Dokument 3:8 (2024-2025) / Offentliggjort Statlige virksomheters leieavtaler for lokaler i markedet
Mange gjør feil og det er uklart hva statlige virksomheter har lov til når de inngår husleieavtaler. Over tid har det utviklet seg en gråsone. Ni prosent av leieforholdene Riksrevisjonen har undersøkt, inneholder avtaler som ligner på lån.
-
(PDF, 3,69 MB)
Last ned rapporten
-
(PDF, 3,69 MB)
Les riksrevisors presentasjon
-
(Video fra 10.04.2025)
Se riksrevisors presentasjon av undersøkelsen
- Statlige virksomheter kan leie lokaler og nødvendig kontorutstyr til vanlig drift, men det er forbudt i Grunnloven å ta opp lån uten særskilt samtykke fra Stortinget.
- NSM-saken viste at det er risiko for at statlige virksomheter kan gjøre feil når de inngår store leieavtaler.
- I 2023 brukte staten 17,3 milliarder kroner på å leie lokaler. Mest penger – 11,9 milliarder – gikk til å leie lokaler i markedet.
- Vi har sett nærmere på 174 leieforhold fra 88 ulike statlige virksomheter. Samlet kontraktsverdi for avtalene er på 45,2 milliarder kroner.
- Vi har ikke sett på Forsvarets lokaler. De forvaltes av Forsvarsbygg etter et eget regelverk.
Overordnet vurdering
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at
- flere statlige virksomheter har inngått avtaler om leie av lokaler som ikke er i henhold til gjeldende regelverk
- departementene ikke har hatt tilstrekkelig styring og kontroll av at underliggende virksomheter følger rutinene som er etablert for å sikre at regelverket blir fulgt
- Medietilsynet har inngått en låneavtale i strid med regelverket.
Konklusjoner
Flere statlige virksomheter har inngått avtaler om leie av lokaler som ikke er i henhold til gjeldende regelverk
- Dagens regelverk setter ikke klare rammer for hvilke driftsutgifter som kan dekkes gjennom fremtidig husleie.
- Én virksomhet (Medietilsynet) har inngått avtale om lån. Det er i strid med kravene i Grunnloven.
- Av de undersøkte leieforholdene har 9 prosent avtaler med lånelignende vilkår. Avtalene sier ikke eksplisitt at staten har tatt opp lån, men inneholder betingelser om nedbetaling, betaling av avdrag eller begreper som byggelån og annuitet.
- Av de undersøkte leieforholdene har 23 prosent avtaler med investeringsleie. Dagens regelverk tillater investeringsleie, men det er kostbart over tid.
- To virksomheter har kontraktsforpliktelser som krever ekstra bevilgninger i avtaleperioden.
Departementene har ikke hatt tilstrekkelig styring og kontroll
- Departementene følger i varierende grad opp at underliggende virksomheter benytter Statsbyggs rådgivningstjeneste.
- Departementene har i liten grad fulgt opp at aktuelle saker blir lagt frem for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
- Departementene har kun i begrenset omfang tatt ansvar for aktiv porteføljestyring av leide lokaler.
- Det er ikke krav om å utarbeide oversikter over fremtidige leieforpliktelser i staten.
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler at
- departementene sikrer at underliggende virksomheter inngår avtaler om leie av lokaler i tråd med gjeldende regelverk
- Finansdepartementet klargjør hva som kan dekkes over husleie
- det stilles krav til at fremtidige leieforpliktelser skal fremgå av regnskapene.
Ferdig behandlet av Stortinget
Les mer på stortinget.noSpørsmål?
