Slik jobber vi

Riksrevisjonen gjennomfører kontroller og undersøkelser (revisjoner) av departementene, andre statlige virksomheter og statens eierinteresser i selskaper.

Publisert 31.12.2018

Formålet er å styrke tilliten til at regjeringen og myndighetene utøver sitt ansvar effektivt, etisk og i samsvar med gjeldende lover og regler, og å skape gode betingelser for slik ansvarsutøvelse. Vi skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter, feil og mangler gjennom veiledning og revisjon.

Alle våre kontroller og undersøkelser tar utgangspunkt i det Stortinget har bestemt, som lover og budsjettvedtak.

Våre publikasjoner 

Riksrevisjonens rapporter utgis i Stortingets dokumentserie

  • Dokument 1 er en årlig rapport om revisjon og kontroll av statsforvaltningen. I denne får Stortinget informasjon om viktige forhold som har kommet frem i finansiell revisjon, etterlevelserevisjon og mindre forvaltningsrevisjoner.
  • Dokument 3-serien er en serie rapporter der Riksrevisjonen rapporterer resultatene av de større, systematiske undersøkelsene av regjering og statsforvaltning fortløpende. I tillegg gir vi ut et årlig samledokument med resultatene fra selskapskontrollen.

Dokument 2 er Riksrevisjonens årsrapport til Stortinget. 

Fire grader av kritikk

I rapportene vår benytter vi fire begreper for kritikk, rangert etter alvorlighetsgrad. I en rapport kan vi bruke flere kritikknivåer. 

  • Svært alvorlig brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.
  • Alvorlig benyttes ved forhold som kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet eller berørte borgere, eller der summen av feil og mangler er så stor at dette må anses som alvorlig i seg selv. 
  • Sterkt kritikkverdig angir forhold som har mindre alvorlige konsekvenser, men gjelder saker med prinsipiell eller stor betydning.
  • Kritikkverdig brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. Dette kan gjelde feil og mangler som har økonomiske konsekvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere og som fortsatt ikke er rettet opp.

Rett til å kreve informasjon og innsyn

Vi har en unik tilgang på informasjon og kan kreve alle opplysninger, redegjørelser og dokumenter vi trenger fra de vi reviderer. Det står i lov om Riksrevisjonen § 12. Tilgangen på informasjon er nødvendig for å kunne utføre samfunnsoppdraget vårt.

Typer revisjoner vi gjennomfører

Hvordan vi velger revisjonsområder

Riksrevisjonen er et uavhengig kontrollorgan, og vi bestemmer i hovedsak selv hva vi skal revidere. Samtidig er vi pålagt noen faste, årlige revisjonsoppgaver.

Når vi velger et område som skal revideres, tar vi alltid utgangspunkt i hva det er viktig for Stortinget å få informasjon om. I vår analyse vurderer vi særlig ut fra to kriterier: risiko og vesentlighet.

  • Risiko: Vi vurderer om det er stor sannsynlighet for feil eller for at beslutninger ikke følges eller mål ikke nås. I tillegg vurderer vi om det er negative konsekvenser av dette.
  • Vesentlighet: Relevante spørsmål kan være om området er av stor økonomisk, samfunnsmessig eller prinsipiell betydning.

Stortinget kan pålegge oss undersøkelser

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan, og Stortinget i plenum kan pålegge oss å gjennomføre revisjoner på områder de er særlig opptatt av. Uansett bestemmer vi selv hvordan revisjonen skal gjennomføres.

Vi kan ta på oss oppdrag internasjonalt

Riksrevisjonen kan også påta seg revisjons- eller bistandsoppgaver internasjonalt, og vi er en aktiv pådriver i utviklingen av internasjonale revisjonsstandarder.

Revisjonene i praksis

Hvordan revisjonene gjennomføres avhenger av undersøkelsestype.

Etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Hvert år gjennomfører vi en felles prosess der vi arbeider frem nye prosjektideer for etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Til slutt er det Riksrevisjonens kollegium som avgjør hvilke av undersøkelsene vi skal gå videre med.

Lengden på revisjonsløpene varierer, men prosessen er forholdsvis lik. Den kan sammenfattes slik:

  • Foranalyse / utarbeidelse av plan

    I denne fasen er hovedmålet å innhente mer informasjon, og vurdere om det er riktig å gå videre med en undersøkelse. Vi utarbeider også en plan for gjennomføring av undersøkelsen. Under planleggingen har vi dialog med revidert virksomhet eller departement om hvilke revisjonskriterier som vil brukes i undersøkelsen.

  • Hovedanalyse / gjennomføring av revisjonen

    Dersom vi tror at en undersøkelse kan avdekke betydelige svakheter og bidra til forbedringer, gjennomfører vi revisjonen. I denne fasen følger vi planen som er utarbeidet, men opplegget kan endres dersom ny informasjon tilsier det. De viktigste funnene sammenfattes i en rapport, og vi trekker konklusjoner på bakgrunn av funnene. For at revidert virksomhet eller departement skal få muligheten til å kommentere rapporten vår før den kommer ut i offentligheten, sender vi dem alltid et utkast de kan gi tilbakemeldinger på. Til slutt behandles rapporten av Riksrevisjonens kollegium.

  • Rapportering

    Stortinget mottar undersøkelsene med departementets kommentarer og Riksrevisjonens sluttbemerkninger. Etter at rapportene er presentert for Stortinget legges de ut på nettsidene våre.

  • Oppfølging

    Når Stortinget har mottatt rapportene, behandles de i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Alle etterlevelsesrevisjoner og forvaltningsrevisjoner som er rapportert til Stortinget skal følges opp etter at de er behandlet i Stortinget. Målet er å gi Stortinget informasjon om hva som er gjort siden undersøkelsen ble gjennomført. For forvaltningsrevisjonene gjennomføres denne oppfølgingen som regel etter tre år.

Finansiell revisjon

Den finansielle revisjonen gjennomføres årlig, og tar utgangspunkt i statlige regnskaper for det siste regnskapsåret.

Det første steget i revisjonen er å sikre seg en god forståelse av virksomhetene vi reviderer, og deres interne kontroll med den finansielle rapporteringen. Basert på dette vurderer vi hvilke områder av regnskapet som kan inneholde vesentlig feilinformasjon eller mangler. Deretter kontrollerer vi disse områdene målrettet. Feil og mangler følges opp i dialog med virksomhetene.

Resultatene rapporteres årlig til hver virksomhet i form av en revisjonsberetning. De viktigste resultatene rapporteres til Stortinget.

Standarder og metoder

Riksrevisjonen følger anerkjente internasjonale standarder for offentlig revisjon, og bruker mange ulike metoder.