Offentlig versjon av Dokument 3:11 (2024–2025) / Offentliggjort Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig
Sivile aktører er ikke godt nok forberedt på å støtte Forsvaret og allierte styrker i en krise eller krig. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan det få alvorlige konsekvenser.
-
(PDF, 1,11 MB)
Last ned oppsummeringen
-
(PDF, 1,11 MB)
Les riksrevisors presentasjon
-
(Video fra 20.05.2025)
Opptak: Riksrevisors presentasjon
Kort bakgrunn
- Da Russland gikk inn på Krym i 2014 tilspisset den sikkerhetspolitiske situasjonen seg i Europa. I 2016 vedtok derfor Stortinget at totalforsvaret skulle styrkes.
- Totalforsvaret er summen av Norges militære forsvar og sivilsamfunnets beredskap. I en sikkerhetspolitisk krise eller krig er begge avgjørende. Det består av mange ulike militære og sivile aktører på alle nivåer i forvaltningen.
- Vi har undersøkt totalforsvaret på lokalt og regionalt nivå i perioden fra 2020 til 2024.
- Vi offentliggjør et sammendrag av undersøkelsen. Rapporten er gradert BEGRENSET etter reglene i sikkerhetsloven.
Overordnet vurdering
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging på området ikke har vært tilstrekkelig for å løse utfordringer som har vært kjent over lang tid. Dette er knyttet til uklarheter rundt disponering og prioritering av ressurser, liten grad av etablering og samordning av planverk for krise og krig hos sivile totalforsvarsaktører og liten grad av evaluering og læring fra øvelser på regionalt og lokalt nivå.
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler og tiltak for å sikre nødvendige forutsetninger for et velfungerende totalforsvar. Dette gjelder oppfølgingen av mangler ved Forsvarets kommunikasjon av behov for sivil støtte, uklarheter rundt disponering og prioritering av ressurser mellom sivil og militær sektor og evalueringer av øvelser på regionalt og lokalt nivå.
Riksrevisjonen mener at dette samlet sett gir sivilsamfunnet dårligere evne enn Stortinget har forutsatt til å understøtte både Forsvaret og allierte styrker, og til å opprettholde nødvendig motstandskraft i samfunnet for øvrig i krise og krig. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan dette få alvorlige konsekvenser.
Konklusjoner
Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke sørget for å etablere sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar til tross for en vedtatt satsing på videreutvikling og forbedring av totalforsvaret siden 2016.
- Totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå har behov for tydeligere behovsbeskrivelser og prioriteringer fra Forsvaret.
- Det er ikke avklart i hvilket omfang totalforsvarets ressurser er tilgjengelige for og prioritert til Forsvaret i krise og krig.
- Sivile totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå planlegger i liten grad for sikkerhetspolitisk krise og krig.
- Øvelser bidrar i liten grad til å forberede sivile aktører på å yte støtte til Forsvaret i krise og krig.
- Sentrale utfordringer i totalforsvaret har vedvart over lang tid uten at iverksatte tiltak har hatt tilstrekkelig effekt.
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet
- tydeligere kommuniserer forventingene til kommunenes beredskapsarbeid for sikkerhetspolitisk krise og krig
- i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og statsforvalterne sørger for at kommunene har tilgang til relevant informasjon for å kunne planlegge for øvre del av krisespekteret
- tar initiativ til en mer samordnet utvikling av totalforsvaret i sivil sektor for å bedre forutsetningene for beredskapsarbeidet på regionalt og lokalt nivå
- tar initiativ til å forbedre oversikten over ressurser og avhengigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt gjør tiltak for å sikre effektiv prioritering av ressurser mellom totalforsvarsaktører i sikkerhetspolitisk krise og krig.
Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet
- følger opp at Forsvaret identifiserer og kommuniserer behov for sivil støtte til alle relevante totalforsvarsaktører i tråd med forventninger i den nye langtidsplanen
- følger opp at Forsvaret kommuniserer behov for eiendom, bygg, anlegg og infrastruktur i krise og krig til Forsvarsbygg
- i samarbeid med andre relevante departementer tydeliggjør bruken av Forsvarets beredskapsavtaler og hvordan eventuelle prioriteringsdilemmaer mellom sivil og militær sektor skal håndteres i krise og krig.
- sørger for at kritiske beredskapsavtaler ikke utløper uten at erstatningsløsninger foreligger.
Riksrevisjonen anbefaler også at både Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet
- i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, statsforvalterne og Forsvaret følger opp at man i større grad øver på og evaluerer sivil støtte til militære behov på regionalt og lokalt nivå.
Til behandling i Stortinget
Følg saken videre på stortinget.noSpørsmål?
