- Flere av landets folkevalgte har ikke overholdt opplysningsplikten og har derfor mottatt for mye fratredelsesytelse og/eller etterlønn.
- Stortingets presidentskap og Stortingets administrasjon har ikke sikret større klarhet i regelverket for fratredelsesytelse og etterlønn, over tid.
- Stortingets administrasjon har ikke fulgt opp om de som har mottatt fratredelsesytelse og etterlønn, har hatt annen inntekt i ytelsesperioden, og om ytelsen har blitt korrekt avkortet.
- Stortingets presidentskap har ikke i kraft av sitt overordnede ansvar for administrative saker, sikret en bedre forvaltning av de undersøkte økonomiske ordningene.
Kritikkverdig
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Det er kritikkverdig at
- Stortingets administrasjon ikke, gjennom riktig informasjon og veiledning, har sikret at representantene har forstått regelverket for på en korrekt måte
- relevant dokumentasjon ikke er oppbevart for å ivareta rettighetene til representantene og sikre at etterkontroll kan gjennomføres på en betryggende måte
Ikke tilfredsstillende
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Det er ikke tilfredsstillende at Stortingets administrasjons kontroll av reiseregninger har vært mangelfull.
Konklusjoner
På bakgrunn av ordlyden i retningslinjene, informasjon gitt til representantene og praksis for tildeling av pendlerboliger, var det frem til desember 2021 tilstrekkelig å være enten folkeregistrert eller faktisk bosatt utenfor avstandsgrensen.
- Alle de 271 stortingsrepresentantene som disponerte pendlerbolig fra Stortinget i perioden fra og med stortingsvalget 2009 og frem til stortingsvalget i 2021, har vært folkeregistrert mer enn 40 kilometer fra Stortinget.
- Noen representanter har disponert pendlerbolig fra Stortinget og samtidig eid eller disponert annen bolig innenfor avstandsgrensen.
Av alle avgåtte representanter etter valgene i 2013, 2017 og 2021 har rundt 80 prosent benyttet seg av ordningen med fratredelsesytelse. Vår undersøkelse omfatter 163 tidligere stortingsrepresentanter som har mottatt fratredelsesytelse og/eller etterlønn i perioden 2012–2021.
- 61 av representantene som inngår i undersøkelsen, har ikke informert om alle relevante inntekter eller andre forhold av betydning for ytelsen
- 31 prosent av representantene har mottatt for mye fratredelsesytelse og/eller etterlønn.
Antall representanter der ytelsen ikke er tilstrekkelig avkortet for lønns- og kapitalinntekt i ytelsesperioden, fordelt på beløp (n = 51)
Kilde: Riksrevisjonens kontroll
* Ti representanter inngår ikke i figuren. Ytelsene til to representanter har blitt avkortet for mye, og for åtte representanter er det uklart hvilket beløp ytelsen eventuelt skulle ha vært avkortet med. Dette gjelder i hovedsak representanter med næringsinntekt.
Andel representanter med fratredelsesytelse og/eller etterlønn etter om de har fått ytelse i tråd med regelverket (n = 163)
Kilde: Riksrevisjonens kontroll
Regelverket mangler konkretisering av hva som ligger i sentrale begreper som har betydning for om den enkelte skal få ytelse, og ytelsens størrelse.
- Spørsmålet om tidfesting av inntekter har gjennomgående fått for liten oppmerksomhet i regelverket.
- Definisjonene av hvilke inntektstyper som påvirker ytelsene, er også uklare.
- Mellom 2017 og februar 2023 var det motstrid mellom loven og retningslinjene, ved at retningslinjene – i strid med loven – sa at kapitalinntekter ikke skulle regnes som annen inntekt (og dermed ikke skulle føre til avkortning).
Dette gjelder særlig informasjon og veiledning om i hvilke tilfeller andre inntekter skal føre til bortfall eller reduksjon av ytelsene.
- Stortingets administrasjon har hatt mangelfull oppfølging og kontroll av pendlerboligordningen.
- De har også hatt en mangelfull oppfølging og kontroll av om tidligere representanter har fått utbetalt korrekt fratredelsesytelse og etterlønn.
- Det er svakheter i administrasjonens kontroll av reiseregninger.
- Manglende arkivering svekker rettssikkerheten til representantene og gjør etterkontroll vanskelig.
Undersøkelsen viser en rekke svakheter knyttet forvaltningen av Stortingets økonomiske ordninger til representantene. Særlig gjelder dette regelverksuforming knyttet til pendlerboligordningen, fratredelsesytelse og etterlønn, mangelfull informasjon og veiledning til representantene om ordningene og kontrollen for å sikre av ordningene blir praktisert og benyttet i tråd med regelverket.
Anbefalinger
Vi anbefaler at Stortingets presidentskapet i kraft av sitt overordnede ansvar for administrative saker sikrer
- klarhet i regelverk om Stortingets økonomiske ordninger til representantene
- at representantene får riktig og hensiktsmessig informasjon og veiledning om hvordan regelverket skal forstås
- at Stortingets administrasjonen følger opp og kontrollerer bruken av pendlerboligordningen
- at Stortingets administrasjon følger opp de som mottar fratredelsesytelse og etterlønn, og sikrer at ytelsene blir korrekt avkortet
- at relevant dokumentasjon blir oppbevart for å ivareta rettighetene til representantene, og sikre at etterkontroll kan gjennomføres på en betryggende måte
Kollegiets medlem Lønnum anbefaler i tillegg
- at Stortinget gjør en fornyet vurdering av om det er hensiktsmessig at Stortinget har egne former for ytelser knyttet til kortvarig eller lengre bortfall av arbeidsinntekt enn dem som ellers følger av folketrygdloven
- dersom Stortinget opprettholder egne ordninger for Stortingsrepresentanter som fratrer/ikke blir gjenvalgt, anbefales det at en under utforming av reglene innhenter grundig kvalitetskontroll for å sørge for at det er konsistens og presisjon i regelverket i seg selv, og at avvik fra øvrig lovgivning og praksis gjøres tydelig
Behandlet av Stortinget
Les mer på stortinget.noSpørsmål?
