Slik jobber vi
Riksrevisjonen gjennomfører kontroller og undersøkelser av departementene, andre statlige virksomheter og statens eierinteresser i selskaper.
Formålet er å styrke tilliten til at regjeringen og myndighetene utøver sitt ansvar effektivt, etisk og i samsvar med gjeldende lover og regler, og å skape gode betingelser for slik ansvarsutøvelse. Vi skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter, feil og mangler gjennom veiledning og revisjon.
Alle våre kontroller og undersøkelser tar utgangspunkt i det Stortinget har bestemt, som lover og budsjettvedtak.
Finansiell revisjon
Finansiell revisjon er grunnmuren i Riksrevisjonens arbeid. Vi reviderer statsregnskapet og alle regnskapene til statlige virksomheter, inkludert departementene.
Gjennom den finansielle revisjonen skal vi gi en trygghet om at de statlige regnskapene ikke inneholder vesentlig feilinformasjon eller mangler, og at regnskapene er utarbeidet i tråd med gjeldende regelverk.
Resultatene rapporteres årlig i form av en revisjonsberetning til hver virksomhet. De viktigste funnene rapporteres i tillegg til Stortinget.
Etterlevelsesrevisjon
Gjennom etterlevelsesrevisjon kontrollerer vi at statlige virksomheter bruker pengene slik Stortinget har bestemt, og at de følger lover og regler. Etterlevelsesrevisjonen skal skape tillit til at penger blir brukt i henhold til budsjettvedtak, at lover og regler blir fulgt og at innbyggernes rettigheter ivaretas.
Revisjonene kan være relativt omfattende. I de fleste tilfeller tar de for seg et år av gangen, men vi kan se på lengre tidsperioder.
Forvaltningsrevisjon
Gjennom forvaltningsrevisjon gjør vi større, systematiske undersøkelser der målet er å vise hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjennomfører det Stortinget har bestemt, og hvilke virkninger offentlige tiltak har hatt.
Disse undersøkelsene går som oftest i dybden på aktuelle problemstillinger innenfor et avgrenset saksområde, som barnevern, integrering eller miljø, og dekker lengre tidsperioder.
Vi er spesielt opptatt av forvaltningens resultater, og om de når Stortingets mål. I undersøkelsene av hvordan forvaltningen løser sine oppgaver kan vi blant annet se på effektivitet og produktivitet.
Selskapskontroll
Gjennom selskapskontroll undersøker vi om staten ivaretar sine eierinteresser i selskaper i tråd med det Stortinget har bestemt.
Les mer om statlig eierskap på regjeringen.no.
Hvert år foretar vi en kontroll av selskaper der staten har en betydelig eierandel. I tillegg til den årlige kontrollen gjennomfører vi forvaltningsrevisjoner av selskapene og av de ansvarlige statsrådenes eieroppfølging.
Selskapskontrollen er særlig opptatt av om selskapene etterlever lover og regler, ivaretar samfunnsoppgaver og sektorpolitiske mål og har effektiv og forsvarlig drift. I tillegg er vi opptatt av om Stortinget og Riksrevisjonen mottar den informasjonen de og vi skal.
Tre grader av kritikk
I rapportene vår benytter vi tre begreper for kritikk, rangert etter alvorlighetsgrad. I en rapport kan vi bruke flere kritikknivåer:
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Vår sterkeste kritikk. Vi bruker dette kritikknivået når vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Ofte vil disse kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Vi bruker kritikkformen når vi finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Vi bruker kritikkformen når vi finner svakheter, feil og mangler, som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
Hvordan vi velger revisjonsområder
Riksrevisjonen er et uavhengig kontrollorgan, og vi bestemmer i hovedsak selv hva vi skal revidere. Samtidig er vi pålagt noen faste, årlige revisjonsoppgaver.
Når vi velger et område som skal revideres, tar vi alltid utgangspunkt i hva det er viktig for Stortinget å få informasjon om. I vår analyse vurderer vi særlig ut fra to kriterier: risiko og vesentlighet.
-
Risiko: Vi vurderer om det er stor sannsynlighet for feil eller for at beslutninger ikke følges eller mål ikke nås. I tillegg vurderer vi om det er negative konsekvenser av dette.
-
Vesentlighet: Relevante spørsmål kan være om området er av stor økonomisk, samfunnsmessig eller prinsipiell betydning.
Stortinget kan pålegge oss undersøkelser
Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan, og Stortinget i plenum kan pålegge oss å gjennomføre revisjoner på områder de er særlig opptatt av. Uansett bestemmer vi selv hvordan revisjonen skal gjennomføres.
Vi kan ta på oss oppdrag internasjonalt
Riksrevisjonen kan også påta seg revisjons- eller bistandsoppgaver internasjonalt, og vi er en aktiv pådriver i utviklingen av internasjonale revisjonsstandarder.
Revisjonene i praksis
Hvordan revisjonene gjennomføres avhenger av undersøkelsestype.
Etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll
Hvert år gjennomfører vi en felles prosess der vi arbeider frem nye prosjektideer for etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Til slutt er det Riksrevisjonens kollegium som avgjør hvilke av undersøkelsene vi skal gå videre med.
Lengden på revisjonsløpene varierer, men prosessen er forholdsvis lik. Den kan sammenfattes slik:
-
Foranalyse / utarbeidelse av plan
I denne fasen er hovedmålet å innhente mer informasjon, og å vurdere om det er riktig å gå videre med en undersøkelse. Vi utarbeider også en plan for gjennomføring av undersøkelsen. I denne fasen har vi dialog med revidert virksomhet eller departement om hvilke revisjonskriterier vi skal bruke i undersøkelsen.
-
Hovedanalyse / gjennomføring av revisjonen
Dersom vi tror at en undersøkelse kan avdekke betydelige svakheter og bidra til forbedringer, gjennomfører vi revisjonen. I denne fasen følger vi planen vi har utarbeidet, men vi kan endre opplegget dersom ny informasjon tilsier det. Vi sammenfatter de viktigste funnene i en rapport, og trekker konklusjoner på bakgrunn av funnene. For at revidert virksomhet eller departement skal få muligheten til å kommentere rapporten vår før den kommer ut i offentligheten, sender vi dem alltid et utkast de kan gi tilbakemeldinger på. Så blir rapporten behandlet av Riksrevisjonens kollegium.
-
Rapportering
Stortinget mottar undersøkelsene med statsrådens svar og Riksrevisjonens uttalelse til svaret. Etter at rapportene er presentert for Stortinget, legger vi dem ut på nettsidene våre.
-
Oppfølging
Når Stortinget har mottatt rapportene, behandler de dem i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vi følger opp alle etterlevelses- og forvaltningsrevisjoner som er rapportert til og behandlet av Stortinget. Målet er å gi Stortinget informasjon om hva som er gjort siden undersøkelsen ble gjennomført. For forvaltningsrevisjonene gjennomfører vi denne oppfølgingen som regel etter tre år.
Finansiell revisjon
Den finansielle revisjonen gjennomføres årlig, og tar utgangspunkt i statlige regnskaper for det siste regnskapsåret.
Det første steget i revisjonen er å sikre seg en god forståelse av virksomhetene vi reviderer, og deres interne kontroll med den finansielle rapporteringen. Basert på dette vurderer vi hvilke områder av regnskapet som kan inneholde vesentlig feilinformasjon eller mangler. Deretter kontrollerer vi disse områdene målrettet. Feil og mangler følges opp i dialog med virksomhetene.
Resultatene rapporteres årlig til hver virksomhet i form av en revisjonsberetning. De viktigste resultatene rapporteres til Stortinget.
Rett til å kreve informasjon og innsyn
Vi har en unik tilgang på informasjon og kan kreve alle opplysninger, redegjørelser og dokumenter vi trenger fra de vi reviderer. Det står i lov om Riksrevisjonen § 12. Tilgangen på informasjon er nødvendig for å kunne utføre samfunnsoppdraget vårt.
Standarder og metoder
Riksrevisjonen følger anerkjente internasjonale standarder for offentlig revisjon, og bruker mange ulike metoder.
Alle våre kontroller og undersøkelser skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, instruks og god revisjonsskikk krever. De tar utgangspunkt i internasjonale standarder for offentlig revisjon, International Standards of Supreme Audit Institutions (ISSAI). Standardene er utarbeidet av det internasjonale samarbeidsorganet for riksrevisjoner (INTOSAI). Vi har retningslinjer for vårt arbeid.
Offentlig revisjon er en systematisk prosess der man planlegger, gjennomfører, rapporterer og følger opp tidligere revisjoner når det er nødvendig. Gjennom prosessen innhentes revisjonsbevis fra forvaltningen, og bevisene analyseres og vurderes opp mot revisjonskriterier. Basert på analysen trekkes det en konklusjon som uttrykkes i en rapport eller beretning.
I vår finansielle revisjon gjennomfører vi analyser og tester av informasjon i regnskapene og dokumentasjonen som hører til. Vi tester også kontroller virksomheten har etablert for å sikre korrekte regnskaper.
I vår etterlevelsesrevisjon analyserer vi blant annet regnskap, dokumenter og statistikk. I tillegg intervjuer vi og tester virksomhetens systemer. Formålet er å kontrollere om statsforvaltningen etterlever det Stortinget har bestemt.
Når vi gjør forvaltningsrevisjoner og kontrollerer statlig eide selskaper, baserer vi oss i stor grad på samfunnsvitenskapelige metoder. Eksempler på kvalitative metoder er dokumentanalyse, intervjuer og observasjon. Kvantitative metoder kan være spørreundersøkelser og dataanalyse.
Våre publikasjoner
Riksrevisjonens rapporter utgis i Stortingets dokumentserie.
- Dokument 1 er en årlig rapport om revisjon og kontroll av statsforvaltningen. I denne får Stortinget informasjon om viktige forhold som har kommet frem i finansiell revisjon, etterlevelserevisjon og mindre forvaltningsrevisjoner.
- Dokument 3-serien er en serie rapporter der Riksrevisjonen rapporterer resultatene av de større, systematiske undersøkelsene av regjering og statsforvaltning fortløpende. I tillegg gir vi ut et årlig samledokument med resultatene fra selskapskontrollen.
- Dokument 2 er Riksrevisjonens årsrapport til Stortinget.
Du finner rapportene våre her.
Du kan bestille trykte utgaver av våre publikasjoner hos Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).