Dokument 3:5 (2017–2018) / Offentliggjort Undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV

​75 prosent av personene med nedsatt arbeidsevne som ikke var registrert i et arbeidsforhold før de startet på arbeidsmarkedstiltak, var uten registrert jobb ett år etter at de avsluttet tiltaket. To år etter var 65 prosent av dem uten et registrert arbeidsforhold.

Funn

Mange tiltaksdeltakere kommer ikke i arbeid etter at de har avsluttet arbeidsmarkedstiltak

  • 75 prosent av personene med nedsatt arbeidsevne var uten registrert jobb ett år etter avsluttet tiltak.
  • Gruppen som stort sett består av personer med nedsatt arbeidsevne og personer som mottar arbeidsavklaringspenger, har minst sannsynlighet for overgang til arbeid.

Aktivitetsplaner og dokumentasjon mangler

  • Mange tiltaksdeltakere mangler aktivitetsplan, og dette er sterkt kritikkverdig
  • Mangler ved dokumentasjon kan skape betydelig usikkerhet om hvilke vurderinger som er gjort
  • En stor andel brukere har ikke aktivitetsplan ved oppstart på tiltak

Mangelfull oppfølging av tiltaksdeltakere fra NAV-kontorene

  • Ventetiden for de mest brukte arbeidsmarkedstiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne, er i gjennomsnitt mellom seks og elleve måneder.
  • Én av fem deltakere som har vært på arbeidstrening lenger enn tre måneder, har ikke fått individuell oppfølging fra NAV. De mottar dermed ikke den minimumsoppfølgingen forskriften krever.

Svakheter ved Arbeids- og sosialdepartementets og Arbeid- og velferdsdirektoratets styring og rapportering av bruken av arbeidsmarkedstiltakene

  • NAVs overgangsstatistikk, med informasjon om brukernes tilknytning til arbeidsmarkedet seks måneder etter avsluttet tiltak, gir ikke tilstrekkelig informasjon om den reelle overgangen til arbeid etter deltakelse i et arbeidsmarkedstiltak.
  • Det gis heller ikke informasjon om tiltakenes ulike formål og føringene som ligger bak utvelgelsen av kandidatene.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og sosialdepartementet

  • tar initiativ til å styrke NAVs arbeid slik at personer med behov for arbeidsrettet bistand får nødvendige og hensiktsmessige tiltak uten unødvendig ventetid
  • ber Arbeids- og velferdsdirektoratet om å iverksette tiltak som gir informasjon om i hvilken grad den innførte standarden fra 2016 for obligatorisk bruk av aktivitetsplan etterleves i NAV-kontorenes oppfølging
  • sørger for at arbeids- og velferdsetaten styrker oppfølgingen av deltakere på arbeidsmarkedstiltak, og iverksetter tiltak for å forbedre NAVs rapportering av oppfølgingen
  • iverksetter nødvendige tiltak for å videreutvikle både departementets og direktoratets styring og rapportering, slik at det i større grad framskaffes relevant styringsinformasjon om arbeidsmarkedstiltakenes kvalitet og resultatoppnåelse

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Arbeidsmarkedet er det viktigste for å motvirke fattigdom, og yrkesaktivitet bidrar blant annet til å forhindre marginalisering av utsatte grupper. Arbeidsmarkedstiltakene skal styrke tmulighetene til å skaffe seg eller beholde arbeid. Det er bevilget om lag 7–9 milliarder kroner per år til slike tiltak i 2010–2017.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad arbeids- og velferdsetaten forvalter arbeidsmarkedstiltakene på en målrettet måte, og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Denne saken er ferdigbehandlet av Stortinget

Saken ble behandlet i Stortinget 29. mai 2018.

Les mer på stortinget.no
Kategorier: Arbeidsliv

Spørsmål?

Kristin Amundsen

Avdelingsdirektør

415 19 011

kristin.amundsen@riksrevisjonen.no

Bilde av Sissel Elisabet Helminsen

Sissel Elisabet Helminsen

Kommunikasjonsrådgiver

977 27 237

sissel.helminsen@riksrevisjonen.no