Hopp til hovedinnhold
Overskrift logo - Riksrevisionjonen sirkelmønster
Overskrift logo - Riksrevisionjonen sirkelmønster

Dokument 3:5 (2025−2026) / Offentliggjort Navs innsats for å forhindre frafall fra arbeidslivet

Nav har ikke lyktes med å få ned frafallet fra arbeidslivet. Stadig flere faller utenfor, og både sykefraværet og andelen som får helserelaterte ytelser øker.

Kort bakgrunn

  • Det er et mål at flere skal i arbeid og aktivitet, og færre på stønad.
  • Myndighetene har satt i gang en rekke tiltak for å redusere frafallet fra arbeidslivet. IA-avtalen er ett av dem.
  • Mange mennesker opplever at helseplager, manglende tilrettelegging eller andre barrierer gjør det vanskelig å delta i arbeid over tid.
  • I Norge henger frafall fra arbeidslivet i stor grad sammen med et høyt mottak av helserelaterte ytelser.

Overordnet vurdering

Høy sysselsetting er avgjørende for å sikre tilgang til arbeidskraft og skatteinntekter som gjør det mulig å opprettholde velferdsordningene. I dag utgjør utgiftene til helserelaterte ytelser 12,5 prosent av statsbudsjettet.

I de senere årene har andelen av den yrkesaktive befolkningen som har falt ut av arbeidslivet økt. Det har også vært en økning i andelen mottakere av helserelaterte ytelser. Målene om å redusere frafallet fra arbeidslivet og redusere sykefraværet er ikke nådd.

Undersøkelsen viser at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke sikrer at Nav har god nok oppfølging av sykmeldte og mottakere av AAP. Det er vesentlige mangler i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling ved innvilgelse av alle de helserelaterte ytelsene – både sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

  • Ikke tilfredsstillende
  • Kritikkverdig
  • Sterkt kritikkverdig

Dette er kritikkverdig.

Konklusjoner

  • Målet om å redusere frafallet fra arbeidslivet er ikke nådd.
  • Andelen som mottok helserelaterte ytelser, har økt siden 2019.
  • Det kan stilles spørsmål ved om Arbeids- og velferdsetaten i tilstrekkelig grad kontrollerer folketrygdlovens vilkår for rett til sykepenger.
  • Sykmeldte får for lite oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
  • Behandlingen av AAP-søknader varierer mellom Nav-kontor og har blitt mindre streng siden 2018.
  • Mange AAP-mottakere deltar ikke i arbeidsmarkedstiltak.
  • Arbeids- og velferdsetaten har ikke alltid god nok informasjon om arbeidsevnen til søkere av uføretrygd.
  • Rammene for jobben som fastlege gjør det krevende å ivareta portvokterrollen for folketrygden.

Anbefalinger

Vi anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • forsterker arbeidet med å legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan identifisere hvilke brukere som har behov for sykefraværsoppfølging
  • påser at Arbeids- og velferdsetaten systematisk fanger opp og håndterer svakheter knyttet til automatiseringen av saksbehandlingen for sykepenger
  • sørger for bedre informasjonsutveksling og samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten, arbeidsgivere og fastlegene i sykefraværsoppfølgingen
  • i samarbeid med helsemyndighetene, understreker lovens intensjon om bruk av gradert sykemelding

Vi anbefaler også at departementet

  • sikret at AAP i større grad blir en aktiv arbeidsrettet ytelse, slik at mottakernes arbeidsevne avklares
  • forsterker arbeidet med å heve kvaliteten i søknadsbehandlingen for helserelaterte ytelser, for å bedre likebehandlingen av søknader og sikre at folk får riktig ytelse
  • sørger for hensiktsmessig bruk av rådgivende leger i Arbeids- og velferdsetaten, slik at deres medisinske kompetanse styrker kvaliteten i vedtaksprosessene og oppfølgingen av mottakere av helserelaterte ytelser
  • utreder fastlegenes portvokterrolle for folketrygden

Til behandling i Stortinget

Vi leverte undersøkelsen til Stortinget 24. november.

Følg saken videre på stortinget.no
Kategorier: Arbeidsliv

Spørsmål?

Bilde av Siri Bentserud Wingerei

Siri Bentserud Wingerei

Kommunikasjonssjef

990 39 479 sbw@riksrevisjonen.no
Bilde av Annette Gohn-Hellum

Annette Gohn-Hellum

Ekspedisjonssjef

911 97 817 ago@riksrevisjonen.no