Ugradert versjon av Dokument 3:6 (2025–2026) / Offentliggjort Ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
PST er ikke godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde. Ressursene samsvarer ikke med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver.
-
(PDF, 0,67 MB)
Last ned fullversjon
Kort bakgrunn
- Endringene i trusselbildet og i Norges sikkerhetspolitiske situasjon stiller PST overfor til dels nye og flere mer komplekse og ressurskrevende oppgaver.
- Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad PSTs organisasjon og ressursbruk er målrettet og effektiv for å kunne utføre sine oppgaver som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste gitt dagens trusselbilde.
- Undersøkelsen dekker perioden 2019–2024. Den omfatter Justis- og beredskapsdepartementet og PST.
- Vi har laget en gradert rapport som er levert til Stortinget, og et ugradert sammendrag som vi har publisert her.
Overordnet vurdering
PST har i fredstid hovedansvaret for å håndtere de mest alvorlige truslene mot sikkerheten i landet og mot grunnleggende nasjonale interesser. I en sikkerhetspolitisk mer krevende tid der trusselbildet er og har vært i rask endring, er det høyt trykk på alle PSTs oppgaver samtidig.
Det er flere forhold som peker i retning av at PSTs organisasjon og ressursbruk ikke er tilstrekkelig målrettet og effektiv for å kunne utføre sine oppgaver som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste gitt dagens trusselbilde. Dette kan ha negative konsekvenser.
Til tross for at PST har rapportert om gap mellom trusler og PSTs kapasitet samt høy risiko på flere sentrale kjerneoppgaver, har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp rapporterte utfordringer.
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, gitt de senere års endringer i trusselsituasjonen.
Konklusjoner
- Selv om PST har fått noe økte ressurser i perioden, står det ikke i forhold til et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver
- Uforutsigbar og stor oppdragsmengde for beskyttelse av myndighetspersoner har hatt negative konsekvenser for de andre kjerneoppgavene
- PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, og PSTs organisering og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet og effektiv
- PSTs effektivitet og evne til å oppfylle sitt mandat som etterretnings- og sikkerhetstjeneste begrenses av at regelverksutviklingen går sent, og av begrensede ressurser til informasjonsinnhenting
- Utfordringer med IT-ressurser reduserer PSTs effektivitet og begrenser PSTs evne til å fylle sitt mandat
- Samarbeidet mellom PST og E-tjenesten er vesentlig forbedret, men ulike ressurser påvirker samhandlingen og effektiviteten i begge tjenester
- Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST er svak og utydelig
Anbefalinger
Vi anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet
- sikrer at PSTs økonomiske ressurser, kapasitet, verktøy og virkemidler er i tråd med PSTs mandat og trusselbildet, og sørger for at PST bruker ressursene effektivt
- etablerer tiltak for å sikre at PSTs oppgaveløsning innenfor beskyttelse av myndighetspersoner ikke går på bekostning av andre kjerneoppgaver som kontraterror og kontraetterretning, for eksempel ved et organisatorisk skille, samt vurderer ytterligere tiltak for å begrense PSTs kostnader ved myndighetspersoners reiser til høyrisikoland
- tar initiativ overfor PST for mer effektiv samhandling mellom distriktsenhetene og Den sentrale enhet og for bedre utnyttelse av ressursene ved distriktsenhetene
- sørger for at PST har informasjons- og kommunikasjonsteknologi for mer effektiv drift og for å fylle sin rolle som innenlands etterretningstjeneste
Vi anbefaler også at departementet
- tar initiativ til å styrke samarbeidet mellom PST og E-tjenesten ytterligere slik at deres samlede kapasitet utnyttes best mulig
- i dialog med PST videreutvikler mer presise kvalitative og kvantitative styringsparametere som gir departementet bedre og mer systematisk innsikt i PSTs måloppnåelse og ressursbruk
- legger til rette for en vesentlig raskere regelverksutvikling der det er nødvendig
Spørsmål?
