Dokument 3:6 (2018–2019) / Offentliggjort 15.01.2019 Undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet

Funn og anbefalinger

Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet 

• Regelverksavvik og pålegg følges i flere tilfeller ikke opp av selskapene. Det byr på utfordringer for den tillitsbaserte modellen for oppfølging av petroleumsvirksomheten.
• Det er alvorlig at Petroleumstilsynets tilsynspraksis i liten grad har hatt ønsket effekt.
• Petroleumstilsynets tilsynsmetodikk bidrar ikke godt nok til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer.
• Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
• Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.

Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte

Men i mange tilfeller er oppfølgingen ikke godt nok dokumentert, selv om prosedyren er fulgt. Konsekvensen er at den offisielle informasjonen om saksbehandlingen ikke er fullstendig.

Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig

• Petroleumstilsynet utviste for stor tillit til at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk.
• Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ikke verifiserte at de utfordringene som hadde fulgt Goliat-prosjektet var utbedret før de ga samtykke. 

Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petroleumstilsynets effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte 

• Det er kritikkverdig at de ikke har sikret seg god nok informasjon om effekten av Petroleumstilsynets arbeid. 
• Det er kritikkverdig at departementet har brukt så lang tid på å definere mål for Petroleumstilsynets ansvar for IKT-sikkerhet, og i for liten grad har fulgt opp hvordan tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet. 

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og sosialdepartementet

• sikrer at Petroleumstilsynet i større grad gjennomfører risikobaserte kontroller av at regelverksavvik utbedres og at pålegg etterleves 
• sikrer at Petroleumstilsynet tar i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor selskapene der dette er påkrevd, og trapper opp bruken av strengere reaksjonsmidler etter behov 
• utvikler en mer relevant måte å måle resultater og effekter av tilsynets virksomhet som dekker behovet for styringsinformasjon 
• sørger for at Petroleumstilsynet følger opp IKT-sikkerhet i petroleumsvirksomheten på en bedre måte

Bakgrunn og mål 

Petroleumsvirksomhet innebærer risiko for ulykker som kan få store konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Virksomheten skal derfor foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk. Et sentralt mål er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Petroleumstilsynets tilsynspraksis sikrer helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden fra 2013–2017, og består blant annet av dybdestudier av Petroleumstilsynets oppfølging av produksjonsinnretningen Goliat, hendelsen på boreinnretningen Songa Endurance høsten 2016, hendelsene på Mongstad landanlegg i 2014 og 2016, og Nyhamna landanlegg.

Denne saken er ferdigbehandlet av Stortinget

Saken ble behandlet i Stortinget 19. juni 2019. Stortinget vedtok å gi oss et oppdrag om å gjennomføre en undersøkelse av Alexander L. Kielland-ulykken.

Les mer på stortinget.no