Dokument 3:9 (2025–2026) / Offentliggjort Kartlegging av naturverdier og klimaeffekter som grunnlag for beslutninger i arealforvaltningen
Viktig natur kan gå tapt uten at beslutningstaker har tilstrekkelig kunnskap. Nedbygging av areal har en betydelig påvirkning på både naturmangfold og utslipp av klimagasser.
-
(PDF, 9,35 MB)
Last ned fullversjon
Kort bakgrunn
- Tap av natur og klimagassutslipp henger tett sammen.
- Arealbruk har stor påvirkning på både naturmangfoldet og klimaet.
- Å ivareta naturmangfoldet og å redusere klimagassutslipp er sentrale mål i norsk miljøpolitikk.
- Kommunen er den primære myndigheten i arealforvaltningen.
- Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har overordnet ansvar for at virkemiddelapparatet fungerer etter hensikten.
Overordnet vurdering
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Det er ikke tilfredsstillende at Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distrikts-departementet ikke har sikret et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av natur, til tross for at nedbygging av areal er en betydelig påvirkningsfaktor på både naturmangfold og utslipp av klimagasser.
Selv om et kunnskapsbasert forvaltningssystem har vært et mål i 25 år, har departementene ikke sikret tilstrekkelig kunnskap om hvilken natur som går tapt, og de har heller ikke lagt godt nok til rette for informerte beslutninger i kommunene ved arealbruksendringer.
Konklusjoner
- Det skjer en gradvis nedbygging av natur, der mange inngrep er irreversible og andelen inngrepsfri natur reduseres.
- Det er risiko for at viktig natur går tapt uten at beslutningstaker har tilstrekkelig kunnskap.
- Nedbygging fører til tap av natur som Norge særlig ønsker å ta hensyn til ved arealbruksendringer, som rødlistede naturtyper, og natur med viktige klimafunksjoner.
- Norge har i flere år kartlagt natur for å følge opp internasjonale avtaler og nasjonale krav.
- Klima- og miljødepartementet har ennå ikke fullt ut etablert et system for det samlede offentlige kartleggingsarbeidet som oppfyller alle målene med økologisk grunnkart.
- Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har ikke sikret effektivitet og samordning i kartleggingsarbeidet.
- Kartleggingene har varierende kvalitet.
Økologisk grunnkart
- Lite av Norge er naturkartlagt.
- Naturkartlegginger er tilgjengelige, men mange kommuner mangler kompetanse til å bruke dem i arealforvaltningen.
- Kommunenes arealplanlegging bygger ikke på oppdatert kunnskap om natur.
- Det er vanskelig å avgjøre hvorvidt det skal kreves konsekvensutredning på reguleringsnivå.
- Innholdet i konsekvensutredningene er mangelfullt.
- Kommunene har lite kunnskap om klimagassutslipp ved arealbruksendring.
Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen har grundige prosesser i behandlingen av konsesjonssaker og vegprosjekter, men energiutbygging og vegbygging har bidratt til store nedbygginger av natur bare siden 2015.
Anbefalinger
Vi anbefaler at Klima- og miljødepartementet:
- i arbeidet med å utvikle et naturregnskap legger til rette for systematisk og sammenlignbar kunnskap om tap og forringelse av verdifull natur.
- videreutvikler systemet for naturkartlegging slik at det legger til rette for god kvalitet i naturtypekartlegginger.
- i det videre arbeidet med oppfølgingen av økologisk grunnkart sikrer at løsningen gir objektive og kvalitetssikrede naturdata som kan brukes på tvers av sektorer.
Vi anbefaler at Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet:
- styrker arbeidet med å veilede kommunene slik at de får nødvendig kompetanse på å ivareta natur og klima i arealforvaltningen.
- legger til rette for at naturkartlegginger gir tilstrekkelig informasjon om naturverdier.
Vi anbefaler at Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet samordner sitt arbeid med kartlegging av natur ut fra målet om å sikre et felles kunnskapsgrunnlag for naturen.
Spørsmål?
