Dokument 3:9 (2022–2023) / Offentliggjort Sjøfartsdirektoratets arbeid med å fremme gode arbeids- og levevilkår til sjøs
Antall ulykker til sjøs har økt. Menneskelige faktorer blir rapportert som direkte årsak til mange av ulykkene med næringsfartøy. Vår undersøkelse viser at Sjøfartsdirektoratets tilsyn ikke er godt nok tilpasset for å avdekke dårlige arbeids- og levevilkår.
- (PDF, 4,17 MB) Last ned fullversjon
Kort bakgrunn
- Ansvaret for god sikkerhetsstyring og tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse ligger hos rederi og skipsfører.
- Myndighetene har ansvar for å sikre at næringsaktørene etterlever krav til sjøsikkerhet og arbeids- og levevilkår, og for å utvikle et regelverk som støtter dette.
- Sammenlignet med andre næringer, har sjøfart og fiskeri den høyeste frekvensen av dødsfall.
Overordnet vurdering: Ikke tilfredsstillende
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
- Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksomhet er ikke tilstrekkelig tilpasset til å avdekke utfordringene med sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår.
- Nærings- og fiskeridepartementet har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp forventningene som det har stilt til direktoratet om å fremme gode arbeids- og levevilkår for å forebygge ulykker til sjøs.
Konklusjoner
- Antallet ulykker til sjøs økte i perioden 2011–2021.
- Flertallet av ulykkene var mindre alvorlige og hadde et begrenset skadeomfang. Samtidig var det en økning i antall skadde og sykemeldte i perioden.
- I perioden 2011–2021 omkom 107 personer og 2 714 ble skadd til sjøs. 62 av de omkomne var sjøfolk på fiskefartøy, 35 på lasteskip og 10 på passasjerskip.
- Sjøen som arbeidsplass er en mer ulykkesutsatt arbeidsplass enn de landbaserte, og sjøfart har vesentlig høyere frekvens av dødsfall.
- Fire prosent av ulykkene i perioden var alvorlige eller svært alvorlige, mens de øvrige ulykkene hadde mindre eller ikke noe skadeomfang.
Ulykker og nestenulykker til sjøs, 2011–2021:
Antall ulykker og nestenulykker per år. 2011– 2021
Kilde: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
Antall registrerte ulykker fordelt på fartøygrupper. 2011–2021
Kilde: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
Skipsulykker og arbeids- og personulykker fordelt på ulykkestyper, 2011 og 2021:
Skipsulykker etter type, 2011 og 2021
Kilde: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
Arbeids-/personulykker etter type, 2011 og 2021
Kilde: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
- Menneskelige faktorer spiller en sentral rolle som årsaksforklaring til ulykker til sjøs.
- Sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår har en tydelig innvirkning på mange av ulykkene hvor den menneskelige faktoren er sentral.
- 55 prosent av de registrerte direkte årsakene bak ulykker i perioden 2011–2021 skyldtes menneskelige faktorer, mens 31 prosent skyldtes tekniske forhold og resten skyldtes ytre forhold som vær og vind.
- De hyppigste årsakene innen menneskelige faktorer i perioden var feilvurderinger, feilhandling/-navigering, uoppmerksomhet og andre forhold/handlinger.
- Mangelfull rapportering på ulykker og nestenulykker gjør at Sjøfartsdirektoratet ikke har god nok oversikt over bakenforliggende årsaker til ulykker.
- Et flertall av sjøfolk og fiskere trives på jobb og mener at sikkerheten i egen arbeidssituasjon er god.
- En del oppgir at sentrale forhold ved arbeids- og levevilkår er en utfordring, blant annet utilstrekkelig bemanning sett i forhold til arbeidsoppgaver, utilstrekkelig hvile og arbeidspress om bord.
- 33 prosent anser skift-/vaktordning som belastende.
- 31 prosent svarer at det ikke flere i besetningen enn sikkerhetsbemanning.
- 31 prosent føler seg presset til å fortsette arbeidet, selv om sikkerheten er truet.
- 29 prosent svarer at de bryter hviletidsbestemmelsene ved å jevnlig arbeider mer enn 14 timer i løpet av et døgn.
- 28 prosent svarer at rederiet ikke gir mulighet for tilleggsbemanning ved behov.
- 24 prosent svarer at de ikke opplever bemanningen om bord som tilstrekkelig til at sikkerheten ivaretas.
- 23 prosent svarer at de ikke får tilstrekkelig søvn og hvile om bord.
- Utfordringene som en del sjøfolk og fiskere oppgir med arbeids- og levevilkår, har en reell innflytelse på deres opplevelse av sikkerheten i egen arbeidssituasjon.
- Sjøfartsdirektoratet utnytter ikke handlingsrommet til å gjennomføre risikobaserte tilsyn.
- Sjøfartsdirektoratets tilsynsmetodikk er ikke tilstrekkelig egnet til å avdekke underliggende arbeids- og levevilkårsforhold.
- Sjøfartsdirektoratet har utstrakt dialog med næringen gjennom regelmessige møter med representanter for de største interesseorganisasjonene og gjennom etablerte samarbeidsfora.
- Diskusjoner i to råd ble sjelden fulgt opp av myndighetene med konkrete beslutninger. De to rådene ble i slutten av 2021 slått sammen til ett felles faglig forum, Maritimt samarbeidsforum.
- Departementet har hatt dialog med Sjøfartsdirektoratet gjennom etatsstyringen om utviklingen i ulykkesstatistikken.
- De blir orientert om direktoratets arbeid med risikobasert tilsyn og med tilsyn på arbeids- og levevilkår.
- Sjøfolk og fiskere oppgir at arbeids- og levevilkår påvirker sikkerheten negativt. Departementet har likevel ikke satt i verk ekstra tiltak eller eksterne evalueringer for å sikre at direktoratet har det handlingsrommet som er nødvendig for å avdekke dårlige arbeids- og levevilkår og å gjennomføre tilsyn på en effektiv måte.
Anbefalinger
Vi anbefaler Nærings- og fiskeridepartementet å sørge for at Sjøfartsdirektoratet
- utvikler tilsynsmetodikken for i større grad å avdekke utfordringer ved sjøfolks arbeids- og levevilkår, og i denne sammenheng vurderer å hente inspirasjon fra andre tilsynsmyndigheter
- utreder bakenforliggende årsaker til ulykker og nestenulykker i større grad som del av overvåkingen av risikobildet, og jobber for at næringen forbedrer innrapporteringen av disse
- fortsetter å videreutvikle og implementere mer avanserte risikomodeller for å rette innsatsen mot områdene der effekten er størst
Vi anbefaler departementet å
- fortsette å følge opp den negative utviklingen i ulykker med direktoratet
- følge opp at Sjøfartsdirektoratet jobber aktivt med å videreutvikle virkemidlene for å fremme gode arbeids- og levevilkår for alle sjøfolk, og innhente relevant informasjon for oppfølging av dette arbeidet