Dokument 3:13 (2016–2017) / Offentliggjort Undersøkelse av fregattvåpenets operative evne
Dette er et ugradert sammendrag av Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne.
-
(PDF, 1,82 MB)
Last ned fullversjon
Funn
- Sjøforsvaret har et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget.
- Reservedelsforvaltningen svekker fregattenes operative evne.
- Etterslep i vedlikeholdet av fregattene svekker operativ evne.
- Det er svakheter ved overordnet resultatinformasjon til departementet.
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet
- forbedrer balansen mellom oppdrag og tilgjengelige ressurser i fregattvåpenet,både når det gjelder materiell, bemanning og kompetanse
- iverksetter tiltak for tilgang til reservedeler og utrustning som er nødvendig for å opprettholde den operative evnen som Stortinget har forutsatt
- iverksetter tiltak for at felles støttefunksjoner er tilstrekkelig bemannet med rett kompetanse, slik at disse ikke blir flaskehalser for fregattvåpenet og andre deler av Forsvaret
- initierer et arbeid for å sikre en mer enhetlig begrepsbruk og forbedret resultatrapportering om operativ evne i Forsvarsdepartementet og Forsvaret
Bakgrunn og mål for undersøkelsen
Ugradert sammendrag
I perioden 2006–2011 mottok Norge fem fregatter av Fridtjof Nansen-klassen som inngår i en syklus der tre fregatter er operative, ett fartøy driftes som opplæringsfartøy og ett er til vedlikehold eller klargjøring. Fregattene spiller en nøkkelrolle for å kunne løse Forsvarets oppgaver i militære konflikter og i krig. Fregattene skal kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter, men må også ha en viss evne til forsvar mot andre fartøyer og fly.
Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge om Forsvaret har etablert et fregattvåpen som forutsatt av Stortinget, og å belyse årsaker til eventuelle svakheter eller mangler og mulige konsekvenser av dette for operativ evne.
Denne saken er ferdigbehandlet av Stortinget
Les mer på stortinget.no
Spørsmål?
