Dokument 3:5 (2024−2025) / Offentliggjort 06.02.2025 Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse

Overordnet vurdering

Konklusjoner

I dag er verken helsetjenestene, de boligsosiale tjenestene, arbeidsrettet oppfølging eller andre meningsfylte aktivitetstiltak fleksible eller tilpasset for denne sårbare gruppen. Tilbudene er ofte fragmenterte, og det mangler koordinering mellom de ulike tjenestene.

Blant tjenestene som er fleksible og tilpasset disse personenes behov, finnes oppsøkende team, døgnbehandling i psykisk helsevern, individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support) og Housing First, en modell som kombinerer bolig, tjenester og brukermedvirkning på en god måte.

Men disse tjenestene er ofte ikke tilgjengelige, og der hvor tilbudet finnes, er det begrenset kapasitet.

Helsetjenestene har ikke gjort nok for å tilpasse helsetilbudet til personer med alvorlige samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse

• Pasientene klarer ikke å gjøre seg nytte av tilbudet og har heller ikke reell medvirkning på utformingen av det.
• De får ikke døgninnleggelser på grunn av lav kapasitet i døgnbehandlingen.
• Oppsøkende tjenester er et tilpasset tilbud, men de har lav kapasitet.
• Spesialisthelsetjenesten har ikke gjort nok for å få til behandling som både er spesialisert og blir gitt samtidig for rusmiddellidelser og psykiske lidelser.

Figur: Utvikling i antall døgnplasser i psykisk helsevern per 
10 000 voksne fra 2019 til 2023:

Kommunene klarer ofte ikke å skaffe egnede boliger til gruppen

• Bostedsløshet blant personer med alvorlige samtidig ruslidelse og psykisk lidelse er et stort og økende problem.
• Kommunene mangler egnede boliger.
• Mange kommuner prioriterer dem lavere enn andre vanskeligstilte ved tildeling av kommunale boliger.

Figur: Kommunenes tilgang på egnede boliger:

Figur: Boligsklia:

Arbeidsrettet oppfølging og andre aktivitetstiltak er lite tilrettelagt

• Aktivitetstiltak treffer ofte ikke personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse.
• Navs ordninger er ikke godt nok tilpasset for dem.
• Individuell jobbstøtte er et målrettet tiltak, men er utilgjengelig for mange.

Individuell jobbstøtte ((Individual Placement and Support – IPS)

IPS er et frivillig tilbud til pasienter med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som mottar behandling i helse- og omsorgstjenesten. Målet med IPS er å hjelpe pasienter som ønsker å delta i arbeidslivet, ut i ordinært, lønnet arbeid gjennom individuelt tilpasset behandling og arbeidsrettet oppfølging. Flere studier bekrefter at oppfølging etter IPS-modellen er mer effektiv for målgruppen enn den tradisjonelle arbeidsrettede oppfølgingen.

Figur: Andel av kommuner med tilgang til minst en type IPS-tjeneste:

Dårlig samhandling mellom tjenestene og tjenestenivåene fører til svikt i oppfølgingen av personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse

• Uklare ansvarsforhold kan føre til at de blir kasteballer i systemet.
• Mangelfull samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene fører til ineffektiv behandling og flere innleggelser.
• Integrasjonen mellom individuell jobbstøtte og helsebehandling er svekket.
• Virkemidler for bedre samarbeid fungerer ikke etter hensikten.

Tjenestene involverer og ivaretar pårørende i liten grad

• Helse- og omsorgstjenestene involverer pårørende i liten grad.
• Pårørende med omfattende omsorgsoppgaver får lite støtte og avlastning.

Anbefalinger

Tjenestene må være bedre tilpasset de individuelle behovene til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse , og myndighetene må sikre at tilpassede tjenester er tilgjengelige og har nok kapasitet til å møte behovene deres. En helhetlig tilnærming som inkluderer både helsetjenester, bolig, arbeid eller annen meningsfull aktivitet, er nødvendig for å gi et godt tilbud.

Vi anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet som en del av styringen av de regionale helseforetakene påser at

• disse pasientene får behandling som er spesialisert og samtidig når det er behov for det
• pasientenes og pårørendes erfaringer blir innhentet og brukt i forbedringsarbeidet av tjenestene
• behandlingstilbudet i psykisk helsevern i større grad blir innrettet slik at lidelser avdekkes og behandles
• nedbyggingen av kapasiteten i døgnbehandling i psykisk helsevern blir stanset

Vi anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet påser at Arbeids- og velferdsdirektoratet legger bedre til rette for at personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse i større grad kan nyttiggjøre seg Navs arbeidsrettede tiltak og tjenester, med sikte på aktivitet eller nødvendig avklaring.

Vi anbefaler at Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer hvordan Husbanken kan bruke sine virkemidler til å bistå kommunene bedre i deres arbeid med å framskaffe flere egnede boliger til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse.

Vi anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• vurderer å bygge ut tilbudet om individuell jobbstøtte flere steder og gjøre det mer tilgjengelig og langvarig
• legger til rette for samhandling mellom helsetjenestene og Nav om individuell jobbstøtte

Vi anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet legger til rette for samhandling mellom aktørene slik at personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse får de helse- og velferdstjenestene de har behov for, på en helhetlig og koordinert måte.

Ferdig behandlet i Stortinget

Vi leverte undersøkelsen til Stortinget 6. februar 2025. De behandlet den 27. april.

Les mer på stortinget.no