Rapportert i Dokument 3:2 (2023─2024) / Offentliggjort 23.11.2023 Statens eierutøvelse ved valg av styrer i heleide selskap

I perioden 2019–2022 er 87 av 237 styremedlemmer skiftet ut. Det er store forskjeller i hvordan departementene dokumenterer og vurderer innspill til kandidater fra sin egen politiske ledelse – og spesielt i tilfeller der det er kommet forslag til kandidater fra andre statsråder eller partiledere.

I enkelte tilfeller har også tidligere statsråder blitt valgt som styremedlemmer relativt kort tid etter at de gikk av. Kandidater foreslått av politikere spilles ofte inn relativt sent i prosessen og blir også ofte valgt inn i styret, selv om vurderingene av om de ivaretar behovene i kompetansebeskrivelsene, ikke er like godt dokumentert som for eksempel for kandidater som har blitt foreslått av eksterne rekrutteringsrådgivere.

I tilfeller der tidligere politikere har blitt valgt som styremedlemmer, har det i liten grad vært mulig å spore i dokumentasjonen hvem som har foreslått vedkommende, og om det har blitt gjort habilitetsvurderinger.

Resultater av intervjuer og referansesjekker går i liten grad frem av dokumentasjonen vi har mottatt fra departementene, og er dermed ikke etterprøvbart.

Innspill om styrekandidater

• Beslutningsgrunnlaget har vært godt dokumentert av åtte av elleve departementer.
• Dokumentasjonen av beslutningsgrunnlaget har vært lite detaljert for Simula AS og Unis AS (Kunnskapsdepartementet)
• Dokumentasjonen har vært ufullstendig for Norsk Helsenett SF (Helse- og omsorgsdepartementet) og Norsk Tipping AS (Kultur- og likestillingsdepartementet).

CV-ene til de nye styremedlemmene

• Det har ikke vært mulig å etterprøve at CV-ene har vært en del av departementenes beslutningsgrunnlag for styrevalgene i Norsk Helsenett SF, Unis AS og Statnett SF (Olje- og energidepartementet).
• Det har delvis vært mulig å etterprøve at CV-ene har vært en del av departementenes beslutningsgrunnlag for styrevalgene i Enova SF (Klima- og miljødepartementet), Simula AS, Space Norway AS (Nærings- og fiskeridepartementet) og Operaen AS, Nationaltheatret AS og Norsk Tipping AS (alle tre Kultur- og likestillingsdepartementet)

Tilrådinger og innstillinger av styrekandidater til eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet

Beslutningsgrunnlaget har vært

• godt dokumentert for 50 prosent av selskapene under Kultur- og likestillingsdepartementet
• lite detaljert dokumentert for begge selskapene under Kunnskapsdepartementet
• ufullstendig dokumentert for alle selskapene under Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Utenriksdepartementet og Avinor AS og Bane NOR SF (begge Samferdselsdepartementet).

Beslutningsgrunnlaget har ikke vært dokumentert for Norske tog AS og Nye Veier AS under Samferdselsdepartementet.

Alle styrer og styremedlemmer skal vurderes årlig, uavhengig av om de står på valg. Departementene skal evaluere og vurdere selskapenes styrer og utarbeide kompetansebeskrivelser. Kompetansebeskrivelsene skal inneholde vurderinger av styrets kompetanse og behovet for å endre styresammensetningen.

• Alle departementene utarbeider kompetansebeskrivelser. Noen departementer utarbeider kompetansebeskrivelser årlig, mens andre bare gjør det de årene selskapene har styremedlemmer på valg.
• Det varierer mellom departementene hvor godt de dokumenterer vurderingen av behovet for å endre styresammensetningen.
• Olje- og energidepartementets kompetansebeskrivelser inneholder i hovedsak en oppramsing av styremedlemmenes erfaring og lite vurderinger av deres bidrag i styrene.
• Mye av dokumentasjonen fra Utenriksdepartementet er enten feildatert eller uten datering, eller den består av e-postkorrespondanse internt i departementet eller med en ekstern rekrutteringsrådgiver.
• Klima- og miljødepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet har kun gjort årlige vurderinger av halvparten av selskapenes styrer.
• Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har for alle sine selskap kun dokumentert vurderinger for de årene styremedlemmer har stått på valg. Dokumentasjonen for disse årene fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er i hovedsak ufullstendig.

• Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidet prosess- og metodikkveiledning, iverksatt en rekke opplæringstiltak og yter løpende bistand.
• Kompetansematrisen de har utarbeidet, er et godt og effektivt verktøy for å vurdere og dokumentere styrets kompetanse på en strukturert og systematisk måte.
• Likevel viser undersøkelsen at det bare er eierskapsavdelingen selv som har benyttet matrisen til å vurdere og dokumentere styrenes kompetanse.

• 25,3 prosent av styremedlemmene har dokumentert bransjerelatert erfaring.
• 4,6 prosent har dokumentert erfaring fra området samfunnsansvar/bærekraft.
• Det er relativt lite mangfold i styremedlemmenes utdanningsbakgrunn.
• Departementene har ivaretatt lovkravene om kjønnssammensetning i styrene til samtlige av de 30 heleide selskapene.
• Gjennomsnittsalderen til styremedlemmene var 56 år for kvinner og 58 år for menn.
• 2,2 prosent er under 40 år.
• 4,5 prosent er over 70 år.
• 93 prosent er mellom 40 og 70 år, og av disse er 55 prosent mellom 50 og 60 år.
• De aller fleste styremedlemmene har bostedsadresse i de største byene i Norge.
• Med unntak av Kultur- og likestillingsdepartementet, har departementene i liten grad forsøkt å rekruttere styremedlemmer med ulik kulturell bakgrunn.
• 10 av 131 personer oppga at de enten hadde minoritetsbakgrunn, innvandrerbakgrunn eller ikke-norsk bakgrunn. Fem av dem var styremedlemmer i selskap under Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Alle departementene tar opp kapasitet, tidsbruk, antall årlige styremøter i selskapene og forventning om at styremedlemmene er godt forberedt og deltar på styremøtene med styrekandidatene.
• Enkelte departementer har vært opptatt av at samme person ikke bør ha styreverv i flere enn to statlige selskaper samtidig.
• Nærings- og fiskeridepartementet har ikke gitt noen sentrale føringer for hvor mange styrelederverv og/eller styremedlemsverv styremedlemmene maksimalt bør ha samtidig i andre selskaper.
• Hvor mange styrelederverv de enkelte styremedlemmene har hatt i tillegg i perioden 2019–2022 har bare vært tilgjengelig i dokumentasjonen for 87 av 234. Av dem har 85 prosent av styrelederne ett eller flere andre styrelederverv, mens 48 prosent av styremedlemmene har ett eller flere andre styrelederverv.
• 24 prosent av styrelederne og 26 prosent av styremedlemmene er også daglig leder eller konsernsjef i et selskap.

• Flere av selskapenes styrer har ikke et samlet kompetansenivå som samsvarer med hvor viktig kompetanseområdene vurderes å være ut fra selskapenes egenart.
• I noen selskaper har styret mindre egenvurdert samlet kompetanse på områder som er vurdert som veldig viktige av styret og daglig leder ut fra selskapets egenart.
• Styrene i selskapene som tilhører samme sektor, eller som driver likeartet virksomhet, har ulik grad av kompetanse på områdene som styrene og de daglige lederne har fremhevet som de viktigste. Bakgrunnen for disse forskjellene i er ikke sporbar i dokumentasjonen vi har mottatt fra departementene om styrevalgprosessene i 2021 og 2022.
• Departementene har dokumentert at det er behov for å styrke flere ulike kompetanseområder i styret ved styrevalgene.
• Flere daglige ledere og styreledere opplever at styrenes kompetanse ikke har blitt styrket på områdene som kommer frem i kompetansebeskrivelsen, ved valg av nye medlemmer.
• Det er langt på vei samsvar mellom departementenes dokumentasjon og styrenes egenvurderte kompetanse på finans/økonomi, relevant bransjekompetanse og ledererfaring.
• Det er lite samsvar mellom dokumentert og egenvurdert kompetanse på strategi/omstilling, risikostyring og samfunnsansvar/bærekraft.
• Når det gjelder jus, er det lite sprik mellom dokumentert og egenvurdert kompetanse, men jus er samtidig det kompetanseområdet hvor det foreligger minst dokumentasjon, og hvor færrest har vurdert sin egen kompetanse.