Dokument 3:3 (2015–2016) / Offentliggjort 24.11.2015 Undersøkelse av myndighetenes arbeid for å sikre god luftkvalitet i byområder

De nasjonale målene for lokal luftkvalitetoverskrides i mange byområder. Veitrafikken er den dominerende kilden til lokal luftforurensning. Dette er alvorlig fordi det kan gi negative helseeffekter for mange og redusert livskvalitet for særlig utsatte grupper.

(PDF, 2,89 MB) Last ned fullversjon

Funn

Lokal luftkvalitet er ikke i tråd med fastsatte mål

11 av 14 kommuner som overvåker svevestøvnivåer, er fortsatt langt unna det nasjonale målet for svevestøv.
I Bergen, Drammen, Oslo, Trondheim og Stavanger har nivået for nitrogendioksid gjentatte år siden 2010 overskredetforskriftens grenseverdi.
Målstrukturen på området gir ulike mål som har ulik status og er bare delvis sammenlignbare. Det er uoversiktlig og krevende for kommunene å forholde seg til.

Kommunenes etterlevelse og Miljødirektoratets oppfølging av forurensningsforskriften er ikke god nok for å nå målene for luftkvalitet

Flere kommuner hadde i perioden fram til 2014 ikke utarbeidet tiltaksutredninger i tråd med kravene.
Miljødirektoratets oppfølging av kommunene etter 2013 har ført til at flere kommuner har utarbeidet slike utredninger.

Fordeling av ansvar og oppgaver på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer gjør det krevende å nå målene for lokal luftkvalitet

Sentrale transportpolitiske virkemidler kan i større grad bidra til god luftkvalitet
Klima- og miljødepartementet har få egne virkemidler på området, og er avhengig av at Samferdselsdepartementet legger til rette for lokale virkemidler, og av at kommunene tar dem i bruk.
Kommunene kan oppleve at de har begrensede muligheter til å pålegge Statens vegvesen å gjennomføre tiltak.
Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen kan hevde at enkelte kommuner unnlater å ta i bruk tilgjengelige virkemidler fordi det er lokalpolitisk kontroversielt.
Riksrevisjonen mener at nåværende ansvarsdeling mellom sektorer og forvaltningsnivåer kan åpne for pulverisering av ansvar og manglende evne til å beslutte og iverksette effektive tiltak.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet

å forenkle målstrukturen
å sørge for at Miljødirektoratet forsterker sin veiledning og oppfølging av kommunene som forurensningsmyndighet
i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen å gjøre det klarere for kommunene hvilke tiltak som er tilgjengelige og praktisk gjennomførbare, og hvilken effekt de vil ha på lokal luftkvalitet
og Samferdselsdepartementet å gå gjennom oppgave- og ansvarsfordelingen mellom aktuelle sektorer og forvaltningsnivåer med sikte på en mer effektiv virkemiddelbruk og måloppnåelse

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Luftforurensning er helseskadelig, og ifølge Folkehelseinstituttet inntreffer det negative helseeffekter ved forurensningsnivåer som forekommer normalt i norske byer og tettsteder. Vegtrafikk er den dominerende kilden.

Norge har hatt nasjonale mål for luftkvalitet siden 1999, med 1. januar 2010 som frist. Siden 2001 har det vært et mål at transportpolitikken skal bidra til å nå målene.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet. Undersøkelsen belyser utvikling og status i 14 norske kommuner og byområder som har så høye konsentrasjonsnivåer av svevestøv og nitrogendioksid at de er pålagt å overvåke forurensningen. Undersøkelsen omfatter perioden 2005–2014.