Slik jobber vi

Riksrevisjonen utfører sin revisjon i tråd med internasjonale standarder for offentlig revisjon (ISSAI). Praktiseringen av standardene er tilpasset Riksrevisjonens lov og instruks og framkommer av retningslinjer og veiledninger for de ulike revisjonstypene.

Riksrevisjonens gradering av kritikk

Riksrevisjonen benytter følgende begreper for kritikk, med denne rangeringen etter høyest alvorlighetsgrad:

  • Svært alvorlig brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.
  • Alvorlig benyttes ved forhold som kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet eller berørte borgere, eller der summen av feil og mangler er så stor at dette må anses som alvorlig i seg selv.
  • Sterkt kritikkverdig angir forhold som har mindre alvorlige konsekvenser, men gjelder saker med prinsipiell eller stor betydning.
  • Kritikkverdig brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. Dette kan gjelde feil og mangler som har økonomiske konsekvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere og som fortsatt ikke er rettet opp.

Revisjons- og dokumenttypene

Regnskapsrevisjon

Riksrevisjonen skal gjennom regnskapsrevisjonen bekrefte at regnskapet er korrekt og ikke inneholder vesentlige feil og mangler (finansiell revisjon) og kontrollere at Stortingets forutsetninger med bevilgningene er fulgt og at lover og regler er overholdt (kontroll av disposisjonene / etterlevelsesrevisjon).

Resultatene av regnskapsrevisjonen rapporteres en gang i året for hvert departement i Dokument 1 og for hver virksomhet i form av en revisjonsberetning og eventuelt en etterlevelsesrapport.

Forvaltningsrevisjon

Målet med forvaltningsrevisjonen er å etterprøve hvordan offentlige tiltak er satt i verk, og å se på hvilke virkninger tiltakene har hatt. Utgangspunktet for en forvaltningsrevisjon er Stortingets vedtak og forutsetninger – det innebærer at Riksrevisjonen vurderer om forvaltningen har gjort det Stortinget har sagt de skal gjøre. Forvaltningsrevisjon skal på denne måten bidra til en bedre og mer effektiv forvaltning.

En forvaltningsrevisjon går i dybden i problemstillinger innenfor et begrenset forvaltningsområde. Resultatene av forvaltningsrevisjonen rapporteres i Stortingets Dokument 3-serie, som sendes Stortinget etter hvert som sakene er ferdig utredet.

Administrative rapporter er forvaltningsrevisjoner som har funn av mindre alvorlig karakter, som ikke blir behandlet videre i Stortinget, men som sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen og de berørte departementene til orientering.

Kontroll med forvaltningen av statlige selskaper (selskapskontrollen)

Målet for selskapskontrollen er å vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Eierskap er ett av flere virkemidler staten kan bruke for å realisere statlige mål. Selskapene staten har interesser i, er selvstendige rettssubjekter utenfor den ordinære statsforvaltningen. For de heleide selskapene som er tillagt et samfunnsansvar, kan selskapskontrollen også omfatte forvaltningsrevisjon.

Selskapskontrollen blir rapportert i Dokument 3:2. 

Melding om egen virksomhet

Hver vår utgir Riksrevisjonen en melding om virksomheten i Dokument 2 som er Riksrevisjonens årsrapport.

Revisjonstyper

I 2017 reviderte Riksrevisjonen 15 departementer og 237 statlige virksomheter og kontrollerte forvaltningen av statens interesser i 104 selskaper. Da var 63 prosent av vårt revisjonsarbeid regnskapsrevisjon, 28 prosent forvaltningsrevisjon og 9 prosent selskapskontroll.