Dokument 3:15 (2024−2025) / Offentliggjort 18.06.2025 Myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet

• Kommunene kan organisere det forebyggende arbeidet på ulike måter. Uavhengig av hvordan arbeidet er organisert, har det stor betydning at tjenesteapparatet bygger tillitsfulle relasjoner til barn og unge de skal hjelpe.
• Det er viktig med tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet i det kommunale tjenesteapparatet til å kunne tilpasse tjenestene og virkemidlene slik at de er tilgjengelige når ungdommene trenger dem. Denne fleksibiliteten og kapasiteten mangler i deler av de forebyggende tjenestene i dag.
• Politiets ressursbruk til trussel- og beredskapsarbeid har økt, noe som har redusert kapasiteten deres til å drive kriminalitetsforebyggende arbeid.

• Det mangler en omforent forståelse av roller og ansvar i det forebyggende arbeidet på kommunalt nivå.
• Det er svake styringssignaler og få faglige retningslinjer på det kriminalitetsforebyggende feltet.
• Sektorinndeling og silotenkning går på bekostning av helhetlig tenkning og samarbeid på tvers i det forebyggende arbeidet.
• Uklare ansvarsforhold kommer særlig til uttrykk når barnevernstjenestene og spesialisthelsetjenestene samarbeider om å følge opp barn med utfordringer innen rus og psykisk helse. Mange er bekymret for barn og unges rusmiddelbruk.

• Kompleksiteten i ungdomssakene er én av de største utfordringene med å etterforske saker med gjerningspersoner under 18 år (U18-saker). Det kan være mange involverte, ungdommen kan være anmeldt i flere sakskomplekser, og ulike saker må gjerne behandles på ulike måter.
• Saksbehandlingstiden i U18-saker gikk ned hos flere av aktørene i straffesakskjeden frem til 2023.
• Saksbehandlingstiden i politiet, i domstolene og i konfliktrådene økte imidlertid i 2024.
• Bare 64 prosent av U18-sakene ble påtaleavgjort innen den lovpålagte fristen på seks uker i 2024, mot 71 prosent i 2023.
• Selv om utviklingen var positiv for tingrettene i perioden 2019–2023, begynte ikke hovedforhandlingene innen fristen i 40 prosent av U18-sakene i 2023.
• I 2024 økte andelen U18-saker der tingrettene ikke overholdt fristen til nesten 50 prosent.
• Resultatkravet for oppstart av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i konfliktrådet ble nådd i perioden 2019–2023, men kravet ble ikke nådd i 2024.
• Kriminalomsorgen overholder målet om at samfunnsstraff og fengselsstraff for domfelte under 18 år skal starte opp senest 60 dager etter at rettskraftig dom er mottatt.
• Personundersøkelse av mindreårige (PUM) er en kartlegging som påtalemyndigheten og domstolen kan bruke for å fastsette straff. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i utarbeidelsen av PUM er redusert over tid, men friomsorgskontorene når fortsatt ikke fristen som Kriminalomsorgsdirektoratet har satt på 28 dager.

Ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og samfunnsstraff

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er straffereaksjoner i konfliktrådet spesielt tilpasset ungdom med et oppfølgingsbehov. Samfunnsstraff er en straff som består av samfunnsnyttig arbeid i stedet for fengsel. Kriminalomsorgen er ansvarlig for gjennomføringen av samfunnsstraff.

Straffegjennomføringen mangler både gode tiltak, tverrfaglig samarbeid og kontinuitet i oppfølgingen:

• Påtalemyndigheten og domstolene kan ikke fritt velge mellom noen av de mer inngripende straffereaksjonene. Det skal være høy terskel for å fengsle barn og det kreves samtykke fra ungdommen og verge for å fastsette ungdomsoppfølging og samfunnsstraff.
• Det kan være utfordrende å finne egnede tiltak når ungdom skal gjennomføre ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og samfunnsstraff.
• Det er særlig begrenset tilgang på dagtilbud og spesialiserte tiltak rettet mot rusproblemer, vold- og aggresjonsatferd eller skadelig seksuell atferd.
• Tverretatlig samarbeid under straffegjennomføringen kan være krevende, blant annet fordi en stor del av ansvaret er lagt til tjenester som har begrenset kapasitet.

• Ungdom bryter vilkårene for straffegjennomføring i de fleste sakene, og konfliktrådet og kriminalomsorgen utviser stor grad av skjønn når de vurderer hvilke konsekvenser disse bruddene skal få.
• Det er høy terskel for å avbryte straffegjennomføringen og omgjøre straffen når ungdommene bryter vilkårene. Når ungdom har behov for oppfølging anses det gjerne som hensiktsmessig at hjelpeaspektet er mer fremtredende enn straffeaspektet.
• Kun i få saker beslutter påtalemyndigheten å avbryte straffegjennomføringen som følge av nye lovbrudd. De vurderer det gjerne som mer hensiktsmessig å opprette en ny straffesak.

• Sakenes alvorlighetsgrad og politiets kapasitet påvirker omfanget av U15-saker som etterforskes. Mange saker blir ikke etterforsket av politiet.
• Politiet etterforsker imidlertid alvorlige saker på lik linje med U18-saker, men sakene med antatt gjerningsperson under 15 år blir som oftest henlagt.
• Påtalemyndigheten overfører bare svært alvorlige saker til barnevernstjenesten.
• I perioden 2021–2023 ble et økende antall henlagte U15-saker henvist til mekling som et frivillig tiltak. I 2024 gikk imidlertid antallet henviste saker ned.
• Det er potensial for å bruke mekling i konfliktrådet i større grad.

• Fengslede mindreårige plasseres som hovedregel i en av de to ungdomsenhetene som er etablert under kriminalomsorgen.
• I tillegg til tverrfaglig basisbemanning har ungdomsenhetene etablert tverretatlige team som følger opp ungdommene.
• Kapasiteten i ungdomsenhetene har kommet under press som følge av økningen i alvorlig kriminalitet begått av unge under 18 år.
• Flere mindreårige blir plassert i fengsler for voksne, og tiden de oppholder seg i disse fengslene, har gått opp.
• I 2024 ble 55 av 78 nyinnsettelser av mindreårige gjort i fengsler for voksne.

• Det er mangler i samarbeidet mellom politiet og barnevernstjenesten når barn og unge er mistenkt for å ha begått lovbrudd.
• Det er svakheter i samarbeidet for å få til gode overganger når barn og unge flytter ut av barnevernsinstitusjon eller løslates fra fengsel.
• Det mangler tilbud i barnevernsinstitusjoner for barn og unge som begår eller er i risiko for å begå lovbrudd.
• Det er etablert et tverrsektorielt samarbeid for utsatte barn og unge, men det gjenstår å sikre at arbeidet fører til forbedring.