Dokument 3:10 (2017–2018) / Offentliggjort Undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing

Riksrevisjonens undersøkelse viser at framdrift og resultater er forsinket, at aktuelle tiltak har usikker gjennomførbarhet og effekt, og at risikoen for misligheter ikke er godt nok håndtert.

Det internasjonale samarbeidet for økt opptak og lagring av karbon i skog i utviklingsland kalles REDD+. 

Funn

Resultatene av REDD+ hittil er forsinkede og usikre

  • Interessekonflikter og vekslende politiske prioriteringer i samarbeidslandene hindrer og forsinker tiltak og resultater.
  • I fem av åtte bilaterale samarbeid er betaling for utslippsreduksjoner forsinket.
  • Svak gjennomføring av REDD+ på nasjonalt nivå og i sentrale tropiske skogland gjør at stans av hogst ett sted fortsatt kan bli avløst av hogst et annet sted.

Det norske bidraget til REDD+ har ikke utløst nok finansiering fra andre givere

  • Norge er den største giveren av midler til REDD+.
  • Norge sto i 2008–2016 for 51 prosent av bidragene til REDD+.

Kontrollen med gjennomføringen og resultatene av REDD+ fungerer ikke godt nok

  • Det er ikke god nok oppfølging av sosiale og miljømessige sikringsmekanismer, som urfolks rettigheter, fattigdomsbekjempelse og bevaring av naturskog.
  • Måling, rapportering og verifisering av utslippsreduksjoner som følge av REDD+ er bare delvis på plass. 

Klima- og miljødepartementet er ikke systematisk nok i innhentingen og bruken av informasjon om resultater av den norske klima- og skogsatsingen

  • Klima- og miljødepartementet har utarbeidet et rammeverk for måling av framdrift mot milepæler og mål.
  • Lite systematikk i innhenting og analyse av data svekker likevel departementets grunnlag for styring og lærdom fra utprøvingen av REDD+.

Departementenes oppfølging av risiko for misligheter er ikke god nok

  • Mangelfulle partnervurderinger før inngåelse av avtale.
  • Manglende reaksjon når det er igangsatt etterforskning av samarbeids-partnere for mulige økonomiske misligheter.
  • Forvaltningen har ikke etterlevd egne retningslinjer og har med dette tatt unødig risiko for tap og misbruk av norske midler. 

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet å

  • videreutvikle tiltak for å håndtere behovet for varige resultater i REDD+ gjennom arbeidet inn mot FNs klimakonvensjon og i de bilaterale samarbeidene
  • styrke departementets informasjonsgrunnlag om ivaretakelsen av sosiale og miljømessige sikringsmekanismer ved betalinger for resultater
  • styrke oppfølgingen av det norske bidraget til REDD+ gjennom systematisk innhenting og behandling av informasjon om framdrift og resultater i den norske klima- og skogsatsingen
  • sørge for ansvarlig og aktiv oppfølging av risiko og bruk av reaksjoner ved avvik og varsler om mulige økonomiske misligheter

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Opptak og lagring av karbon i skog vurderes som avgjørende for å nå klimamålene. Det er da særlig viktig å bevare tropisk skog i utviklingsland. I det internasjonale arbeidet med dette, kalt REDD+, har Norge bidratt aktivt med finansiering og i forhandlinger. REDD+ står for Reducing emissions from deforestation and forest degradation and the role of conservation, sustainable management of forests and enhancement of forest carbon stocks in developing countries.
I 2008–2017 bevilget Stortinget 23,5 milliarder kroner til satsingen, som er Norges største internasjonale klimasatsing. Midlene er i all hovedsak kanalisert til bilaterale og multilaterale samarbeidspartnere i tillegg til sivilsamfunnsorganisasjoner. Brasil har mottatt mest midler.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere Norges innsats for å etablere et effektivt virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.

Følg saken videre på stortinget.no

Kategorier: Miljø

Spørsmål?

Bilde av Therese Johnsen

Therese Johnsen

Ekspedisjonssjef

911 52 826

therese.johnsen@riksrevisjonen.no

Stein Morch

Pressekontakt

950 29 904

Stein.Morch@riksrevisjonen.no