Dokument 3:4 (2025–2026) / Offentliggjort Bistand til klimatilpasning i utviklingsland
Norge lovet på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 å tredoble bistanden til klimatilpasning fra 1,06 milliarder kroner i 2020 til 3,18 milliarder kroner i 2026. Bistanden har økt mye, men Utenriksdepartementet mangler en helhetlig oversikt over hvilke resultater den fører til.
-
(PDF, 2,3 MB)
Last ned fullversjon
Kort bakgrunn
- Norge øker klimafinansieringen til utviklingsland kraftig fram mot 2026.
- Bistand til klimatilpasning tredobles fra 1,06 milliarder kroner i 2020 til 3,18 milliarder årlig.
Overordnet vurdering
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Det er ikke tilfredsstillende at Utenriksdepartementet i sin styring ikke har en korrekt og helhetlig oversikt over størrelsen på den norske klimatilpasningsbistanden og hvilke resultater som oppnås.
Svak kunnskap om resultater av bistanden gjør det vanskelig å innrette innsatsen på en strategisk måte for å sikre best mulig resultatoppnåelse.
Bistandsforvaltningen har heller ikke tilstrekkelig oppmerksomhet på om bistanden faktisk bidrar til bedre klimatilpasning. Det svekker muligheten for å nå det overordnede målet om å styrke utviklingslands evne til å tilpasse seg klimaendringene, i tråd med forpliktelsene i Paris-avtalen.
Konklusjoner
Utenriksdepartementets styring sikrer ikke strategisk innretning av hele klimatilpasningsporteføljen eller tilstrekkelig informasjon om resultater
- Norads porteføljestyring vil over tid kunne bidra til bedre resultatinformasjon og mer målrettet innsats, men gjelder bare for deler av bistanden til klimatilpasning.
- Utenriksdepartementet har ikke tilstrekkelig informasjon om resultatene av bistand til klimatilpasning
- Departementet får svak resultatinformasjon fra sentrale multilaterale organisasjoner som mottar støtte til klimatilpasning.
Utenriksdepartementet og Norad har ikke sikret korrekt informasjon om størrelsen på klimatilpasningsbistanden
- 10 av avtaler var feilkategorisert som klimatilpasning ut fra kriteriene fastsatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utviklings (OECD) utviklingskomité.
- Feilkategoriseringene innebærer at 341,6 millioner kroner for mye er kategorisert som klimatilpasningsbistand. Det ser derfor ut til at Norge gir mer øremerket bistand til klimatilpasning enn det som faktisk er tilfelle.
- Vi har kun kontrollert et utvalg avtaler, og har ikke grunnlag for å slå fast hvor stor den totale feilkategoriseringen utgjør av all bistand til klimatilpasning.
Utenriksdepartementets rapportering til Stortinget gir ikke et helhetlig bilde av hvilke resultater som nås
- Det framgår ikke tydelig av departementets budsjettproposisjon at det er usikkerhet rundt selve statistikkføringen.
- I flere budsjettproposisjoner rapporterer de generelt om at utviklingslandene har fått styrket sin kapasitet til å redusere de negative konsekvensene av klimaendringene.
- Vi har ikke funnet noen rapportering om lav måloppnåelse eller utfordringer.
- Vi har funnet enkelte tilfeller av overdrevet eller misvisende rapportering.
- Rapporteringen til Stortinget er ikke systematisk. Det rapporteres ikke om de samme avtalene hvert år, og det går ikke fram hva som er grunnlaget for utvalget av avtalene det rapporteres om.
- Rapporteringen sier heller ingenting om måloppnåelse i forhold til det som var planlagt, eller om forholdet mellom hva som er oppnådd, og hvor mye norske midler som gikk til tiltaket.
Det er vanskelig å få til varige resultater og måloppnåelse i stor skala innen klimatilpasning i Malawi og Mosambik
- Malawi og Mosambik er blant verdens fattigste land og blant landene som er mest utsatt for klimaendringene.
- Begge land har vært prioriterte i bistanden over mange år og får betydelig med bistand til klimatilpasning.
- Norskstøttede avtaler innen klimasmart landbruk i landende har gitt positive resultater for enkeltbønder, men det er vanskelig å spre praksisen.
- Avtaler innen vær- og klimatjenester kan vise til direkte resultater, men effekter og langsiktige resultater er usikre.
- Bistanden når fattige småbønder, men lykkes ikke fullt ut i å nå ut til de aller mest sårbare.
Anbefalinger
Vi anbefaler at Utenriksdepartementet
- sikrer korrekt informasjon om størrelsen på den øremerkede klimatilpasningsbistanden ved å forbedre prosessen for å sikre riktig kategorisering av avtaler som klimatilpasning
- sørger for sterkere mål- og resultatorientering ved at ambassadene og Norad retter oppmerksomheten mot klimatilpasning når de planlegger, følger opp og evaluerer avtaler som kategoriseres som klimatilpasningsbistand
- styrker arbeidet med å sammenfatte og systematisere informasjon om resultater fra bilateral og multilateral bistand til klimatilpasning for å kunne vurdere om bistanden bidrar til det overordnede målet om å styrke utviklingslands klimatilpasningsevne
- sikrer bedre deling av kunnskap og erfaringer om klimatilpasningsbistand mellom Utenriksdepartementet, Norad og ambassadene
- gir en balansert rapportering til Stortinget av resultater fra norsk bistand til klimatilpasning, med informasjon om både gode og dårlige resultater
Spørsmål?
