Rapportert i Dokument 1 (2025−2026) / Offentliggjort Riksrevisjonens økonomiske analyser
Norge vil stå overfor en mye sterkere økning i offentlige utgifter enn inntekter fremover. I snitt vil utgiftene kunne øke med sju milliarder kroner mer enn inntektene hvert år. Usikkerhet gjør at det fremtidige utgiftsgapet kan bli enda større. Til nå har vi vent oss til å trekke på midler fra Statens pensjonsfond utland for å håndtere underskuddet på statsregnskapet, men denne avhengigheten gjør oss sårbare fordi det er en risiko for at verdien av fondet kan falle.
Kort fortalt
Riksrevisjonens økonomiske analyser er nye av året.
Ifølge den internasjonale organisasjonen for rikesrevisjoner - INTOSAI - kan riksrevisjoner
- være en troverdig kilde til uavhengig og objektiv innsikt og veiledning for å støtte gunstige endringer i offentlig sektor
- sette sterkere søkelys på og øke bevisstheten om risikoområder av nasjonal og internasjonal interesse
- vurdere å utarbeide produkter som ser fremover ved å sammenstille resultater fra ulike kilder, ikke bare revisjon. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser.
Årets økonomiske analyser finner du i kapittel 3.4 i den årlige rapporten.
Konklusjoner
Beregningene i Perspektivmeldingen 2024 viste at fra rundt 2030 vil det oppstå en ubalanse mellom veksten i inntekter og utgifter i statsregnskapet
Denne ubalansen vil forsterke seg over tid, slik at finanspolitikken vil ha et stort og tiltakende inndekningsbehov framover. Det ble beregnet at inndekningsbehovet kommer til å tilsvare at utgiftene vil vokse med 7 milliarder 2024-kroner mer enn inntektene hvert år fram til 2060.
Beregningene i Perspektivmeldingen er usikre, og inndekningsbehovet kan bli både mindre og betydelig større
Flere av forutsetningene i referansebanen i Perspektivmeldingen kan bli krevende å oppnå, og det kan heller ikke utelukkes at det kan skje et varig fall i verdien av Statens pensjonsfond utland, eller at blant annet geopolitisk risiko påvirker de økonomiske forholdene i Norge negativt.
Bruken av fondsmidler målt ved strukturelt oljekorrigert underskudd, har økt kraftig siden innføringen av handlingsregelen i 2001
Fra 64 milliarder faste 2024-kroner i 2002 til 415 milliarder kroner i 2024 og med en ytterligere budsjettert økning i 2025.
Utgiftene i statsregnskapet har økt med 800 milliarder faste 2024-kroner siden 2001, mens inntektene har økt med 481 milliarder faste 2024-kroner i samme periode
Utgiftene til folketrygden står for en stor del av økningen. Utgifter til alderspensjon har økt mest, men også utgiftene til uføretrygd har økt betydelig.
Økningen i bruk av fondsmidler har stort sett vært innenfor forventet realavkastning for Statens pensjonsfond utland, som formulert i handlingsregelen. Bruken av fondsmidler har imidlertid kunnet øke fordi realavkastningen på Statens pensjonsfond utland har vært markant høyere enn forventet siden midten av 2010-tallet
Den kraftige økningen i verdien av Statens pensjonsfond utland har skapt et større handlingsrom innenfor handlingsregelen. Dette handlingsrommet har i stor grad blitt brukt, med en dobling i bruk av fondsmidler på kun ni år. Det kan dermed se ut som at det i begrenset grad har blitt lagt vekt på handlingsregelens krav om at særskilt store endringer i fondsverdien ikke umiddelbart bør gi store endringer i bruken av fondsmidler.
Den økte bruken av fondsmidler har sammenheng med at underskuddet på statsregnskapet utenom petroleum og lånetransaksjoner øker
Underskuddet på statsregnskapet har økt i faste kroner, som andel av BNP og som andel av utgifter i statsregnskapet. Dette gjør finansieringen av velferdsstaten sårbar for fall i finansmarkedene. Et fall i fondsverdien vil øke det framtidige inndekningsbehovet, alt annet likt.
Bruk av fondsmidler er krevende å reversere, selv i gode tider, og økt bruk av fondsmidler nå vil kunne skape utgiftsforpliktelser i framtiden
Den økte bruken av fondsmidler kunne alternativt blitt stående i fondet. Det ville isolert sett ha økt fondets verdi og med det økt den framtidige avkastningen i fondet, noe som ville ha gjort det lettere å finansiere den sterke utgiftsveksten som forventes i årene framover, alt annet likt.
Spørsmål?
