Dokument 3:12 (2023–2024) / Offentliggjort Rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene
Nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og vår nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området.
-
(PDF, 2,71 MB)
Last ned fullversjon
Kort bakgrunn
- Hvert år får rundt 100 000 personer rehabiliteringstjenester på grunn av fysisk sykdom. Både akutte hendelser, som ulykker og slag, og kroniske lidelser, er årsaken.
- Målet med rehabilitering er at pasienten skal oppnå så mye selvstendighet, deltakelse og livskvalitet som mulig. Pasientens behov skal avgjøre hvilken hjelp som gis.
- Ansvaret er delt mellom den kommunale helsetjenesten, sykehusene og private aktører.
- Sist Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering var i 2012. Da avdekket vi store mangler.
- Nå har vi undersøkt perioden 2020 til 2023.
Overordnet vurdering
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.
Konklusjoner
- Det er store nasjonale forskjeller. Flaks og tilfeldigheter avgjør om, og hvilken hjelp du får.
- Over 60 prosent av kommunene mener at det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester.
- Alle kommuner skal ha lege, sykepleier, psykolog, fysioterapeut og ergoterapeut tilgjengelig for de som trenger rehabilitering. Likevel mangler mer enn 85 prosent av kommunene en eller flere av disse yrkesgruppene i dette arbeidet. Det er særlig psykologer som mangler.
- Det er stor variasjon i hvor mange som får rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge leverer mest, Helse Vest minst.
- Også innholdet i tjenestene fra spesialisthelsetjenesten varierer. Hvor du bor, avgjør hvilken type hjelp du får. Pasienter med samme diagnose får svært ulik hjelp.
- God koordinering er avgjørende fordi mange ulike helsetjenester og nivåer er involvert i arbeidet med rehabilitering.
- Hvert sykehus skal ha en koordinerende enhet, men det er lavt prioritert.
- Individuell plan og koordinator er viktige virkemidler, men brukes lite.
- Arbeidsdelingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er uklar.
- Svært mange pasienter opplever at de ikke får nok rehabilitering. Det får konsekvenser for både den fysiske og psykiske helsen. Kort sagt – de klarer seg dårligere enn de kunne gjort med riktig rehabilitering.
- En pasient beskriver det slik:
«Det å ha et rehabiliteringsbehov som ikke blir dekket, går helt klart utover psyken. Vi må finne ut alt selv, og det er veldig krevende. Vi er helt alene.»
- Rehabilitering er ett av helsevesenets svakeste områder. Det har vært kjent i mange år, men helsemyndighetene har ikke gjort nok. En satsing ble satt i gang i 2017, men tiltakene har ikke gitt resultater.
- Helse- og omsorgsdepartementet tar ikke et helhetlig ansvar. En overordnet strategi og klare målsettinger mangler.
- Departementet har gitt motstridende styringssignaler om hvem som er ansvarlig for å gi tjenestene.
- Både kommunene og de regionale helseforetakene jobber for lite systematisk med rehabilitering.
Anbefalinger
Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere om rehabiliteringsfeltet kan innrettes på en mer hensiktsmessig måte enn i dag.
Vi anbefaler at departementet
- bidrar til å legge bedre til rette for samhandling mellom aktørene slik at pasientene får helhetlige pasientforløp
- tydeliggjør fordelingen av oppgaver og ansvar mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og avklarer hvordan spesialisthelsetjenesten skal innrette sitt rehabiliteringstilbud hvis kommunene ikke har den nødvendige kompetansen og kapasiteten
- setter tydeligere krav til hvordan og når det skal foreligge nødvendige data til hjelp i arbeidet med å planlegge og forbedre rehabiliteringstjenestene
Vi anbefaler også at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å styrke kommunenes arbeid med rehabilitering. Departementet bør blant annet vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse.
Vi anbefaler til slutt at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor de regionale helseforetakene at de skal sørge for at
- alle pasienter som har rett til spesialisert rehabilitering, får det
- bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner tar høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk
- de koordinerende enhetene i helseforetakene styrkes slik at de fungerer etter hensikten.
Til behandling i Stortinget
Følg saken videre på stortinget.noSpørsmål?
